Viswanathan Anand ler hjertelig.
Det er dagen før sjakk-VM, og 44-åringen står ved frokostbuffeten på luksushotellet i Sotsji og konverserer med kona Aruna og en gammel bekjent. Spredt rundt i rommet sitter helt vanlige turister, familien Carlsen, noen sjakkpamper og en og annen norsk journalist.
Anand får stå i fred mellom den ferske juicen og kaffemaskinen og snakke om gamle bragder.
Noen timer senere er det Magnus Carlsen som er ute i offentlighet, når han spiller basketball med treneren, faren, manageren og deler av norsk presse. En fotograf fra Aftenposten tar noen bilder, men bortsett fra det får fenomenet fra Lommedalen være i fred - midt på fellesområdet ved siden av svømmebassenget.
For de som var med til VM i India i fjor er det surrealistisk. Nesten like surrealistisk som at Vishy Anand greide å komme seg tilbake fra en psykologisk umulig situasjon og vinne mot Magnus Carlsen på tirsdag.
– Det er mye, mye stillere her. Hovedforskjellen er at det er fryktelig mye færre indere, sier Dirk Jan ten Geuzendam, redaktøren i New in Chess.
«Carlsen! Carlsen! Carlsen!»
Sjakk-VM i India i fjor var nemlig et kakofoni uten like.
Hver gang noen av spillerne forlot hotellrommet, ble de nærmest angrepet av flere titalls indiske journalister – som gjerne ropte «Carlsen! Carlsen! Carlsen!». Hvis Carlsen forsvant, ropte de «Manager! Manager! Manager!». Og hvis manager Espen Agdestein forsvant, gikk de over til å rope «Father! Father! Father!» etter Henrik Carlsen.
De få gangene Magnus Carlsen sa seg villig til å svare på et par spørsmål fra pressen, stimlet hundrevis av journalister seg rundt ham.
– Jeg hadde en viss dødsangst, innrømmet Carlsen etter en av de heftigste seansene.
NRK-reporter Ole Rolfsrud intervjuet Carlsen etter VM-seieren, og ble plutselig midtpunktet i en malstrøm av kropper og kameraer.
– Det er min klart rareste presseopplevelse i mine ni år i NRK. Å stå sammen med Magnus Carlsen midt i kverna av indiske blodhunder, det var helt psycho. Helt sykt, sa Rolfsrud rett etter kaoset hadde lagt seg.
Sjekk den bisarre forskjellen mellom Chennai og Sotsji her:
– Vishy led i Chennai
Dødsangst eller ikke - Carlsen hadde egentlig ikke så mye imot alt oppstyret.
– Jeg tror Magnus liker litt sirkus. Han liker å bli kastet fram og tilbake av sikkerhetsvakter. Det viser at mange er interessert i det han driver med, sier Dirk Jan ten Geuzendam, verdens kanskje mest erfarne sjakkjournalist.
Med Viswanathan Anand er det noe helt annet.
– Det finnes en teori om at alt oppstyret ble for mye for Anand i fjor. Det kan godt stemme at han ikke følte seg helt komfortabel, sier ten Geuzendam.
Det samme mener Leontxo Garcia, mangeårig sjakkjournalist i El Pais.
– Jeg var i Chennai i fjor og så det voldsomme presset mot Vishy, spesielt fra indiske medier. Han led, sier Garcia på sitt gebrokne spansk-engelsk.
En inder som ikke liker oppstyr
Viswanathan Anand har nemlig aldri likt bråk, show og medier. Alle som har intervjuet ham, vet hva man får: Unnvikende, forsiktige svar. Anand unngår konflikt for alt det er verdt, og har på nærmest utrolig vis greid å holde seg unna sjakkpolitikk og kontroverser gjennom hele karrieren.
Kjennere har nesten aldri sett ham miste fatningen. Det ene unntaket: VM i Chennai. En norsk reporter spurte den gamle mesteren hvordan han skulle reise seg etter et tap. Anand svarte som vanlig kort og avvæpnende, og reporteren ba ham utdype. Det skulle han tydeligvis ikke ha gjort, for Anand svarte med en pisk av en kommentar:
– Forstår du ikke engelsk?
Paul Aniek i Hindustan Times forklarer:
– Vishy har aldri likt medieoppmerksomheten hjemme i India, sier den indiske journalisten.
– Det samme skjedde helt tilbake i 1994, da han spilte kandidatturneringen i Sanghi Nagar, også det i India. Han ledet tidlig, men sviktet under presset og tapte tre partier på rad. Han liker nok dette mye bedre, sier den Aniek.
Spøkelsesbyen
Sotsji er nemlig så annerledes at det føles uvirkelig. Og ikke bare inne på hotellet.
Området Adler, hvor partiene spilles, ligger like ved Olympic Village. Her ble det bygget enorme blokker til vinter-OL, men etter lekene bor det nesten ingen i de mange tusen leilighetene.
Gatene utenfor hotellet er tomme nesten hele døgnet. Et av hotellene har en fullstendig berg- og dalbanepark i bakhagen, men de fleste vognene kjører rundt uten mennesker.
I spillelokalet er det noe som mangler: De indiske journalistene. Paul Aniek fra Hindustan Times er faktisk den eneste indiske journalisten i hele det 158.000 kvadratmeter store pressesenteret.
– Interessen er stor der hjemme, tror jeg. Det sjokkerer meg at jeg er den eneste indiske journalisten her, sier Aniek.
– Nå bare gjetter jeg. Men det handler vel om at det er harde tider for mediebransjen i India, sier han til NRK.
På pressekonferansene etter partiene er det ikke lenger kamp om mikrofonen. Norske journalister kan omtrent stille så mange spørsmål de vil, for det er knapt noen andre der.
Perfekt for Viswanathan Anand.
– Anand har nok en lettere situasjon nå enn i VM-kampen på hjemmebane. Han var preget av stundens alvor, sier NRK-kommentator Torstein Bae.
– Her i Russland er han veldig i sitt rette element. Russerne vet å sette pris på sjakklegender, sier Dirk Jan ten Geuzendam.
Tigeren som aldri kom tilbake
Det er 15. november 2013, og Magnus Carlsen har akkurat vunnet sitt første parti mot Vishy Anand i Chennai. Anand blir med én gang bombardert med kritiske spørsmål fra både indiske og internasjonale journalister. Han taper igjen neste dag, og tar aldri tilbake initiativet.
– Hele Chennai-opplegget ble et mareritt for Anand, sier internasjonal mester Atle Grønn.
Nesten nøyaktig et år senere, en uke inn i Sotsji-VM, havner Anand i samme situasjon. Han taper mot Magnus Carlsen, og spøkelsene fra året før gjør situasjonen enda verre. Ekspertene spår full krise. Blir det tidenes mest suverene VM-nederlag?
To dager senere sitter Vishy Anand og gliser i den glisne pressekonferansesalen og får spørsmål om «Tigeren fra Madras er tilbake».
Han svarer som vanlig avvæpnende, men smilet avslører ham - seieren mot Magnus Carlsen i det tredje partiet betydde mye.
Hva hadde forandret seg, slik at han kunne komme tilbake denne gangen?
– Ærlig talt vet jeg ikke. Jeg er åpenbart glad for hvordan det gikk i dag. Hovedpoenget er vel at jeg hadde en god plan jeg kunne bruke på brettet, og utifra det spilte jeg rimelig godt, sier Viswanathan Anand til NRK.
Var altså det eneste som skulle til at han fant en smart åpningsvariant? Det tror ikke sjakkjournalistene noe på.
– Sjakk er et psykologisk spill, sier Leontxo Garcia.
Og gliser utover det halvtomme, svære pressesenteret i Sotsji - med bare én indisk journalist.