Rikke (26): – Jeg har sett jenter gå gråtende av banen

– Hvem ved sine fulle fem fortsetter som skøyteløper når man ser at man ikke blir jobbet for, men heller imot? spør skøyteløper Rikke Jeppsson.

26-åring sikter til det hun mener er Norges Skøyteforbunds manglende satsing på kvinnelige skøyteløpere.

Etter noen sesonger i sjiktet rett bak Hege Bøkko og Ida Njåtun, har hun gått sin egen vei. Hun har flyttet fra kjæreste og familie i Norge til Calgary i Canada. Rett og slett fordi hun mener det er umulig å lykkes under regimet til Norges Skøyteforbund.

– Jeg innså at det å trene for meg selv i all slags vær på Valle Hovin med pappa på sidelinjen, ikke kom til å føre med seg de resultatene jeg har lyst til å oppnå, sier Jeppsson.

– Hadde jeg ikke vært kjempesta, eller hatt mine egne folk i ryggen som har tro på meg, hadde jeg gitt meg for lengst, skriver hun i et innlegg på Facebook.

«Rævkjørt»

Uttalelsen kommer i kjølvannet av at skøytetrener Hans Trygve Kristiansen i forrige uke gikk ut i VG og kritiserte forbundets kvinnesatsing. Han mente det over tid har vært altfor dårlig satsing på kvinnelige skøyteløpere, og brukte betegnelsen «rævkjørt».

– Den beskrivelsen kan jeg skrive under på. Jeg fikk ingen støtte til å komme tilbake etter jeg ble skviset ut i stillhet, skriver Jeppsson.

– Hallmangel ikke hovedgrunnen

Mange har trukket fram flere ishaller som løsningen på problemene i skøytesporten. Jeppsson mener flere skøytehaller er viktig, men at det blir for enkelt å skylde på hallmangel.

26-åringen mener det er en viktigere faktor at det norske systemet ikke tar tilstrekkelig hensyn til forskjellene mellom kvinner og menn.

– Jeg har sett mange jenter gå gråtende av banen på grunn av manglende evne til å kommunisere med trenere, og det ikke å bli forstått i en gruppe med gutter. Begge kjønn kan ha individuelle utfordringer fra dag til dag, men gutter slipper blant annet hormonelle svingninger som kan gjøre det ekstra tøft å gå i gang med en beinhard økt.

Misfornøyd med bruk av kvoteplasser

Hun mener dessuten det er et problem at Norge ofte lar kvoteplasser til verdenscup stå åpne. Hun ønsker at skøyteforbundet sender kvinnelige utøvere for å få erfaring selv om de ikke er sterke nok til å hevde seg i toppen.

– Har folk klart ISU-kravet, må de få delta. Vi må fylle kvotene! La både kvinner og b-løpere få se fruktene av alt de ofrer. Dette føles litt som kvinnekampene før i tiden, og det er litt latterlig at det er på det nivået i dag, legger hun til.

– Det er en negativ sirkel. Satser man ikke på jenter, så slutter jenter, og så kan man si at de ikke er gode nok, sier Jeppsson retorisk.

Trivdes med kvinnelige trenere

Da hun hadde to kvinnelige trenere, Edel Therese Høiseth og Linda Olsen, følte Rikke Jeppssen at de snakket samme språk.

– Det er i så måte logisk å spørre seg hvorfor er det ikke flere kvinnelige trenere, sier Jeppsson.

Edel Therese Høiseth sier i VG at jentene siden 2010 er blitt bedre ivaretatt. Det mener Jeppsson er en sannhet med sterke modifikasjoner.

«Har de? De tre-fire som har vært innenfor, kanskje», skriver Jeppsson på Facebook.

– På rett spor

Hurtigløpskoordinator i NSF Svann-Erik Ødegård er enig i mye av kritikken om hvordan jentesatsingen har vært, men mener forbundet er på rett spor med det såkalte Jenteløftet, som ble satt i verk for fem år siden. Det retter seg mot jenter og gutter opp til 14 år.

– Vi sender flere jenter til forskjellige konkurranser nå enn før, og vi tar hensyn til forskjellene nå vi lager treningsopplegg. Vi ser også resultat, sier Ødegård.

– Men vi mener også at treningsgruppene kan tjene på at både gutter og jenter er med, legger han til.

– Trenger kvalifiseringskrav

– Gjør dere som Rikke Jeppsson foreslår, å fylle alle kvoter og sende så mange jenter som mulig til løpene?

– Ikke uansett kvalitet. Vi mener det ikke er oppbyggelig å seende folk som havner på de nederste plassene bare for å fylle kvotene. Derfor har vi satt kvalifiseringskrav. Men vi prøver å finne konkurranser som passer løperne. Derfor sendte vi for eksempel sju løpere til student-VM i Almaty i vinter, der også Rikke var med, sier Ødegård.

– Har Rikke Jeppsson rett i at det er svært vanskelig å nå helt opp for dem som ligger like under toppnivået?

– Det kan være tøft for dem som ligger like under norsk toppnivå, men jeg mener at jenteløftet også har hjulpet dem.

– Rikke har satset imponerende sterkt på egenhånd, og gjort en kjempejobb. Målsettingen har hele tiden vært å få opp jentene på et høyere nivå. Vi har hatt jenter som Sofie Haugen, Hanne Farestveit, Mari Hemmer og Hanne Haugland på mesterskap, i tillegg til Hege Bøkko og Ida Njåtun. Men vi har hatt mye sykdom som har ødelagt, sier Ødegård.

Han minner også om at jentene bruker mest tid i klubbene sine, og at de og kretsene også har et ansvar for å løfta fram jentene på egne premisser.

– Vi ser at klubbene er veldig flinke til å hjelpe dem fram når de er yngre, men at de sliter mer når de kommer opp på seniornivå, sier NSFs hurtigløpskoordinator.

– Så vi er helt klart klar over problemene Rikke skisserer, og vi mener også at vi de siste årene har gjort noe med det. Og det ønsker vi å fortsette med, sier han.