I 2003 veide Thea 48 kilo. Nå er hun verdens beste kickbokser

• Thea Therese Vingmark Næss er den andre av seks idrettsutøvere som presenteres i NRK-satsingen «Min idrett», en programserie om ukjente nordmenn som er helt i verdenstoppen i sine idretter. Se hele programmet her!
• Thea stilte til nettmøte tirsdag. Les svarene her!

Thea Therese Vingmark Næss ser kanskje ikke så farlig ut. Hun har blondt hår og drømte om å bli sanger da hun var liten.

– Thea er en snill, mild og omtenksom person, sier faren. Det samme sier de fleste rundt henne.

Skinnet kan bedra. For i ringen er Thea en av de tøffeste damene i verden.

– Når jeg entrer ringen, blir jeg bitchen Thea. Da er det kun oppgavene som gjelder. Slå for å treffe, slå godt og slå hardt, sier hun til NRK.

• Mer om Min Idrett: Klatrekongen Magnus (23) kan ta seks pull-ups med én finger

– Godt å treffe så man kjenner det i knokene

I den knalltøffe idrettsgrenen fullkontakt kickboksing er Thea utilnærmelig. Hun har vunnet alt som er mulig å vinne de siste tre årene og er regjerende europa- og verdensmester både for amatører og proffer.

I tillegg vant hun Combat Games, kampsportens svar på OL, i 2010.

– Hele poenget er å få den andre til å føle ubehag. Det høres kanskje brutalt ut, men når man treffer så godt at man kjenner det i knokene, føles det sinnsykt digg, sier Thea, som forteller at hun «elsker å slå russere».

– Magen vrenger seg når jeg ser bildene

Kroppen hennes er gjennomtrent for å i verste fall kunne tåle belastningen av å få juling i seks runder.

Slik har det ikke alltid vært.

Da Thea kom i puberteten, la hun merke til at hun hadde lagt på seg.

– De rundt meg så sikkert ingenting, men jeg som var vant til å alltid være ”fit” fikk litt sjokk, sier hun.

Thea bestemte seg for å gå ned i vekt.

– Det var ikke kritisk, for på en måte visste jeg hva jeg drev med. Jeg hadde nesten bestemt meg for å få en spiseforstyrrelse - jeg skulle bli tynnere uansett hvor tøft det ville være for kroppen.

– Jeg mistet ikke kontrollen, men når fokuset blir så snevert, mister man hele oppfatningen av seg selv og av verden rundt. Når du ser deg selv i speilet, husker du ikke hvordan du så ut før.

– På det minste veide jeg 48 kilo. Jeg var aldri så tynn at det var nødvendig å bli innlagt, men det var lite pent. I dag vrenger det seg i magen når jeg ser bildene av meg selv på den tiden, sier hun.

Begynte å gråte av å miste blyanten

Den fremtidige verdensmesteren i kickboksing greide ikke gå ut og kose seg rundt matbordet med venninner uten å tenke på hvor mye hun og de andre spiste.

Hun merket at hun ikke greide å være like til stede i situasjoner som hun hadde pleid.

I tillegg led hun i perioder av fullstendig mangel på energi og det hun kaller «blyanthumør».

– Samtidig som jeg ikke fikk i meg nok næring, gjorde jeg lekser, trente masse og trente mye feil. Midt oppi leksene kunne jeg miste blyanten på gulvet og begynne å grine fordi jeg egentlig ikke orket å plukke den opp. Du er så skjør, så sliten, sier Thea.

I ettertid har hun merket at hun ikke husker deler av den tiden på videregående skole hvor hun var mest underernært.

– Det er ting som er borte, ting jeg burde ha fått med meg. Jeg kan ikke sette meg inn i følelsen av å være i situasjonene - minnene mangler lukt og følelse fordi jeg var så snevert opptatt av kropp og mat, sier hun.

Satt på rett spor av trenerne

Én dag fikk hun nok. Venner og familie hadde forsøkt å si fra, men vendepunktet kom ikke før trener Daimi Akin krevde at hun måtte gå opp i vekt for å få gå kamp.

– Jeg hadde trent masse og hadde fryktelig lyst, men Daimi sa at jeg måtte få mer muskler. Jeg var fortsatt fornøyd med hvor tynn jeg hadde blitt, men for kickboksing var det ikke ideelt, sier hun.

I dag takker hun idretten og trenerne sine for at hun havnet på rett spor. Tross bruken av vektklasser mener hun vektfokuset i kickboksing er av det positive slaget.

• Les også: Supertreneren Daimi Akin har gjort lille Norge til en kickboksing-stormakt

– Kickboksing var veldig sunt for meg. Sakte, men sikkert ble jeg bedre, og nå spiser jeg som en hest. Jeg tror faktisk jeg spiser mer enn pappa, gliser Thea.

– Kostholdet ble veldig viktig for å få meg på rett spor. Mamma hjalp og støttet meg masse, og jeg ble kjent med kroppen min og hva som var balansert kost for meg, sier hun.

Fra 48 kilo til sterk som en okse

Mange har hatt verre spiseforstyrrelser enn Thea, men de færreste har slått så hardt tilbake.

Nå kan kun et fåtall kvinner matche henne på rå styrke. Ofte må hun slåss mot gutter for å finne noen på samme nivå.

– Det finnes få jenter som er på samme nivå som henne. Vi skulle gjerne hatt flere jenter å sparre med, men det finnes ikke, sier trener Daimi Akin.

Som regel er guttene topptrente kickboksere. Noen ganger er de uvitende deltagere på utdrikningslag.

– Det morsomste er hvis de mister pusten eller får seg en i magen og blir smådårlige, ler Thea.

– Thea slår veldig hardt til å være jente. Treffer hun rent, kan du gå rett i bakken. Hun kan fort gi deg en hjernerystelse som kan gi deg fire til åtte ukers treningskarantene, sier Daimi Akin.

Unik kompetanse

Ved å oppleve menneskekroppen på både sitt svakeste og sitt sterkeste har Thea blitt uvanlig opptatt av å få i seg riktig næring.

– Nå vet jeg hvor utrolig viktig det er å spise balansert. For seks år siden la jeg om kostholdet, og det var da jeg følte jeg virkelig begynte å blomstre som utøver, sier europa- og verdensmesteren.

Til høsten skal hun begynne å studere ernæring.

– Jeg håper å bruke mine erfaringer for å hjelpe andre, sier Thea Therese Vingmark Næss.