Torsdag kommenterte Bach for første gang at Oslo ikke lenger er aktuell søker for OL i 2022. Han kaller beslutningen i hovedsak «politisk», gitt at Norge har en mindretalls- og koalisjonsregjering.
– Vi føler med de norske utøverne og idrettsbevegelsen som var veldig engasjert i søkerprosessen fordi de innså hva slags løft det ville gi idrett og folkeidrett i Norge, sier Bach til nyhetsbyrået Reuters.
- Les også: Idrettspreidenten: – IOC ville ha Norge
- Les også: IOC kritiserer Norges søkerkomité
– Ikke engang en blåveis
Da Oslo trakk sitt kandidatur, ble Den internasjonale olympiske komité (IOC) sittende igjen med to søkere, Kina og Kasakhstan. Oslo var fjerde kandidat som endte med å trekke søknaden etter at Stockholm, Krakow i Polen og Lviv i Ukraina hadde gitt seg.
Bach trekker på skuldrene av påstander om at IOC har fått en real gjennomgang i lys av kritikken som har framkommet den siste tiden.
– Vi har ikke engang fått en blåveis. Vi bør ikke glemme at vi har to kandidater, Beijing og Almaty, som har svært interessante tilbud, sier Bach, som tok over som president i september fjor.
IOC fortsetter nå arbeidet med å redusere kostnadene ved lekene og ved søknadsprosessen. Arbeidet munner ut i reformprogrammet Agenda 2020 som skal vedtas i desember.
Endrer søknadsfilosofi
– Vi ser av søknadene til 2022 at verden er inne i en krise, en finanskrise. Det betyr – og det er jo helt legitimt – at det kommer flere spørsmål fra folket om finansieringen av lekene, sier Bach.
I stedet for at søkerbyene skal tilpasse seg IOCs kriterier, bør vekten nå legges på at lekene skal være en del av byens utvikling.
– Vi vil foreslå å endre filosofien i søknadsprosessen, sier den tyske presidenten. Bærekraft og arven etter OL blir sentralt fremover.
– Tidligere har vi bedt byer om å oppfylle visse krav, men i framtiden vil vi foretrekke å spørre byene om hvordan de selv ser at OL kan passe inn i deres utvikling på lang sikt. Det gjelder sosialt, idrettsmessig, miljømessig og økonomisk, sier han.