– Jeg er ikke redd lenger. Det kan ikke bli verre, sa 38-åringen da han denne uken var i Tyskland for å fortelle sin historie og motta en pris fra en organisasjon som kjemper mot homofobi.
Dincdags dommerkarriere gikk rett oppover så lenge han forble i skapet. Da han kom ut, ble han nektet å dømme videre. Det har vart i fire år, men han saksøker Tyrkias fotballforbund med krav om å få dømme igjen. Han krever også økonomisk kompensasjon.
Saken fortsetter fredag i tyrkisk rett
– Jeg tror jeg kommer til å vinne, og at det vil gjøre det lettere for alle som er i min situasjon. Det er derfor jeg fortsetter å kjempe til min siste pust, sier han.
Respekt
Mandag mottok han «Respektprisen» fra Berlins borgermester Klaus Wowereit, som selv sto fram som homofil for noen år siden.
Dincdags problemer startet da han ble innkalt til militærtjeneste i 2008. Da hadde han vært dommer i Trabzon i over ti år, og avansert helt til nivå to.
– Jeg hadde hørt mye om hvordan homoseksuelle ble behandlet i militæret. Jeg hørte både om voldtekter og selvmord, sa Dincdag, som derfor fortalte legene som undersøkte ham om sin legning.
Resultatet ble uker med undersøkelser på et militærsykehus. Tre måneder senere, i januar 2009, ble Dincdag klassifisert som uegnet for tjeneste på grunn av en «psykoseksuell lidelse».
Deretter ble kontrakten hans med Tyrkias fotballforbund oppsagt. Forbundet avslo å kommentere saken overfor DPA.
Lett som en fugl
I mai 2009 skrev en sportsavis om saken uten å bruke navnet hans. En annen avis som saken brukte initialene og hjemstedet hans. Dermed var hans identitet blåst, og han valgte å stå fram.
Siden har han mistet jobben som programleder i radio. Han har søkt forgjeves på 150 jobber, venner har vendt ham ryggen, og han har mottatt drapstrusler.
Dincdag flyttet fra Trabzon til Istanbul, der han dømmer i en uoffisiell liga, så lenge det varer. Tross all motgangen sier han at han føler seg «lett som en fugl» etter at han sto fram. Han har funnet nye venner og støttes av familien som tidligere ikke var kjent med hans legning.
– I begynnelsen var dette bare mitt problem, men så startet telefonene, e-postmeldingene og brevene å komme, fra andre homoseksuelle tyrkiske dommere, fra idrettsfolk som har samme legning. Da innså jeg at dette ikke bare gjelder meg, sier han.