– Østerrikerne ser ikke særlig fornøyd ut, ler Jacobsen etter å ha sett hoppet som sikret ham seieren i Nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen tirsdag.
Monsterhoppet målte 143 meter - fem meter lengre enn noen andre i konkurransen - og ble avsluttet med et fjellstøtt nedslag.
Onsdag fikk hovedpersonen se sitt eget vinnerhopp for første gang.
Fornøyd med stilkarakterene
Både han og lagkamerat Tom Hilde gjorde store øyne under Jacobsens svev.
– Jeg landet hardt, kommenterer Jacobsen mens han bivåner sitt eget superhopp.
– Det var et «helt greit» hopp, sier Tom Hilde, tydelig imponert over lagkameraten. Hilde hadde forøvrig konkurransens nest lengste hopp i Garmisch-Partenkirchen på 138 meter.
Jacobsens vakre hopp ble belønnet med tre ganger 19,5 i stil. Den vurderingen er Jacobsen enig i.
– Idet du bikker over kulen peker skiene nedover og det går utrolig fort. Jeg vinker litt i lufta, så det er nok et 19,5-hopp, sier Jacobsen.
Gregor Schlierenzauer har blitt nummer to i begge rennene så langt i Hoppuka. Begge gangene er han blitt slått av Anders Jacobsen.
Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters
Ler av østerrikerne
Etter å ha banket samtlige utfordrere, var det bare østerrikske Gregor Schlierenzauer, som ledet etter første omgang, igjen på toppen, men også han kom til kort.
Hønefoss-gutten smiler bredt over ansiktsuttrykket til Schlierenzauer idet poengsummen blir klar, og Jacobsen utropes til vinner.
– De (østerrikerne journ.anm.) er ikke vant med å tape. De vinner stort sett hver gang så da er det sikkert litt vanskelig, sier Jacobsen.
Jacobsen lar seg likevel imponere av Schlierenzauers hopping.
– Se den kraften i satsen. Det er ikke uten grunn han har vunnet 43. verdenscupsseire, sier Jacobsen, og legger til:
– Det gir utrolig selvtillit å se dette. Hoppet mitt var fantastisk bra. Å slå Schlierenzauer med åtte poeng i siste hopp - det er kult, gliser nordmannen.
Lyn tok sesongens første seier da LSK Kvinner ble slått 1–0 i Toppserien fredag kveld.
Kampens eneste scoring kom etter en fæl tabbe fra LSKs forsvarsspiller Camilla Huseby. Hun spilte ballen rett i beina til Lyns Jenny Røsholm Olsen, som vippet ballen over keeper og i mål.
Lyn står dermed med fire poeng på fire kamper, mens LSK Kvinner står med to seirer og to tap etter fire runder.
Mats Zuccarello åpner for å spille årets ishockey-VM for Norge «om han blir tatt ut på laget».
Minnesota Wild er ikke med i årets NHL-sluttspill. Derfor er kalenderen fri for landslagsoppdrag for nordmannen. Han har ikke spilt VM for Norge siden i Russland i 2016.
– Det er lenge siden han har kunnet representere landslaget og har lyst til det nå, bekrefter Zuccarello-agent Kevin Skabo til nitten.no fredag ettermiddag.
Zuccarello spilte og scoret da det ble tap for Seattle Kraken i sesongens siste kamp i grunnspillet for Minnesota Wild. De var aldri skikkelig med i kampen om en plass i sluttspillet.
Under fredagens pressekonferanse kom han ifølge journalisten Michael Russo med følgende melding som Russo har lagt på X.
– Han sa at han spiller for Norge i VM om han kommer med på laget, skriver Russo.
Landslagsalpinist Markus Nordgård Fossland (25) avslutter karrieren. Han sier følelsen av å risikere livet, samt vedvarende skadeproblemer, ligger bak.
– Jeg er lettet. Jeg er sinnssykt lettet, sier Fossland til NRK etter å ha fortalt alle at han er ferdig som toppalpinist.
– Vet du hva du skal nå?
– Nei! Det er klart det er skummelt, men det er også sinnssykt spennende, svarer han.
Fossland, som nylig tok NM-gull i super-G, forteller på Instagram at det er hovedsakelig tilbakevendende problemer med ryggen som utgjør en viktig del av beslutningen om å gi seg. Smertene har han hatt i seks år.
Deretter peker han på at risikoen han tar ved å sette utfor verdens mest krevende alpinløyper også har blitt en stor belastning. 25-åringen sier perspektivet hans rundt dette har endret seg det siste året.
– Det å kjøre verdenscuprenn i fartsdisiplinene medfører en risiko. Det trodde jeg at jeg var OK med. Å erfare at jeg ikke kan akseptere denne risikoen har vært smertefullt, frustrerende og sjokkerende, skriver Fossland – og fortsetter:
– Å kaste opp før flesteparten av rennene i år, og følelsen av å sette livet på spill hver helg, har vært tøft. Det å oppdage at jeg ikke gir hundre prosent på renndager, har vært enda tøffere.
