IMPONERT: Landslagstrener Egil Gjelland.
Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix– Alle gutta var sinnssykt glad på deres vegne. Det de gjorde var en sensasjon. De tar det på et helt nytt nivå, sier Emil Hegle Svendsen.
Ankermannen beskriver stemningen i skiskytterleiren etter kvinnenes gull som «helt vill».
Lagkameratene jublet hemningsløst på deres vegne, men et par timer senere skulle de selv gjøre sine siste forberedelser til årets store mål.
Trenerne og stafettlaget samlet seg til et møte, som de har gjort utallige ganger før.
Det legges en plan for hver eneste stafett Norge går.
Men ingen har vært som denne.
– Gjorde akkurat som vi avtalte
– De (laget) tar det med en gang. Det er det beste stafettmøte vi har hatt i forkant av en konkurranse, sier landslagstrener Egil Gjelland.
Han utdyper:
– Vi gikk gjennom etappe for etappe. Alle fikk sagt sitt. Vi gikk gjennom hvordan situasjonen var. Det hadde jo vært en kjempedag for jentene. Men det har vært mer forventet av guttene at de skulle vinne gull. Vi hadde en god diskusjon på hvordan vi skulle angripe dét, sier landslagstreneren.
Og det enkle svaret er at laget skulle angripe. Ja, Norge var favoritter på hjemmelaget. Ja, Norge hadde det sterkeste laget.
Men det skulle glemmes.
– Å angripe er tross alt det man oftest vinner på. Jeg er imponert over at guttene gjorde akkurat som vi avtalte på møtet, sier Gjelland.
– Skulle la utlendingene svi litt
Du så det egentlig fra første stavtak. Bø-brødrene, Svendsen og Ole Einar Bjørndalen klemte til med en gang sjansen bød seg.
Tarjei Bø angrep nesten før sjansen i det hele tatt var der.
– Vi skulle være offensive og angripe, og la utlendingene svi litt. Legge oss i front, beskriver Bø.
Svendsen forteller at møtet ble ekstra inspirerende og energifullt på grunn av jentenes bragd.
– De viser at alt er mulig, og vi var innstilt på å gå ut som om vi ikke var favoritter. Vi skulle ikke forsvare noe, sier trønderen.
Det var særlig viktig for ankermannen, som slet stort med nervene på forhånd.
– Når du kommer i den situasjonen (forsvar), går det ofte til ad dundas. Vi skulle gå ut og utnytte våre sterke sider. Jeg skulle gå offensivt, sier 30-åringen.
Gjelland forteller at både trenerne og stafettmennene tok ordet. Alle var, ifølge Gjelland, veldig klare og tydelige i beskjedene.
– Det går på litt hvordan du engasjerer deg og hvordan du går inn i det. Vi var favoritter og alle snakker om gull, og det blir prentet inn. Og troen har du jo, men et gull kan du ikke bestille. Og det la vi til side, sier Gjelland.
