Fra Helsingfors til Daegu

Det er tredje gang friidretts-VM er arrangert i Asia. De to første var i Japan, i Tokyo i 1991 og i Osaka i 2007. Ett har gått i Canada (Edmonton 2001), ellers har alle mesterskapene gått i Europa.

Fra 1920 fikk olympiske mestre i friidrett også status som verdensmestre. Men utover på 70-tallet begynte friidrettens ønske om et eget VM å bli sterkt, og i 1976 ble det vedtatt å arbeide for et friidretts-VM.

Det første gikk i Helsingfors i 1983. Til å begynne med ble VM holdt bare hvert fjerde år, men fra 1991 annethvert år.

Antallet øvelser for menn - 24 - er uendret siden starten, men antallet for kvinner ble øket fra 17 i 1983 til 23 i 2005. Det betyr at det nå er 47 øvelser som skal fullføres i den ni VM-dagene.

Norge har tatt seks gull i disse 12 mesterskapene, deriblant historiens aller første: Grete Waitz' seier i åpningsøvelsen maraton i Helsingfors i 1983.

Dette er de tidligere mesterskapene:

1. Helsingfors 1983: Grete Waitz ble historiens aller første verdensmester i firiidrett (utenom OL-vinnerne som automatisk også ble regnet som verdensmestre). Og Carl Lewis ble VMs forgrunnsfigur med fire gull.

2. Roma 1987: Ingrid Kristiansen vant 10.000-meteren og tok Norges eneste medalje. Carl Lewis tok igjen fire gull, og bulgarske Stefka Kostadinova satte sin til nå uslåelige verdensrekord i høyde for kvinner med 2,09.

3. Tokyo 1991: Lengdeduellen mellom Carl Lewis og Mike Powell overstygget alt. De to leverte tidenes - fremdeles - to beste hopp. Powell satte verdensrekord med 8,95, fem centimeter lenger enn Bob Beamons legendariske rekord. Lewis' serie på 8,68 - dødt - 8,83 - 8,91 - 8,87 - 8,84 er tidenes beste, likevel ble han slått den dagen. Norges eneste medalje var Lars Arvid Nilsens sølv i kule.

4. Stuttgart 1993: Trine Hattestad tok et suverent gull i spyd, Norges eneste medalje. Colin Jackson satte verdensrekord på 110 meter hekk med 12,91, og USAs vinnertid 2.54,29 på 4 x 400 meter stafett er fortsatt verdensrekord.

5. Göteborg 1995: Den kommende OL-mester Vebjørn Rodal tok Norges eneste medalje, bronsen på 800 meter. VMs sportslige høydepunkt var nok britiske Jonathan Edwards' 18,29 i tresteg, mer enn 60 centimeter foran nummer to. I sitt første sprang fikk han 18,16 og ble førstemann over 18 meter. Kvinnenes trestegkonkurranse gav også verdensrekord, da Inessa Kravets hoppet 15,50 meter. Også den rekorden står ennå.

6. Athen 1997: Trine Hattestad innfridde favorittstempelet og tok gull aom i 1993, men denne gangen med bare 14 centimeters margin til sølvvinner Joanna Stone. Langt mer overraskende var Hanne Hauglands gull i høyde. For første gang ble det ikke satt verdensrekorder under et VM.

7. Sevilla 1999: Trine Hattestad tok igjen Noirges eneste medalje, Hun fikk bronse i spyd, slått med en drøy meter av den greske vinneren Mirela Manjani. Maurice Greene ble sprintkongen med tre gull. VMs eneste verdensrekord sørget Stacy Dragila for med 4,60 i stavsprang for kvinner.

8. Edmonton 2001: For første gang kom ikke Norge på medaljestatistikken i det hele tatt. Men det norske TV-seere sannsynligvis husker best, er Kjersti Tysse Plätzer som gråtende brøt 20 kilometer kappgang like før mål. Seerne visste det ikke da, men årsaken var at hennes mann og trener hadde kollapset like før konkurransen skulle starte, og ingen visste på det tidspunkt tilstanden hans. Det var langt mellom de sportslige høydepunktene, og en hel haug utøvere som i utgangspunktet kom på medaljeplass, ble seinere - til dels mange år seinere - disket for doping.

9. St. Denis (Paris) 2003: Dette ble Sveriges mesterskap. De blågule tok fem medaljer, derav to gull - Christian Olsson i tresteg og Carolina Klüft i sjukamp. Sistnevnte satte personlig rekord i seks av sju øvelser, og ble med sine 7001 poeng den tredje kvinna i historien som brøt barrieren på 7000 poeng. For Norge ble det et nytt medaljeløst mesterskap.

10. Helsingfors 2005: VM var tilbake der det startet 22 år tidligere, men det skulle egentlig vært i London. London klarte imidlertid ikke å finansiere sitt nye stadion i tide. Andreas Thorkildsen var blant favorittene i spyd etter sitt OL-gull året før, men ble slått med 99 centimeter at estiske Andrus Värnik. Hjemmehåpet Tero Pitkämäki skuffet og ble bare nummer fire. Justin Gatlin ble sprintkongen med gull på 100 og 200 meter. Stavsprang-dronningen Jelena Isinbajeva viste seg fram for første gang og vant på ny verdensrekord 5,01 meter. Sverige tok igjen to gull.

11. Osaka 2007: For første gang ble VM holdt i Asia. Igjen tok Andreas Thorkildsen Norges eneste medalje, og igjen ble det sølv - denne gang 1,72 meter bak Pitkämäki. Finnen kastet 89,16 i andre omgang, og slo til med vinnerkastet 90,33 i siste kast da gullet var sikret uansett. Thorkildsens sølvkast kom i andre omgang. Tyson Gay vant begge sprintdistansene, og slo den dengang ukjente Usain Bolt med 15 hundredeler på 200 meter. Carolina Klüft vant sjukampen for tredje VM på rad, nå med hele 7032 poeng.

12. Berlin 2009: Nå klarte Andreas Thorkildsen endelig å gå til topps også i VM, og holdt dermed spyd-tittelen i alle de tre store mesterskapene - EM, VM og OL. Norges store overraskelse var Trond Nymark, som avsluttet sterkt og tok sølvet på 50 kilometer kappgang. Forøvrig ble Usain Bolt mesterskapets gigant, som han var det i OL året før. 9,58 på 100 meter og 19,19 på 200 meter var begge solide verdenrekorder.