LES OGSÅ: – Den mest underholdende fotballen i Europa

90-tallet var italiensk fotballs gullalder. Ligaen hadde de største stjernene, hamstret inn de gjeveste pokalene i Europa, hadde mye penger og bra publikumsoppmøte. Men det siste tiåret har vært vanskelig for italienerne, dårlige resultater i Europa har ført til at de nå kniver hardt med Tyskland om tredjeplassen på UEFAs seedingliste. En plass som gir fire plasser i Champions League.

Det som en gang var verdens beste liga har mistet fotfestet - hva skjedde?

– Penger og calciopoli-skandalen. Italiensk fotball har havnet litt i bakleksa økonomisk. Man eier ikke stadion og man har aldri vært gode på effekter og lignende. Skattereglene er ikke like gode som i Spania, mens England har mer penger. I tillegg ble et av de beste lagene degradert i 2006, med de følgene det får, skriver Vegard Berget, redaktør for Calcio.no, til NRK.no.

– Serie A må forsøke å bygge seg opp igjen, og de tok det første steget i år. Det sagt, Italia har to CL-titler siste tiår - det samme som England, sier han.

Mange av store navn har forsvunnet eller lagt opp de ti siste årene. Inn i det nye tiåret er spillere som Francesco Totti, Del Piero, Zanetti, Seedorf og Inzaghi fortsatt aktive, men om få år vil de også legge skona på hylla. Nå må nye stjerner dyrkes fram.

– Stevan Jovetic i Fiorentina har allerede presentert seg og vil garantert bli en stor profil det neste tiåret. Mario Balotelli har talentet, men sliter med holdninger. Om han får orden på det, så er han garantert en fremtidig profil. Av de litt eldre tror jeg Giampaolo Pazzini kan få sitt gjennombrudd utenfor Italia i denne sommerens VM, mens Leonardo Bonucci og Andrea Ranocchia nok blir å finne blant verdens beste forsvarsspillere i løpet av noen år, mener Vegard Berget.

LES OGSÅ: Grazie, Paolo!

LES OGSÅ: - Klarer seg fint uten Zlatan - sliter uten Kaká

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Her er noen av de hendelsene Berget mener vi vil huske fra italiensk fotball 2000-2010:

• Calciopoli: « Ingen hendelser har vært viktigere det siste tiåret enn calciopoli. Den tidligere Juventus-direktøren, Luciano Moggi, styrte det meste av det som foregikk i fotball-Italia – inkludert dommerutnevnelser og hvem som skulle få gule kort. Juventus ble sendt ned en divisjon, mens fire andre lag fikk poengtrekk. Den italienske fotballen har ikke helt stablet seg på bena igjen etter dette,
og mistenksomheten ble ikke mindre. En ny rettssak pågår nå, og Moggis forsvarere drar inn flere klubber i skandalen.»

• Paolo Maldini: «Man kan ikke unngå å nevne Maldini. Spilte til han gikk av med AFP, uten å bli husket for mye annet enn positive ting. Profesjonell til fingerspissene. Det er fortsatt uvant uten Maldini i Serie A. Neste generasjon Maldini kommer antagelig snart.»

• Tribunebråk: «Dette har vært et av Serie As største problem det siste tiåret. Roma-derbyet i mars 2004 ble stoppet da supporterne truet med å rive stadion om kampen fortsatte. I Catania 2007 ble en politimann drept som følge av voldsomme opptøyer på tribunen. Det har dessverre vært for mange slike hendelser. Legg til rasismen som tidvis skjemmer ut italiensk fotball, så har du den mindre sjarmerende delen av calcio. Myndighetene har forsøkt å gjøre ting strengere, og antallet alvorlige episoder har nok sunket noe de siste årene.»

• Chievo topper Serie A: «Chievo, laget fra en bydel i Verona, rykket opp til Serie A og alle forventet at laget skulle rykke ned igjen umiddelbart. Men laget uten supportere, uten rike onkler og uten andre ressurser toppet Serie A i seks uker og kvalifiserte seg til UEFA-cupen. Blir kalt de "flygende eslene" fordi det ble sagt at esler kunne fly den dagen de rykket opp til Serie A. En virkelig eventyrhistorie.»

• Zdenek Zemans Lecce: «Man kan huske Zeman for mye, men perioden i Lecce var muligens hans beste. Taktikken var den samme: 4-3-3 og alle mann i angrep. Resultatet var det samme: Ufattelige mengder mål begge veier. Ingen spiller offensiv fotball som Zeman. Ingen. Målsnittet var smått utrolig 3,66 per kamp - totalt 66 for Lecce, 73 i mot.»

• Klubbpresidenten Luciano Gaucci: «Det finnes nok av småeksentriske fotballpresidenter i Italia, men få når opp til Gauccis nivå. At han sparket Ahn Jung-Hwan som sendte Italia ut av VM og forsøkte å signere en kvinnelig svensk landslagsspiller til Perugia er bare to av påfunnene han hadde. Til sist rømte han landet fordi han ble tatt for skatteundragelser. Skal visstnok være tilbake og
funderer på å kjøpe seg en ny klubb.»

• Sparket samme trener fire ganger: « Et merkelig forhold mellom Palermos klubbeier Maurizio Zamparini og trener Francesco Guidolin. Zamparini sparket Guidolin et par ganger i sesongen, kun for å hente ham tilbake et par måneder
senere.»

• Angelo Di Livio: «Den lille soldaten spilte VM for Italia, kom tilbake til et konkursbo i Firenze, men forble i Fiorentina - og spilte neste sesong i Serie C2. Var med å spille Fiorentina tilbake til Serie A, og beviser at selv i fotballen finnes det personer med en viss klubbfølelse.» – skriver Vegard Berget til NRK.no.

NB -denne artikkelen tar ikke for seg resultatene til Italias landslag