– Vi er frastøtt, akkurat som alle andre, skriver arrangørene av Qatar-VM i 2022 i en pressemelding torsdag formiddag.
De mektige idrettstoppene i Qatar legger seg nærmest langflate etter de sjokkerende avsløringene i britisk presse onsdag og torsdag.
Over flere sider beskriver storavisa The Guardian arbeidsforholdene i det søkkrike landet som «moderne slaveri».
Flere dødsfall i uka
Ifølge avisa har 44 gjestearbeidere fra Nepal omkommet i arbeid med VM-forberedelser de siste månedene.
Det er nesten én per dag, og over halvparten har dødd av enten hjertesvikt eller arbeidsulykker.
Artiklene tegner et mørkt bilde av arbeidsforholdene i VM-landet, og saken har gått verden rundt som et grovt eksempel på at et av verdens rikeste land utnytter et av verdens fattigste.
The Guardian-saken inneholder flere opprørende eksempler og vitnebeskrivelser fra nepalesere:
– Vi vil dra herfra, men vi får ikke lov av selskapet, sier én arbeider.
– Vi jobber på tom mage i 24 timer. 12 timers arbeid og så ingen mat hele natta, sier Ram Kumar Mahara (27). – Da jeg klagde, ble jeg angrepet av sjefen min, sparket ut av arbeidsleiren og fikk ikke betalt. Jeg måtte tigge mat fra andre arbeidere.
Flere forteller at de er blitt nektet drikkevann i ørkenvarmen.
Amnesty: – Det er satt i system
Saken ryster John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.
Han er likevel ikke overrasket, for Amnesty har gransket forholdene i Qatar og funnet akkurat det samme.
– Vi har gjort mye av det samme, og bildet er tydelig: Dette er et system som utnytter arbeidere på det groveste og legger opp til å risikere arbeidernes liv. I artikkelen kalles det slaveri, vi kaller det et tvangsarbeid som helt åpenbart setter arbeidernes liv i fare, sier Egenæs til NRK.no.
Arrangøren: – Finnes ingen unnskyldning
Det tok ikke mange timene etter avsløringen før VM-arrangøren gikk hardt ut mot forholdene i sitt eget byggeprosjekt.
– Det finnes ingen unnskyldning for å behandle arbeidere i Qatar, eller andre steder for den saks skyld, på denne måten, heter det i dagens uttalelse.
– Helsen, sikkerheten, velbehaget og æren til alle arbeiderne som bidrar i VM i 2022 er svært viktig for oss. Vi har en sterk tro på at alle arbeidere på våre prosjekter og hos andre utviklere i Qatar har en rett til å bli behandlet ordentlig. Dette er vår viktigste prioritet inn mot VM i 2022.
Lar utenlandske arbeidere bygge landet
Et av de mest spesielle kjennetegnene ved Qatar er at nesten alle som jobber der er utlendinger. 90 prosent av arbeiderne i landet er gjestearbeidere. Den søkkrike staten har rett og slett så god råd at de kan ansette andre til å bygge ut landet for dem.
Utbyggingen av infrastrukturen til VM i 2022 er intet unntak. Planen er å rekruttere 1,5 millioner ekstra utenlandske arbeidere i forbindelse med VM-forberedelsene.
Dermed må tusenvis av nepalesere leve i forferdelige kår mens de bygger de storslåtte stadionanleggene som skal trekke turister til et av verdens rikeste land.
- Les også: Raser mot Qatar-planene
Nepalesere i svak posisjon
De fleste av dem har liten mulighet til å stå imot, for de opparbeider seg gjerne gjeld for å reise til Qatar og jobbe.
Når de da får passene sine inndratt på byggeplassene, risikerer de å bli regnet som ulovlige innvandrere - og i tillegg ha gjeld - om de flykter.
– Dette er klart bevis på bruken av tvungen arbeidskraft i Qatar, sier Aidan McQuade i den internasjonale organisasjonen mot slaveri, til den britiske avisa.
Hevder Guardian har funnet enkelttilfelle
Firmaet som utfører byggearbeidene har også uttalt seg etter avsløringene. De påpeker at det er snakk om én enkelt entrepenør.
– Guardian har pekt på potensielt ulovlige aktiviteter hos én under-entrepenør. Vi tar dette veldig alvorlig og har videreformidlet anklagene til de rette myndigheter, skriver talsperson Mona Mahmood.
Amnesty kjøper ikke den forklaringen.
– Den uttalelsen rimer ikke med virkeligheten. Vi har snakket med så mange arbeidere fra forskjellige steder at vi nærmest vil si at unntaket er det motsatte, at forholdene er ryddige. Det er noen skikkelige arbeidsgivere, men mange er det ikke. Når vi konfronterer en del arbeidsgivere med dette, sier det at det er sånn hos alle, sier Egenæs.