– Det handler om å vinne så mange kamper som mulig for disse to. Uavgjort har blitt det nye tapet, sier Petter Veland til NRK.no.
La Liga-eksperten skal analysere seg gjennom en ny sesong med spansk toppseriefotball for Canal+, og igjen er det fotballgigantene Barcelona og Real Madrid som står i sentrum.
De andre lagene er såpass langt bak de to, at de ikke en gang nevnes som mulige gullkandidater.
Følg kampene:
«Ingen» bryr seg om de andre
For bak Messi og Ronaldo og de andre tekniske vidundrene på «Real» og «Barca», kjemper de andre 18 lagene i de spanske serien febrilsk for oppmerksomheten.
Mens seriekampene til de to gigantene blir sett av TV-seere over hele verden, er interessen for å se på «røkla» nærmest ikke-eksisterende - heller ikke blant spanjolene.
En spansk TV-distributør har offentliggjort seertall fra en seriekamp som ikke omhandlet lagene Barcelona eller Real Madrid for noen år tilbake. Den kampen hadde 47(!) seere totalt i hele Spania – et land med over 40 millioner innbyggere.
– Det er sånn det har blitt, og har vært i en god stund. Folk, selv spanjolene, bryr seg utelukkende kun om de to topplagene, sier Veland.
Forskjellen øker
Både på den sportslige siden og den økonomiske siden er Barca og Real enerådende i spansk fotball.
Og gapet mellom de to gullrivalene og de øvrige lagene ser bare ut til å øke.
I fjor endte Real Madrid på rekordhøye 100 poeng. Barcelona var ni poeng bak, mens bronsevinner Valencia endte hele 39 poeng bak seriemesterne.
Året før var avstanden ned til tredjeplasserte Valencia 25 poeng, og året før der igjen, i 2009/2010-seongen var avstanden 28 poeng.
– Sist et lag klarte å skille Barca og Real på tabellen, var da Villareal tok andreplassen i 2007/2008-sesongen. Real vant, mens Barcelona endte på tredje, sier Veland.
Konger på overgangsmarkedet
Det er også enorme forskjeller i hvor mye de øvrige klubbene bruker på spillerkjøp.
I sommer har Barcelona og Real Madrid faktisk brukt mer penger på spillere til sine reservelag enn de andre lagene har brukt på førstelagsspillere.
De beste spillerne i spansk fotball, som ikke allerede spiller for enten Barcelona eller Real Madrid, søker seg vekk fra sine klubber.
Santi Cazorla, Málagas mest fremtredende spiller forrige sesong, har forsvunnet til Arsenal, mens Valencia-backen Jordi Alba gikk til Barcelona under sommerens fotball-EM.
Villareal-spiss Guiseppe Rossi har uttalt at han ønsker seg vekk, det samme har Athletic Bilbao-spiss Fernando Llorente gjort.
– De beste spillerne ønsker seg titler. Den eneste måten de kan få seg det, er ved å enten gå til ett av de to topplagene eller finne seg en klubb i et annet land, sier Veland.
Og å finne seg en klubb i et annet land, er nettopp det mange spanske spillere gjør. De senere årene har flere spanske serieprofiler som ikke spiller for de to seriegigantene, forsvunnet til engelsk fotball:
- David Silva (Valencia til Man. City)
- Sergio Agüero (Atlético Madrid til Man. City)
- David de Gea (Atlético Madrid til Man. United)
- Fernando Torres (Atlético Madrid til Liverpool (nå Chelsea))
- Juan Mata (Valencia til Chelsea)
- Michu (Rayo Vallecano til Swansea)
De øvrige spanske lagene er også gode, for all del. Det beviser resultatene i europaligaen, der fjorårets finale ble spilt mellom Athletic Bilbao og Atlético Madrid. Men uromomentet er at avstanden mellom Real/Barca og de øvrige begynner å bli faretruende stor.
– Hvis La Liga er en konkurranse mellom to lag, noe det er, så er det ikke fordi at resten er en gjeng med esler. I hvert fall ikke ennå, skriver Guardian-journalisten Sid Lowe i en kommentar.
TV-avtale skaper konflikt
På pengefronten er gapet også massivt.
Barcelona og Real Madrid tjener mest i verden og sniker til seg omtrent halvparten av TV-inntektene på 4,4 milliarder kroner (600 mill. euro).
Forrige sesong gikk spillerne til streik på grunn av ubetalte lønninger.
I år var ligastarten nær ved å bli utsatt igjen på grunn av en pågående tvist om TV-rettigheter.
– Det er jo selvfølgelig riktig at de to største og beste klubbene skal få mest TV-tid og mest penger, men at gapet ned til de øvrige skal være så stort, begynner de andre klubbene å irritere seg over, sier Veland.
Málaga er den eneste klubben som har økonomiske muskler til å hamle opp med de to gigantene. Men deres qatarske eier, sjeik Al-Thani, har ikke vært like velvillig med oljepengene foran denne sesongen som den forrige.
– Ønsker man å se Ronaldo og Messi, må man se på La Liga. Men på grunn av deres dominans, på grunn av Real og Barcelonas krefter, får ikke andre gode spillere som spiller for andre lag, mulighet til å vise seg frem, skriver Lowe.
Hvem tar gullet?
Når det er sagt, er den spanske serien fortsatt spennende. For gullkampen og de dramatiske «El Clásico»-oppgjørene lever i beste velgående.
– Det er kanskje den mest spennende gullkampen i hele Europa, men det står alltid mellom de to. Ingen andre lag er i nærheten, sier Veland.
– Hvem vinner i år?
– I det lange løpet er det marginer som kommer til å avgjøre. Det er veldig vanskelig å skille lagene fra hverandre. Magefølelsen min sier at Barcelona vinner, sier Veland.
– Og hvem tar tredjeplassen?
– Valencia igjen. Jeg tror de kommer til å ta flere poeng enn hva de gjorde i fjor. Skulle Valencia vinne serien, tar jeg salto - og jeg kan ikke salto.