Helljesens Blackpool og Strømøys Cardiff City møtes lørdag i playoff-finalen om den siste plassen i neste sesongs Premier League. Kampen går på Wembley, og det skal kåres en vinner, om nødvendig med ekstraomganger og straffespark.

Begge klubbene har gyldne tider bak seg, men felles for dem er at det begynner å bli noen år siden sist de var på øverste hylle.

• Følg kampen lørdag fra kl 16.00

Falt for Matthews

- Jeg ble Blackpool-tilhenger på 50-tallet. Jeg besøkte en tante i England, og så min første fotballkamp på TV der borte, sier Geir Helljesen.

- Det var en landskamp, og jeg ble meget imponert av ytre høyre Stanley Matthews. Han var en stor spiller på den tiden, og han spilte for Blackpool. Siden har jeg hatt hjertet mitt der, sier Helljesen.

Han forteller at han altid først og fremst sjekker Blackpools resultater og tabellplassering i aviser og på tekst-TV.

- Hva tror du om kampen på lørdag?

- Jeg håper Blackpool vinner. Det er jo litt sjarmerende at en liten klubb i samme distrikt som Manchester og Liverpool kan spille blant de store. Men hvis det blir tilfelle, må vi nok ha mer ressurser. Det er vanskelig for de små, se bare på Hull og Burnley de siste årene, sier Helljesen.

Blackpool har 27 sesonger bak seg i den gamle 1. divisjon, derav 23 på rad fra 1937 til 1966 (avbrutt av 2. verdenskrig). De vant også cupen i 1953, da klubbens sstørste profil Stanley Matthews storspilte.

Men siden 1971 har de slitt i de lavere divisjoner. I 1983 røk de egentlig ut av ligaen, men søkte om - og fikk - gjenopptakelse med én gang, slik det var vanlig etter den tids regler.

- Ville støtte noen som ikke var på topp

Tore "på sporet" Strømøy har fulgt Cardiff siden tidlig på 70-tallet, men så dem for første gang "live" i playoff-finalen i 2003, da de rykket opp fra nivå 3 til nivå 2 etter 1-0 over Queens Park Rangers. Den skulle normalt gått på Wembley. Men ettersom Wembley var under ombygging, gikk kampen på Millennium Stadium hjemme i Cardiff.

- Min storebror var Leeds-supporter, og jeg ville også finne min klubb. Men jeg ville ikke støtte noen som allerede var på topp. Jeg falt for Cardiff, trolig fordi de er fra Wales. Jeg kommer selv fra en utkant, sa Strømøy til NRK.

- Jeg ble invitert på banketten sammen med klubbeier Sam Hamman etter playoff-finalen og hadde en fantastisk klubb, sa programlederen videre.

- Katastrofe

Han får desverre ikke fulgt kampen live denne gangen ettersom han er på reise i USA, men regner likevel at han kommer til å få med seg det meste som skjer på Wembley.

- Det er en katastrofe at jeg ikke får sett kampen, men kommer til å følge med så godt det lar eg gjøre her. Jeg pleier å få meldinger fra folk hjemme når Cardiff spiller, i alle fall hvis det går dårlig, sier Strømøy.

Han forteller videre at Cardiff har en liten, men trofast supporterskare i Norge. Særlig er det en gjeng i Bodø som komme til å følge spent med lørdag ettermiddag. Strømøy er ikke sikker på hva han kommer til å gjøre hvis laget hans vinner.

- Jeg kommer sikkert til å feire som en tullete nordmann, og folk her borte kommer sikkert til å se rart på meg, avslutter Strømøy.

• Les BBCs artikkel om Cardiff-tilhenger Strømøy

Cardiff City har 15 sesonger bak seg i øverste divisjon, men må tilbake til 1962 for å finne forrige gang. Totalt har de 15 sesonger i gamle 1. divisjon siden debuten i 1921.

I 1924 ble de nummer 2, slått med minst mulige margin av Huddersfield. Med dagens regler hadde de faktisk blitt mester det året, ettersom de hadde samme poengsum og samme målforskjell, men ett mål mer scoret enn Huddersfield. Men den gangen var det mål-gjennomsnittet som skilte - man delte scoringer på innslupne mål, og høyeste desimal vant.

Etter nedrykket i 1962 gikk det nedover, og i 1996 ble de tredje sist i hele ligaen. For bare ni år siden spilte de på laveste liganivå.

Cardiff vant også cupen i 1927 med 1-0 over Arsenal i finalen. Så seint som for to år siden spilte de også cupfinale, men tapte da for Portsmouth.

Det spesielle med Cardiff, er at det holder til i Wales, men deltar i serie og cup i England. Det vil si at de uansett ikke får delta i noen av de europeiske turneringene, ettersom lagene må kvalifisere seg i sine hjemland.