En solfylt ettermiddag i Madrid endte med et bekmørkt resultat for Castilla, men norske følgere hadde grunn til å være mer optimistiske. Dette var noe av det beste Martin Ødegaard har levert for Castilla. Kun i løpet av de første 45 minuttene tok han en livsfarlig corner, brant en stor sjanse, la ballen på sølvfat til alenespissen Borja Mayoral, og traff stolpen med et frispark.

Oppvisningen fortsatte i andre omgang, hvor Ødegaard sto bak lagets største sjanse. Dessverre, som så mye annet for Castilla her, ble den brent.

En retur til spansk andredivisjon er nå matematisk sett umulig for Castilla denne sesongen, men hadde laget spilt som dette hver uke, hadde opprykket blitt en formalitet. De hvitkledde var glimrende, og kunne takke brente sjanser for poengdelingen.

Spesielt Ødegaard var god, og prestasjonene hans virker nå ugjenkjennelige fra den mørke perioden i mars og april.

Tendensen til å bli usynlig er borte. De siste oppgjørene har han vært langt mer involvert, spesielt her, hvor han leverte på høyde med prestasjonen i 4-0-seieren hjemme mot Barakaldo i februar, da han scoret åpningsmålet. Kun små marginer gjorde at han ikke fant nettet igjen.

Den perfekte rollen

Storspillet var ikke helt tilfeldig. De siste ukene har Zinédine Zidane landet på et system som gir Ødegaard en skreddersydd rolle. Når de forsvarer seg, ligger Ødegaard som en offensiv midtbanespiller bak spissen i 4-2-3-1.

Når laget angriper, faller han ned mot høyrekanten, mens medspillerne justerer seg til 4-3-3. Dette passer ham perfekt.

Hvorfor? Fordi rollen gir Ødegaard muligheten til å skjære inn fra høyrekanten, som han så ofte gjorde i Strømsgodset. Den dype posisjoneringen gir ham større innflytelse i det oppbyggende spillet. Han er vanskeligere å markere. Han har frihet til å vandre. Og han slipper de fysiske basketakene sentralt på midtbanen når Castilla ikke har ballen.

Følgere av Real Madrids førstelag har sett noe lignende før. Carlo Ancelotti har ofte brukt en blanding av 4-3-3 og 4-4-2, spesielt forrige sesong.

Og hvem var italienerens assistenttrener da? Jo, Zidane.

Med kniven på strupen

Dessverre var det ikke nok her. Før avspark viste hjemmefansen godt at dette var dagen hvor Castillas skrale håp om en plass i playoff-rundene kunne forsvinne. De hvitkledde lå på syvendeplass før denne runden, med fem poeng opp til fjerdeplassen og to gjenstående kamper. Laget på fjerdeplass var dagens motstander, Guadalajara.

Alt annet enn seier her ville føre til en ny sesong i spansk tredjedivisjon.

Lite de siste to månedene har tilsagt at Castilla fortjener opprykk. Forrige gang de slo et lag som lå over nedrykksstreken, var mot nettopp Barakaldo, 21. februar 2015. Det var tiden hvor laget sto med ett tap på hele 20 kamper.

Siden har sesongen kollapset: Det har blitt to seire på 11 oppgjør – 12 hvis man inkluderer denne kampen – mens rivalene har sanket langt flere poeng. Selv med tre poeng mot Guadalajara i dag, var Castilla alltid avhengig av at resultater andre steder gikk i deres favør.

Fra Messi til Iniesta

Om ikke annet var dette en sjanse for Ødegaard til å fortsette sin stigende formkurve. Playmakeren spilte en god kamp forrige uke i 1-0-tapet borte mot Real Sociedad B, hvor Zidane ga ham samme rolle som her.

I den kampen utvekslet Ødegaard en rekke gode, kjappe pasninger, og fant ofte lagkameratene i gunstige posisjoner. Kun en marginal offsideavgjørelse spolerte hans første målgivende for Castilla, etter et angrep han selv hadde regissert gjennom flere trekk.

Før har Ødegaards stil blitt sammenlignet med Lionel Messis. I San Sebastián lignet han mer på typer som Andrés Iniesta og Luka Modrić.

Det virket også betydningsfullt at Zidane beholdt Ødegaard på banen i 90 minutter i Baskerland, i stedet for å bytte ham ut i andre omgang, som ofte har skjedd før. Plassen i startoppstillingen her, igjen som sentral midtbanespiller, overrasket dermed ingen.

God og uheldig

Ødegaard svarte med en glimrende omgang, mens Castilla storspilte som lag. Han vandret stadig inn i rommet like foran motstanderens venstreback, hvor Guadalajaras sentrale midtbanespillere måtte støte for å stoppe ham. Som forrige helg, så vi flere fine involveringer.

Men Ødegaard var også uheldig. Han burde ha vært involvert i minst to mål.

Corneren etter 13 minutter burde blitt headet i nota. Det lave innlegget som fant ham inne i boksen, burde ha endt med scoring. I stedet gikk det utenfor til corner.

Han var igjen involvert i den neste store muligheten. Castilla kontret og Ødegaard løp gjennom med to spillere etter seg. Han dro på seg begge og spilte videre til spissen Mayoral, som alene med keeper satte ballen til side for mål.

Så, like før pause, fikk Castilla frispark til høyre på hjørnet av sekstenmeteren. Ødegaard tok det. Det gikk på innsiden av stolpen, traff keeper, og spratt ut.

Kalddusjen

Det skulle bli kostbart. Verken Castilla eller Ødegaard var like gode etter hvilen, men det som ble levert var fortsatt positivt. Den første store muligheten gikk til Álvaro, etter at Ødegaard hadde regissert angrepet, men høyrekantens skudd ble blokkert.

Senere så ikke dét ut til å gjøre noe. Kapteinen Sergio Aguza tok et mesterlig frispark fra 25 meter, og Castilla hadde ledelsen de trengte.

Mot slutten viste også Ødegaard flere fine detaljer, blant annet en pen dragning og et drivende løp inn i straffefeltet som endte med en lav avslutning som keeper reddet. Men så kom kalddusjen. Forsvaret sviktet, Abel Molinero løp gjennom og utlignet åtte minutter før slutt.

Dermed var fiaskoen et faktum. Å ikke rykke opp med dette Castilla-laget er en blemme for Zidane, som gjør sin debutsesong som hovedtrener, og som har langt større ambisjoner enn å trene i spansk tredjedivisjon.

Men for Ødegaard, er dette en produktiv periode. Synd er det at sesongen snart er over.