Det fantes lite som talte for at Manchester City burde beholde Manuel Pellegrini denne sommeren. Selv om laget kom på andreplass i ligaen, var prestasjonene altfor ujevne: De lå 13 poeng bak da Chelsea sikret tittelen, de ble rundspilt av Barcelona i åttedelsfinalen av mesterligaen, og de tapte 2-0 både mot Newcastle og Middlesbrough i de to engelske cupene.
Store ressurser, og likevel milevis unna troféer. Trenere har blitt sparket for langt mindre.
Men dette er en spesiell situasjon. Citys sportslige avgjørelser tas av Txiki Begiristain og Ferran Soriano, to direktører med fortid i Barcelona, som står for en filosofi hvor underholdende fotball og ærverdig oppførsel settes høyt. Det var derfor Pellegrini ble hentet i 2013, året etter at duoen ankom Manchester.
Nå har Pellegrini hatt en skuffende sesong, og laget trenger åpenbart utskiftninger. Dette virket som en passende sommer for totalrenovering. Likevel har Raheem Sterling og Fabian Delph vært de eneste profilene inn portene, mens Pellegrini har fått fornyet tillit.
Kanskje er problemet at drømmekandidaten er opptatt et annet sted.
Kanskje venter City på Pep Guardiola.
Prosjekt Pep
Timingen virker perfekt. Guardiolas kontrakt med Bayern München går ut sommeren 2016, og katalaneren har gjentatte ganger nektet å fornye den. Det er slik Guardiola jobber. Selv i Barça hadde han kun korttidskontrakter; han visste at hans egen motivasjon og forholdene rundt ham kunne endres over natten.
Denne uken gikk tidligere Bayern-playmaker Stefan Effenberg ut i pressen og sa at han trodde Guardiola ville forlate klubben om ett år. Det resulterte i en krass respons fra Guardiola, men selv Bayerns høye herrer har lenge vært klar over muligheten, og har for lengst prøvd å få treneren til å forlenge.
City vet dette. Og både Begiristain og Soriano vil huske at Guardiola vurderte å forlate Barça etter tre år, før han ble overtalt til å ta en ny sesong.
Spesielt Begiristain kjenner Guardiola godt. Det var han som var involvert i å hente ham tilbake til Barcelona i 2007, som trener for B-laget i spansk fjerdedivisjon. Alt er nå opp til treneren selv, for Citys interesse er hevet over enhver tvil.
Denne sommeren har enkelte rapporter allerede hevdet at Guardiola vil gå til City neste år.
Den engelske knipen
Om dét stemmer er vanskelig å bekrefte, men også vanskelig å utelukke. Guardiola ønsker å jobbe i England, og selv om han har en spesiell svakhet for Europas mer historierike klubber, som Manchester United og Liverpool, er City et prosjekt få ambisiøse trenere kan avslå.
Stakkars Pellegrini. Slike rykter kan både distrahere og demotivere. Og det mangler ikke på problemer fra før av.
Klubbens desperasjon etter engelske spillere har allerede blitt en liten farse. Siden starten av 2010/11-sesongen har samtlige Premier League-klubber måttet inkludere åtte spillere som er «home grown» – det vil si registrerte i en klubb linket til det engelske fotballforbundet i minst tre sesonger før de har fylt 21 – i sine 25-mannstropper.
Her sliter City. Og rivalene vet det. Kjøpet av Delph var motivert av denne regelen, mens Liverpool brukte den til å presse Sterlings prislapp opp til svimlende 49 millioner pund, som er langt over markedsverdi.
At City ikke forutså denne knipen er kritikkverdig, spesielt siden regelen har vært implementert i fire år.
Gamlehjemmet
Men selv dét blekner i forhold til bekymringene med hensyn troppens alder.
Sentrallinjen har gjennomgått få utskiftninger siden ligatittelen under Roberto Mancini i 2012, samtidig som få unge spillere har blitt innlemmet med suksess.
I fjor hadde City faktisk den eldste stallen i Premier League.
En titt på lagdelene forklarer hvorfor. Pablo Zabaleta er 30, Vincent Kompany og Aleksandar Kolarov nærmer seg, Bacary Sagna er 32, mens Martín Demichelis blir 35 i desember. Og 24-årige Eliaquim Mangala, som kostet 32 millioner pund i fjor, virker fortsatt som et usikkert kort.
På midtbanen er Delph og Sterling de eneste under 28. City har Fernandinho (30), Yaya Touré (32), David Silva (29), Jesús Navas (29), Samir Nasri (28) og Fernando (28).
Situasjonen er bedre på topp, med Sergio Agüero (27) og Wilfried Bony (26) – Edin Džeko (29) kan være på vei til Roma; Stevan Jovetić (25) har blitt lånt til Internazionale.
Likevel er situasjonen totalt sett kritisk med mindre nye fjes hentes i august.
Stjerner og svakheter
En annen sak er spillertypene og dybden. Kompany har vist svak form i minst 12 måneder, og det samme kan sies om Mangala. Utenom Demichelis er alternativene på stopperplass uprøvde Jason Denayer, som er 20, og Sagna, som er høyreback.
Arbeidskapasiteten til Touré vil igjen komme i søkelyset, selv om ivorianeren nok vil kompensere med sitt enorme tekniske talent. Duoen Fernando og Fernandinho kan utgjøre en solid defensiv plattform, men tilbyr få kreative løsninger. Fremover leverte Samir Nasri kun to mål og seks målgivende i ligaen, mens Navas hadde ni målgivende og null mål.
Bony, som kom fra Swansea i januar, har kun scoret to ganger for klubben. Mye forventes av Sterling, men realistisk sett vil ansvaret igjen hvile på Silva og Agüero, som nærmest alltid leverer.
Pellegrini kan bare håpe at skadene holder seg unna stjerneduoen. Skulle et uhell inntreffe, blir sesongen tøff.
Pep, Klopp, Carlo
Med slike tankevekkere i bakhodet kan en spørre hvorfor klubbledelsen ikke har rekruttert flere spillere denne sommeren. Spesielt siden UEFA nylig firet på FFP-kravene.
Tar man trenersituasjonen med i betraktningen, blir det imidlertid logisk å vente.
Ingen gir et stort budsjett til en trener som er der på lånt tid. Kjøpet av Sterling var nødvendig med hensyn til den engelske kvoten, men utover det kan pengene spares til en trener som kan starte en ny epoke.
Om det blir Guardiola får tiden vise. Hvis ikke, finnes det andre kandidater.
Jürgen Klopp er arbeidsledig, mens Carlo Ancelotti har tatt et friår for å operere ryggen. Spesielt Ancelotti virker som et passende alternativ til Guardiola: En diplomat som står for god fotball, har erfaring i England, og har vunnet mesterligaen tre ganger.
Med slike tungvektere på markedet må Pellegrini sannsynligvis vinne ligatittelen for å ha sjanse til å beholde jobben. Mye tyder på at dette blir et venteår.