Om laget ditt ikke fungerer, er det logisk å skifte noe. Det er i hvert fall filosofien til Brendan Rodgers, som før 2-0-seieren mot Newcastle mandag kveld korrigerte flere av de taktiske problemene fra Liverpools nylige tap mot Manchester United og Arsenal.
Det fantes mye å rette på. Etter en periode på 12 serierunder, hadde nederlagene mot United (1-2) og Arsenal (1-4) åpnet en luke til de fire fremste. Lenge hadde laget holdt stø kurs mot mesterligaen.
Nå så de ut til å forville seg inn i Europa-ligaen.
I kjølvannet av fadesen på Emirates innrømte Rodgers at topp fire kom til å bli vanskelig. Det hadde ikke hjulpet på humøret at Raheem Sterling før kampen hadde gitt et kritikkverdig intervju til BBC om sin kontraktssaga, som virket regissert av spillerens representanter.
Men denne helgen ved å tape 4-2- på Old Trafford. Før denne runden lå Manuel Pellegrinis menn syv poeng foran Liverpool med én kamp mer spilt. Det vil ha gitt de røde håp.
Coutinho som Messi
Pragmatikeren Rodgers gikk til verks. I 1-0-seieren borte mot Blackburn i FA-cupen forrige uke hadde treneren skiftet til fire bak. Det gjorde slutt på det offensive 3-4-2-1-systemet som har dyttet laget oppover på tabellen siden årsskiftet.
Det samme skjedde her. Liverpool gikk ut i 4-3-3, med nye roller og konsepter.
Mye av årsaken kan ha skyldtes fraværene i forsvaret. Martin Skrtel var suspendert, mens Mamadou Sakho er skadet i opp til fire uker. Dermed startet Emre Can og Dejan Lovren i midtforsvaret bak en midtbanetrio bestående av Lucas, Jordan Henderson og Joe Allen.
Det var imidlertid helt fremme at endringene var interessante. Daniel Sturridge var skadet, så Sterling begynte på venstre kant.
Coutinho startet som tilbaketrukken spiss.
Det skulle vise seg å være et snedig trekk av Rodgers, og minnet litt om Lionel Messis rolle i Barcelona under Pep Guardiola: en fotrapp playmaker som kan gi statiske midtstoppere mareritt.
Bevegelig og fleksibelt
Denne varianten ga uttelling ganske snart. Etter ni minutter sendte Henderson en diagonal pasning til Sterling, som var isolert med høyrebacken Ryan Taylor. Kantspilleren stakk innover og skrudde ballen i lengste hjørne.
Sterling var ikke den eneste som koste seg. Coutinho hadde full frihet til å ta opp de posisjonene han ønsket. Ofte kom han dypt i banen for å styre spillet. På ett tidspunkt hentet han ballen nede på 30 meter mens indreløperne Henderson og Allen lå foran brasilianeren.
Med andre ord var Coutinho plutselig blitt en dyptliggende playmaker, mens midtbanekollegaene hadde flyttet seg opp som midlertidige spisser i mellomrommet.
Systemet var fleksibelt, og Newcastle fant ikke ut av bevegelsene de første 30 minuttene. Liverpool burde ledet mer. Bortelaget kom imidlertid mer inn i kampen like før og etter pause, og kunne fint utlignet, spesielt da Lovren meide ned Ayoze Pérez i feltet uten å gi bort straffe.
Allen punkterte kampen fra en corner etter 70 minutter.
Seieren var ikke fullstendig overbevisende, men det holdt, og mange av de positive hendelsene var direkte konsekvenser at det nye systemet. Ingen vet hvor lenge det vil beholdes, men hva enn som skjer, kan Liverpools fans betrygge seg med at Rodgers besitter både en plan A, plan B og en plan C.
