Skraper du sammen profilene som har rømt Liverpool de siste seks årene, får du en brukbar offensiv kvintett. Javier Mascherano og Xabi Alonso styrer midtbanen, mens Raheem Sterling truer langs kanten. Helt fremme herjer Luis Suárez og Fernando Torres.

Litt av et galleri. Og hadde Liverpool vært større og bedre, hadde noen kanskje blitt værende på Merseyside.

Denne listen gjenspeiler nemlig en vond realitet for de røde: Liverpool er ikke lenger en attraktiv klubb for toppspillerne. De henger igjen på og utenfor banen. Mens få rivaler kan matche den rike tradisjonen som sitter i Anfields berømte vegger, ligger flere milevis foran med hensyn til sportslige og finansielle aspekter.

Kvalitetsspillere fra Chile og Brasil bryr seg ikke om Liverpool dominerte på 80-tallet. De vil vinne troféer nå.

Anfield har ikke vært stedet for slike målsettinger de siste årene. I løpet av de siste seks sesongene har Liverpool kun én gang kommet høyere enn sjetteplass. Og selv om Brendan Rodgers & Co skulle oppnå topp fire i mai, finnes det ingen garantier for at de beste spillerne blir.

Cristiano er unntaket

Hvorfor ønsker spillere seg vekk? Fordi klubber ikke matcher deres personlige ambisjoner. De fleste proffer er som folk flest – de tenker først og fremst på seg selv – og ser klubber som plattformer for personlig suksess. De ønsker lovende prosjekter underbygget av sterke medspillere og finansielle muskler.

Både Suárez og Gareth Bale vant mesterligaen i sine debutsesonger i Spania. Mon tro om de angrer.

Om de sportslige forutsetningene er til stede, er det unormalt å ville dra. Blant de mange profilene som har forlatt engelske klubber til fordel for La Liga de siste årene, er det kun Cristiano Ronaldo som har vraket et lag som på samme tidspunkt knivet i toppen.

Utenom portugiseren har samtlige store avganger fra Old Trafford blitt oppfordret av Sir Alex Ferguson. Ta for eksempel David Beckham og Ruud van Nistelrooy. De som forlot Arsenal – Patrick Vieira, Thierry Henry, Cesc Fàbregas, Robin van Persie – kan argumentere at klubben ikke har vært i nærheten av å vinne Premier League eller mesterligaen siden. Det samme gjelder Bale og Luka Modrić.

Heller ikke i Chelsea eller Manchester City har stjerner stukket så lenge oljepengene har drevet opp ambisjonsnivået.

Syvendeplass vs. trippelen

Liverpool er ikke noe unntak her. Da Rafa Benítez bygget et lag som nesten vant tittelen i 2009, var det få som ønsket seg bort. Den eneste var Alonso, som Benítez hadde prøvd å selge året før for å få råd til Gareth Barry... Ettertraktede spillere som Pepe Reina, Mascherano og Torres virket fornøyde.

Det var tiden da sentrallinjen besto av Jamie Carragher og Steven Gerrard. Hvorfor dra?

Salgene kom først året etter. Da Benítez hadde snublet ned til syvendeplass og blitt sparket av klubbens inkompetente amerikanske eiere, stakk Mascherano til Barcelona, mens Torres brukte seks måneder på å skjønne at Prosjekt Roy Hodgson var en blindvei.

Hva med Suárez? Det hele startet opprinnelig sommeren 2013, da Liverpool hadde kommet på syvendeplass. Han ønsket – ikke overraskende – å spille i mesterligaen, og ville til Arsenal. Selv da Liverpool forbedret seg året etter, var det åpenbart at stallens kvalitet lå langt bak den europeiske eliten, og valget av Barça kan ikke ha vært vanskelig.

Heller ikke Sterling virket som om han var i tvil. City er ikke Barça, men sjansene for å oppnå ting er langt større enn på Anfield.

Den onde sirkelen

Liverpool har kun seg selv å takke for dette. Det som gjør situasjonen spesielt ukomfortabel er kontrasten mellom klubbens historiske status og finansielle status.

• Fire klubber i Premier League har større inntekter: United, City, Chelsea, Arsenal.
• Fire klubber i Premier League bruker mer på lønninger: United, City, Chelsea, Arsenal.
• Fem klubber i Premier League har større tilskuerkapasitet: United, Arsenal, City, Newcastle, Sunderland.

(Basert på tall fra 2013/14-sesongen.)

Dette er et resultat av en svak strategisk planlegging som går tilbake til 1990-tallet, da Premier Leagues popularitet eksploderte. Mens rivalene har utvidet stadioner eller bygget nye storstuer, har Liverpools planer lenge stått fast i en sump av politiske og finansielle blokader. Mens en klubb som United har skvist penger ut av sin enorme globale fanbase via skarpe forretningsmenn som David Gill og Ed Woodward, har Liverpool ligget langt unna sitt kommersielle potensial.

Gary Neville skrev i mai at Liverpool står i fare for å bli en «provinsiell klubb». Det var en overdrivelse, men poenget var relevant. De har sovet i timen.

Disse utenomsportslige faktorene reduserer trenerens forutsetninger til å kjøpe. I en årrekke hentet Ferguson stjerner med prislapper Liverpool aldri har kunnet betale. Dermed blir resultatene dårlige, og disse skremmer så vekk potensielle spillere neste år.

En ond sirkel skapes som er vanskelig å bryte.

Kan miste flere

Dette betyr at Liverpool overpresterte da Benítez snuste på ligatittelen. Per dags dato hører de hjemme på femteplass, samme hva historiebøkene sier.

Derfor er jobben så utfordrende for Rodgers. Når det ikke finnes en gruppe storspillere innlemmet i prosjektet, har profilerte enkeltspillere få grunner til å bli. Selv da Rodgers nesten vant tittelen i fjor, så Suárez at stallen manglet kvaliteten til å gjenta bragden.

Det samme gjaldt Alexis Sánchez og Willian, som samme sommer vraket Liverpool til fordel for klubber som hadde havnet lavere på tabellen.

Om dette bekymret de røde, har avgangen til Sterling ikke akkurat hjulpet. Skulle spillere som Coutinho, Roberto Firmino eller Christian Benteke storspille og vekke interesse på markedet neste år, kan en ny saga oppstå. Kvalifisering til mesterligaen vil hjelpe – og dét må være målet – men få stjerner blir værende før klubben viser sportslig og finansiell kapasitet til å kjempe om de største titlene over lengre tid.

Den oppgaven er både stor og tidskrevende for Rodgers og styret. Det første steget bør tas denne sesongen.

Skulle klubben gå baklengs på nytt, blir Sterling neppe den siste som takker farvel.

• SAMLESIDE: Alle kommentarene til Thore Haugstad