Det er aldri enkelt å tippe vinneren av sesongens mesterliga etter én runde. Likevel har topplagenes sesongåpninger røpet nok til at favorittene kan rangeres.

• Vurderer debutantene: Disse ti spørsmålene preger Fotball-Europa

Storlag som Real Madrid, Barcelona og Bayern München har åpnet turneringen på forrykende vis.

Og selv om flere kostbare spillerprosjekter ble testet i Europa for første gang, har lagenes prestasjoner i hjemlige kamper gitt indikasjoner på hva vi kan forvente.

• Hva synes du om rangeringen? Si din mening i kommentarfeltet under artikkelen!

Samtidig finnes det mindre lag som er kapable til å overraske.

Her følger en rangering av fem lag som kan løfte det gjeve troféet i mai:

1. Real Madrid

Mesterligaspesialisten Carlo Ancelotti nådde tre finaler på åtte år med AC Milan – han vant to – og var nær ved å slå ut Barcelona med Paris Saint-Germain i fjorårets kvartfinale.

Med verdens dyreste stall til disposisjon kan italieneren fort gjenta gamle bragder.

Klubben er desperat etter La Décima – klubbens tiende mesterligatittel – som har blitt jaktet helt siden Zinédine Zidanes uforglemmelige volley-mål avgjorde finalen i 2002. Årets utgave av Real Madrid er enda mer slagkraftig enn i fjor, spesielt med Gareth Bale og Isco på plass.

• Les grundig analyse: Derfor blir Ancelotti en Real-suksses

Med Ancelotti skal Madrid spille mer underholdende fotball enn under José Mourinho. Selv om det har blitt en treg start i La Liga – helgens 2-2 resultat mot Villarreal overbeviste ingen – viste tirsdagens seier borte mot Galatasaray hva som kan skje når laget klaffer.

Mer kan være i vente. En mer konstruktiv og kontrollerende spillestil passer Real Madrid bedre enn Mourinhos mer reaktive system. Spesielt på bortebane likte portugiseren å satse hardt på defensiv organisasjon og kontringer – en strategi som ikke alltid passet Madrids tekniske spillere.

Selv om Mourinho fort kunne nådd finalen, vil Madrids sjanser for suksess øke ved å rendyrke den attraktive stilen som kjennetegner laget på sitt beste. Når nyervervelsene først har funnet seg til rette skal Ancelottis mannskap bli vanskelig å stoppe utover våren.

2. Dortmund

Det ble ingen ideell begynnelse på årets mesterliga for Jürgen Klopp. Treneren ble i går vist opp på tribunen, hvor han så sin keeper Roman Weidenfeller bli utvist mens Napoli tok poengene.

Utenom det har imidlertid Dortmund åpnet sesongen sterkt. Tyskerne satte tonen tidlig med 4-2 seier mot Bayern München i den hjemlige supercupen sent i juli og har siden vunnet fem av fem kamper i Bundesliga. Årets mesterligatrekning ser tøff ut – spesielt etter gårsdagens nitriste aften i Napoli – men det samme ble sagt om fjorårets gruppe hvor laget gikk til topps foran Real Madrid, Manchester City og Ajax.

Spillermaterialet er muligens enda sterkere enn i fjor. Mario Götze har riktignok dratt, men innkjøpene har vist lovende takter: lynraske Pierre-Emerick Aubameyang scoret hat-trick i ligadebuten og den dynamiske armeneren Henrikh Mkhitaryan har allerede tre mål og en målgivende på fire ligakamper.

Med İlkay Gündoğan skadet siden midten av august har de to spillerne utgjort den offensive midtbanetrioen sammen med enten playmakeren Marco Reus eller vingen Jakub Błaszczykowski. Like bak dem spiller den finslepne midtbanespilleren Nuri Şahin og rivjernet Sven Bender, mens Robert Lewandowski fortsetter å levere varene på topp.

Klopps oppskrift forblir den samme. Dortmund holder et høyt pasningstempo og bryter kjapt fremover straks ballen er vunnet. Angrepene konstrueres ofte ved at Şahin finner en offensiv midtbanespiller i mellomrommet, hvor Dortmunds fotrappe og kreative trio elsker å skape farligheter.

I motsetning til sine mesterligarivaler scorer også laget høyt på stabilitet, og Klopp har beholdt mesteparten av spillergruppen. Fjorårets finaleplass var ingen tilfeldighet. Dortmund blir farlige igjen.

3. Barcelona

Spørsmålet om Barcelona er bedre eller dårlige enn i fjor kommer sannsynligvis ikke til å besvares før de siste rundene i mesterligaen.

Fjorårets sesong ble av noen sett på som en skuffelse – selv om laget vant ligaen overlegent – på grunn av tapet mot Bayern München i semifinalen. Selv om Messi & Co briljerer i gruppespillet vil slike storkamper bli Gerardo Martinos store test.

• Her er nøkkelen: «Hvis Leo smiler, er alt mye lettere»

På den positive siden har Neymar styrket laget og redusert noe av lagets avhengighet av Lionel Messi. Argentineren selv virker like ustoppelig som alltid og scoret hat-trick på normalt vis i gårsdagens 4-0 seier mot Ajax.

Den mest kritiske faktoren er om Martino – som aldri har trent et lag i Europa – vil kjenne kontinentet og motstanderlagene godt nok til å vinne turneringen. Det finnes mange gode lag i Sør-Amerika, men få vil kunne sammenlignes med storlagene i England og Italia – som sannsynligvis vil parkere bussen på Camp Nou.

Hovedstrukturen fra fjoråret er fortsatt uendret: formasjonen er 4-3-3, rollene er de samme og laget er fortsatt det mest talentfulle i verden. Spillestilen har dog forandret seg noe: laget slår nå flere langpasninger på tvers av banen og i lengderetning.

Det er ment å gi Barça variasjonen som ofte manglet i fjor. Om det vil fungere mot Europas beste gjenstår å se.

4. Bayern München

Laget har nådd tre finaler på fire år, og vunnet én. Treneren har vunnet to finaler og nådd to semifinaler på fem år. Teoretisk sett burde Bayern nå langt.

Det er selvsagt ikke så enkelt. Pep Guardiolas kompliserte prosjekt er fortsatt under konstruksjon, og skader på Bastian Schweinsteiger og Thiago Alcântara har ribbet Bayern i den posisjonen de opprinnelig var sterkest. Mot CSKA Moskva på tirsdag startet høyrebacken Philipp Lahm som defensiv midtbane.

• Les også: «I Bayern må Guardiola hoppe etter Wirkola»

Guardiola spiller for øyeblikket en 4-1-4-1 formasjon med Arjen Robben og Franck Ribéry på kantene, mens Toni Kroos styrer spillet på midtbanen bak spissen Mario Mandžukić. På venstrebacken innehar David Alaba en lignende offensiv nøkkelrolle som Dani Alves i Barcelona.

Likevel er ikke alle brikkene på plass. Rollene til Schweinsteiger, Javi Martínez og Mario Götze er fortsatt uavklarte, og det ambisiøse angrepsspillet må fortsatt finjusteres. Akkurat det krever tålmodighet: Guardiola har regissert sofistikerte bevegelsesmønstre hvor spiller bytter soner og vandre langt bort fra sine opprinnelige posisjoner.

Det beste eksempelet er Thomas Müller, som fra sin sentrale midtbanerolle ser ut til å veksle mellom å spille høyre kant og spiss når Bayern har ballen. (Den førstnevnte bevegelsen går i tandem med Robbens livsfarlige løp innover i banen.)

Mye arbeid gjenstår, men om Guardiolas system klaffer blir det fyrverkeri på Allianz Arena utover høsten.

5. Atlético Madrid

Det spanske hovedstadslaget fortsetter å imponere under Diego Simeone. Atlético Madrid står med fire seire på fire kamper i La Liga – som inkluderer råsterke borteseire mot Sevilla og fjorårets fjerdeplass Real Sociedad – og slo Zenit St. Petersburg 3-1 i går.

Laget har også spilt uavgjort i to kamper mot Barcelona i den spanske supercupen, hvor kun Neymars heading fant veien forbi Thibaut Courtois i løpet av 180 minutter. Kvalitetene som ble vist der tilsier at Atlético Madrid har evnen til å slå ut de største.

I kampene demonstrerte laget en evne til å ligge ekstremt kompakt og stenge av rom for motstanderens stjernespillere. Lagdelene ligger alltid tett. Spillerne er tøffe, hardtarbeidende, aggressive og kyniske når de må. Mentaliteten er ikke ulik den Simeone selv viste i sine glansdager som Argentinas defensive midtbanespiller.

En slik type fotball er perfekt for turneringsspill. Atlético Madrid har evnen til å spille på resultat – spesielt med et forsvar som slapp inn ni mål mindre enn noe annet lag i fjorårets La Liga – og er kontringssterke nok til å straffe defensive feil og naivt spill.

Laget har også evnen til å skifte formasjon. De spiller vanligvis et direkte 4-4-2 system med David Villa og brasilianeren Diego Costa på topp. I kampene mot Barcelona flyttet imidlertid Simeone Diego Costa ned på høyre kant – og møtte Barça med en kompakt 4-1-4-1 formasjon.

Suksess i Europa er heller intet nytt. Simeone tok laget til seier i Europa League i 2012 og selv om motstanderlagene ikke holdt mesterliganivå var resultatene knusende.

Laget slo Athletic Bilbao 3-0 i finalen, og hele ni av spillerne i den startoppstillingen startet også mot Zenit St. Petersburg i går.

Dette er en sammensveiset gjeng som kan nå langt.