Denne uken har han besøkt Oslo.
Jeg sitter bare noen centimeter unna en av verdens mest berømte skuddføtter. Høyrefoten til Leeds-legenden Peter Lorimer.
En gang skjøt den foten så hardt at universiteter målte farten på skuddene og slo fast at Peter Lorimer hadde verdens hardeste skudd.
Skotten tar et godt grep rundt låret.
- De målte farten til 150 kilometer i timen. Men jeg tror ikke det kan ha vært så mye. De kom i hvert fall frem til at det handlet om timing, forteller han til meg.
Hvilke fotballmyter vokste du opp med? Del dem nederst i saken!
Kunne brekke målstenger
Mytene om Peter Lorimer var mange da jeg vokste opp. Uten internett og Wikipedia måtte vi basere oss mye på hva de eldre gutta fortalte oss. Og det var ofte mye løgn.
Vi blandet dermed sammen virkelighet og fri fantasi.
Skuddbeinet til Lorimer kunne brekke målstenger i to, hørte vi om den skotske fotballhelten da vi vokste opp.
Vi slukte historiene rått mens vi byttet til oss fotballkort av målmaskinen.
Stilte du deg i veien for Peter Lorimers ball-prosjektiler på 60- og 70-tallet, var du i trøbbel.
Den knallharde skuddfoten skaffet ham tilnavnet "Hot Shot", og Leeds ble laget lenge før jeg hadde sett en eneste kamp med den engelske klubben.
Kevin Keegan? Hvem var det?
Haltende innledning
Denne ukenskulle jeg endelig få møte mr. "Hot Shot".
Idet jeg hilser på helten fra fotballkortene, ser jeg at han har endret stil med årene.
Den grånende Leeds-legenden har etter hvert rukket å bli 64 år og noen kilo tyngre. Som alle gode briter drikker han sitt øl med glede. Noe han også gjorde idet jeg ankom.
- I must say that you to me are an legend, stammer jeg.
Jeg hører plutselig at jeg snakker engelsk med øst-europeisk aksent. Jeg er paralysert av overdreven respekt for den pensjonerte fotballspilleren.
Hyggelig som han er, tar han det med fatning, og røper at han har et avslappet forhold til sin egen legendestatus.
- Jeg er fornøyd med å tenke på at jeg har gitt glede til så mange over så mange år. Jeg kan selv huske hvordan jeg så opp til mine helter da jeg var ung gutt i Dundee, forteller han.
- Må oppmuntre unge talenter
I likhet med Herman Stengel, som torsdag
, var Lorimer kun 15 år da han ble oppdaget.Det er ikke for ungt, synes skotten.
- Man må helt klart oppmuntre unge talenter. Hvis du er stor nok og god nok, så er du gammel nok, sier Lorimer engasjert.
Lorimer er derimot mer bekymret over at ungdommen ikke spiller nok fotball.
- I England er det nesten ingen som spiller fotball ute på løkka lenger. De sitter i stedet inne og spiller og er opptatt av telefonene sine.
Etter den haltende innledningen har jeg gjenfunnet både ro og opprinnelig aksent. Lorimer er avslappet og i godt lune, og ikke vanskelig å be når han får spørsmål om fotball.
- Før i tiden pleide vi å si at de beste ungene var de sultne ungene, de som kom fra arbeiderklassen. Slik er det tydeligvis ikke lenger, sier den fargerike skotten.
Tøft i Premier League
Peter Lorimer debuterte for A-laget i 1963 og spilte 449 kamper for laget til han ga seg i 1979. I 1983 gjorde han comeback i Leeds-drakten, for å hjelpe klubben som hadde rykket ned i 2. divisjon.
Han spilte sin siste kamp for Leeds i 1985 som 39-åring.
Lorimers "alt for klubben"-holdning, er vanskelig å finne igjen i dagens Premier League.
Mye er forandret siden 60-tallet, og Leeds-veteranen tror det aldri har vært så tøft som nå for en ung og ukjent spiller å slå seg opp i Premier League.
- Klubber som Manchester City betaler enorme summer for å hente til seg de største profilene, så en ukjent spiller fra Norge har ikke en sjanse, selv om han kan være en like god fotballspiller, forteller han.
- Det er nesten ikke engelskmenn tilbake i Premier League, heller.
Forundret over pengebruk
I dag sitter Peter Lorimer i styret i Leeds. Han driver også puben The Commercial i Leeds, et populært sted for mange norske Leeds-fans.
- De oppfører seg fint når de er der, forteller han og smiler.
Leeds har vært med på både opp- og nedturer i engelsk fotball.
Etter suksessfulle sesonger på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet (blant annet med semifinalespill i mesterligaen), rammet krisen Leeds.
Store investeringer førte til at klubben satte seg i kraftig gjeld, og flere av de beste spillerne måtte selges. Dermed raste klubben ned i Championship etter 2003/04-sesongen, etter å ha spilt i mesterligaen fire år tidligere.
- Det som forundrer meg er at andre klubber nå gjør de samme feilene som Leeds i sin tid gjorde, sier Lorimer, og fortsetter:
- Investorer vil til slutt stoppe opp og se på hva det koster å drive en fotballklubb, og komme frem til at de ikke tjener penger. Det hele må komme ned på et mer realistisk nivå.
Etter opprykk til Championship, håper Leeds-fansen nå på en ny storhetstid i Premier League for laget.
- Ken Bates har gjort en god jobb med klubben, og klubben er godt forberedt, sier han optimistisk. En optimisme som kjennetegner de fleste Leeds-supportere.
Men det smitter. Det er nesten så jeg kjenner det rykker litt i høyrefoten.
Les også: