– Jeg vet at mange har litt forskjellige oppfatninger av meg, sier Kjetil Rekdal.
Det virker ikke som han bryr seg nevneverdig, for tanken får ham til å humre inne i den store parkasen som har stengt ute vestlandsyret under treningen på Color Line Stadion.
Vil ikke gjemme seg unna
43-åringen fra Rekdal utenfor Molde er blitt omtalt i mange mer eller mindre kreative ordlag. «En fargeklatt», «en løs kanon», «en taktiker av rang». I en årrekke har han skapt liv i norsk fotball.
Mens han prøver å komme seg ut av parkasen og sette seg til rette i sofaen inne på stadion finner han svaret på hvordan han selv oppfatter seg.
– Jeg er ærlig. Jeg spør til jeg får svar jeg er sikker på er korrekte. Om jeg ikke alltid fremstår som en «likandes kar» er jeg i alle fall alltid tydelig, og det er lett å forstå hva jeg mener. Det syns jeg er bedre enn å late som eller gjemme seg unna.
«Det der var ikke så smart»
Og nettopp slik er det vel han skaper de store overskriftene med hans navn som stadig preger sportssidene i norsk media. Når noe skal tas stilling til har Rekdal som regel en mening.
– Selv om jeg er ærlig betyr det ikke at jeg ikke respekterer andre. Men jeg kan bli litt sleivkjeftet dersom folk blander seg bort i ting jeg ikke syns de har noe med. Da kan det hende jeg sender av gårde en «giftpil» som stikker litt mer enn det vedkommende ga til meg, for å si det sånn, medgir treneren.
– Er det ting du har sagt du angrer på?
– Jeg har angret på mye jeg har sagt. Det er da det er viktig å ha evnen til å se seg selv utenfra og tenke «det der var ikke så smart».
Han har blant annet skjelt ut spillere foran kamera, uttalt at han har homofobi og kalt daværende Brann-spiller Eirik Bakke en «alkis» på direkten etter kamp.
– Jeg vil ikke rippe opp i konkrete episoder. Men jeg har prøvd å rette opp de det gjelder. Når jeg gjør feil tar jeg støyten og innrømmer at ja, det var min feil.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Om noen prøver å styre meg, da forsvinner jeg
Han har laget seg én regel nå. Å bare kritisere «sine egne», dem han kjenner godt nok til å kunne si noe om. Laget og medhjelperne. Og de får som regel høre det når han er misfornøyd, eller lese om det i avisen.
Men av samme grunn vil han ikke si så mye om hva han tenker om kollegaene i Fotball-Norge som ikke deler hans direkte fremtoning.
– Det er sikkert flere som kunne vært mer direkte. Men alle har sin stil og måte å gjøre det på. Jeg følger med andre, og lærer gjerne. Men jeg kopierer ingen, slår Rekdal fast.
– Kan du styres?
– Nei, jeg kan ikke det. Om noen prøver å styre meg, da forsvinner jeg. Jeg krever full tillit fra dem rundt meg, slik jeg krever å kunne ha full tillit til dem. Men jeg kan korrigeres. Jeg er åpen for diskusjon.
– Hvordan har din personlighet satt preg på Aalesund?
– Jeg tror selvtilliten er blitt større. Det gjenspeiler seg kanskje fra min adferd, at jeg har trygghet og selvtillit. Vi vil opp og frem, vi er ikke bare en deltager lenger. Vi er blitt en trussel i eliteserien, noen som kan sprenge hierarkiet. Vi har vunnet cupen og skal spille Europacup for andre år på rad. Det er ikke mange som kan måle seg med det.
– Det kler meg ikke å være anonym
Til tross for cupseier i fjor, ble det en litt skuffende 9.plass på Aalesund i serien. Forventningene er høyere i år, blant annet har Dagbladet tippet at laget vil ta annenplass.
– Det er forsåvidt realistisk, men det skal i så fall holde hardt. Jeg tror vi får en veldig jevn serie som egentlig er umulig å spå, sier Rekdal.
Når sesongen starter for Aalesunds del borte mot Stabæk i kveld skal du ikke se bort fra at vi får nye stunt fra treneren. Det har blitt noen av dem. Rekdal har ingen planer om å moderere seg denne sesongen heller.
– Det kler ikke meg å være anonym.