• LIVE: Sandnes-Ulf - Viking kl 19.00

Kamal Saaliti er opprinnelig marokkansk, men kom til Norge som 14-åring.

I dag er han en viktig spiller for Sandnes Ulf og mye av ansvaret for at laget overlever i eliteserien hviler på hans skuldre. Men veien til norsk toppfotball har ikke vært lett.

– Jeg tenker ofte på hvor jeg kommer fra og føler meg priveligert som kan leve av fotballen, sier han til NRK.no.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

22. september 1993

22. september 1993 kom 14 år gamle Kamal Saaliti til Norge. Han elsket fotball og fikk for første gang muligheten til å spille med en ordentlig ball.

– Jeg hadde en sult da jeg kom til Norge. Når du aldri har hatt verken ball eller fotballsko setter du veldig pris på at du plutselig får det, sier han.

Poser og flasker

Hjemme i landsbyen Midar brukte de det de fant.

– Enten samlet vi masse poser og formet de til en ball eller så brukte vi flasker. Det var det enkleste, for det var tilgjengelig, forteller han og legger til:

– Da vi først hadde penger brukte vi de ikke på fotball, det var mer fornuftige ting å bruke de på.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Valgte fotball før fest

Selv om han ikke hadde utstyret brukte han all sin tid på fotball og valget om å satse var derfor enkelt da han kom til Norge.

– Jeg ble igjen etter treningene. Mens andre var ute på byen, spilte jeg fotball. Jeg har mange timer med egentrening, men jeg stortrives og setter fotballen veldig høyt.

Karrieren startet i Frigg, gikk via Våleranga og til Hønefoss. Nå er det Sandnes Ulf.

I fjor scoret han 15 mål i 1. divisjon og ble lagets toppscorer og mener han kan fortsette å score mye i eliteserien.

«Flasketouch»

– Jo eldre jeg har blitt, jo smartere har jeg blitt foran boksen, mener han.

Men hvis det kommer et sleivspark eller to på trening får han høre det av lagkameratene som kjenner historien fra Marokko.

– «Flasketouch», kaller de det, gliser Saaliti.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Erfaring

Han tror oppveksten hjelper han til å glede seg over fotballen og liker ikke at en del unge norske spillere ikke vet hvor bra de har det når de får alt utstyret de trenger.

– Jeg ser at mange tar det som en selvfølge. Det er litt kjedelig, sier han.

Mandag går han løs på sin tredje sesong i eliteserien. Han har vært der før med både Hønefoss og Vålerenga, og tror erfaringen er en av hans styrker.

Konkurranseinstinkt har han alltid hatt.

– Selv om vi spilte med flasker og brukte steiner til mål, var det tøff konkurranse. Jeg tipper vi hadde det like moro som norske barn har når de spiller på en gressbane. Men når det er sagt, skulle jeg gjerne hatt en ball og et par fotballsko.