På samme måte som du kan se likhetstrekk mellom en hund og dens eier, kan man se likhetstrekk mellom et fotballag og dets supportere.

Bare se her - kjenner du deg igjen?

Arsenal

Du er en «Gooner». Du har sansen for estetisk fotball, lekkert småspill og tekniske detaljer. Arsenal skal nemlig ikke bare vinne, de skal vinne med stil. Og det er viktig for deg.

Når det lykkes, blir du kjempeglad. Når de taper 2-1 etter å ha dominert kampen fullstendig, river du deg i håret. Få kula inn i boksen, liksom.

Slik er livet som Arsenal-supporter.

Du har ellers et svært ambivalent forhold til lagets manager, Arsène Wenger. Er han et geni eller bare en tafatt, overrasjonell, konservativ franskmann uten handlekraft?

Du ombestemmer deg annenhver måned.

Aston Villa

Du falt for den vinrøde draktfargen og den lange klubbhistorien. Aston Villa er en av Englands eldste klubber med tilhørighet til en av landets største byer. En tiltalende bakgrunnshistorie.

Du liker offensiv, gjennombruddshissig fotball, og er en ekte Premier League-elsker. Du ble enten revet med av 1980-vinnerne eller cupmesterne fra 1990-tallet. Og forundrer deg stort over «mysteriet» Gabriel Agbonlahor. Er han god eller er han dårlig?

Burnley

Du liker å slå nedenfra og opp, være en underdog og kose deg med de små gledene i livet. Noe du anser for å være en over gjennomsnittlig kul livsstil. Jeg heier på Burnley – faen ta deg om du stusser over det.

Livet som Burnley-supporter går opp og ned, og akkurat nå går det veldig opp. Det er gøy. Håpet for sesongen er å kjekke seg mot de større lagene, banke de andre smålagene, og redde plassen med minst mulig margin. Det gir nemlig en gylden anledning til å entre ulike kommentarfelt på nettet og spre om deg med «I told you so's» til dem som dømte Burnley nord og ned ved sesongstart.

Chelsea

Manchester City ass, for et kjøpelag, hva?

Kanskje ble du Chelsea-supporter da Gianfranco Zola, Mark Hughes, Dennis Wise og Marcel Desailly førte Chelsea nærmere toppen etter flere år som middelhavsfarer på 1990-tallet.

Men ting har forandret seg. En styrtik russer sørget for det.

Nå irriterer du deg over «kjøpelag»-stempelet klubben har dratt på seg det siste tiåret. Men ergrelsen er tosidig. For med russiske oljepenger har Chelsea vunnet enormt med troféer (11 troféer siden 2003), noe alle supportere kan glede seg over. Og Chelsea er ikke lenger alene om å kjøpe seg til topps. Det føler du forsvarer den sinnsyke pengegaloppen på Stamford Bridge.

Du har stor tro på at de mørkeblå vil kjempe om ligagullet i år. Diego Costa, liksom. Han er klasse. Og hvis det var mulig, skulle du gjerne skaffet deg José Mourinho-sengetøy.

Crystal Palace

Du mimrer jevnlig tilbake til 1990/91-sesongen. DA var Palace gode, da. Fy søren. Siden har det gått veldig opp og ned. Men drakta er fin. Du liker striper, og spesielt stripene til Palace. Dere rykker opp og dere rykker ned – hvert år er en lidelse fra august til mai. Og en og annen gang klarer du å glede deg over nettopp det.

For første gang på lenge har laget klart å holde seg i Premier League etter et opprykk. Du er imidlertid forberedt på at gleden kan bli kortvarig. Uten Pulis skal det bli tøft.

Everton

Du heier på det du anser som det egentlige laget fra Liverpool, men som i ettertid – noe urettferdig i dine øyne – har fått status som byens B-lag. Du er glad i blått, og har et intenst hat mot alt som heter overganger, overgangssummer og transfervinduer. Everton vinner jo aldri på overgangsmarkedet. Du synes kjøpefesten i Premier League er noe vrøvl, og har det ekstra godt med deg selv når en 18-åring fra eget akademi dribler motstandernes utenlandsproffer på skinka.

Hull

Dere er ikke mange, men dæven som dere brenner for den oransje klubben i det som er blitt kåret til «Englands styggeste by», Kingston upon Hull. Denne paddeflate industribyen nytes best med ironisk distanse. Du er glad i engelsk øl, engelsk pubkultur og ikke minst engelsk galgenhumor.

For livet som Hull-supporter er ikke alltid like lett, rent resultatmessig.

Leicester

Du ble Leicester-supporter den dagen du lærte deg at klubbnavnet faktisk uttales «Lester». Og siden har du brukt enhver anledning til å lære opp andre til å si det samme. «Det heter ikke Leisester. Det heter Lester», sier du. Om og om igjen. Også heier du.

Kanskje ble du Leicester-supporter på 1990-tallet. Da Leicester fikk Emile Heskey til å virke god i noen år.

Liverpool

Du liker Beatles, du mener rød er den eneste draktfargen som gjelder, og hater alle som heier med «de jævla kjøpelaga» (les: alle lag som har endt over Liverpool på tabellen de siste fem årene). Bare innrøm det: du er i overkant hårsår på vegne av ditt kjære Liverpool.

Du nekter å innse at Liverpool har blitt et nesten-lag – og elsker å mimre. For dæven så gode Liverpool var på 1980-tallet! Og fyttikatta så gode de var den maidagen i Istanbul for ni år siden. Mesterligafinalen i 2005 har du selvfølgelig på DVD.

Det siste tiåret har du brukt på å ergre deg over at Steven Gerrard aldri har vunnet «Gullballen», og forbanne deg over de spolerte gullsjansene. Du har sett hundre forskjellige GIFer av Gerrards «slip», forsvart Luis Suarez' væremåte i alle sosiale medier og synes Robbie Fowlers sniffe-kritt-feiring fortsatt er en av de bedre.

Det går sjelden et vorsespiel uten at du nynner på «You'll Never Walk Alone», til andre supporteres store irritasjon. For en hymne, tenker du. For en pompøs møkkasang, tenker andre.

Manchester City

Fra å ha vært en sprettball mellom divisjonene, en gammel storhet, en klubb som måtte tilbake til 1970-tallet for å finne sitt forrige trofé, har de lyseblå plutselig blitt en stormakt i fotball-Europa. Det synes du selvfølgelig er veldig moro, men samtidig er du usikker på om du trives med å heie på et lag bygd på arabiske oljepenger.

Det var jo litt artig da laget – uten spesielt store økonomiske muskler – yppet seg mot storebror United tidlig på 2000-tallet også. Det var jo du som mobbet Chelsea for å ha blitt et kjøpelag.

Nå er det dere som får høre det. Nå har dere masse å forsvare. Og må tåle å bli hatet av andre enn bare Manchester United-supportere. Det er forholdsvis nytt. Men så lenge troféene fortsetter å renne inn, tar du gladelig på deg drakta di med «SJEIK MANSOUR» på ryggen også i år.

Manchester United

HERR-E-GUD som du hater det når folk stempler deg som «medgangssupporter» bare fordi du heier på Manchester United. Det stemmer jo ikke. Du heier på Manchester United på grunn av profilene og den stolte klubbhistorien. Enten var det George Best, Bobby Charlton, Bryan Robson, Eric Cantona, Ryan Giggs – eller Ole Gunnar Solskjær som gjorde det. Han (m. fl.) som gjorde verdens største fotballklubb litt «norsk».

At klubben har vunnet mye, er bare en bonus i dine øyne. For hva er galt med å heie på det beste laget de siste 25 årene liksom?

I ettertid synes du den forferdelige fjorårssesongen faktisk var litt gøyal. Det ga deg muligheten til å bevise at du faktisk heier på United selv når det butter imot. Du er ingen medgangssupporter.

Du liker at klubben har en klar identitet, at klubben er bygget på kontinuitet... også er det jo unektelig gøy at de vinner mye, da.

Newcastle United

«The Magpies» varierer fra det magiske til det begredelige. En klubb du aldri vet hvor du har. I sine sorte og hvitstripede drakter banker de Manchester United på Old Trafford før de taper 1-0 hjemme mot Hull helgen etter.

Og derfor heier du på dem.

Du elsker å kunne svare «Alan Shearer» på quizspørsmålet om hvem som har scoret flest mål i Premier League. Ikke like gøy er det å svare «null» når spørsmålet handler om antall titler klubben har tatt de siste 30 årene.

Du kaller Newcastle for det ekte United, og blir stolt når du møter dem som kaller deg for en geordie og en fra Toon Army. Du identifiserer deg med den hardtarbeidende, innbitte jævelen fra Nord-England, og synes de overvektige, skjorteløse supporterne man finner annenhver helg på St. James Park er ganske festlige. For noen typer, ass.

Queens Park Rangers

Du oppdaget kanskje QPR en dag du spankulerte rundt i vest-London på byferie. Loftus Road dukket opp mellom de store, hvite byggene. En koselig liten fotballstadion inneklemt mellom Londons middeklasse.

Her var det trivelig, tenkte du.

De vinner ikke mye, Queens Park Rangers, men de har vunnet mange hjerter på grunn av sin oppofrende og tidvis tekniske spillestil. Når man først skulle holde med et London-lag, måtte det bli QPR – en klubb skapt for store øyeblikk og dundrende nederlag. Et kontinuerlig drama. Klubben som gjorde David Seaman til Englands beste keeper og Les Ferdinand til Englands beste... som gjorde Les Ferdinand til landslagsspiller for England.

Southampton

Southampton er ett av de store trendlagene i engelsk fotball etter å ha tatt seg fra League One (tredje øverste nivå) til 8.-plass i Premier League på fire sesonger. Klubben har nok skaffet seg mange nye tilhengere siden 2010.

Men mange har holdt med Southampton siden lenge før dette. De røde og hvit-stripede som nå og da blander seg inn blant de ti beste lagene i England. Sist sesong var skikkelig moro.

Du er ellers av dem som mener Egil Østenstad har fått altfor lite «cred» for proffkarrieren sin. Han var jo grisegod på sitt beste.

Southampton er et underdog-lag som glimtvis spiller glitrende angrepsfotball. Men som år etter år selger sine beste spillere til de mer pengesterke klubbene lenger nord. Det er forjævlig, vet du.

Stoke

Hei og hopp og takling i brøstet! Heier du med Stoke, heier du på 1-0-seire etter corner. Et midtstoppermål med knehasen er jo like mye verdt som et mønsterangrep med hælspark, en-to og mål, er det ikke?

I Stoke er det beste forsvar – det beste forsvar. Forblåste Britannia er deres fort. Ingen kommer og «henter» tre poeng herfra. Det skal kjempes først. Stoke har aldri rykket ned fra Premier League, og med sin innbitte, destruktive spillestil kommer de trolig heller aldri til å gjøre det.

Det digger du. For med 110 prosent innsats kan sålefinterne bare gå å legge seg. Det er jo fotball. Det er krig.

Det finnes en sjarme ved alt, hvis du leter lenge nok. Også i Stoke.

Sunderland

Heier du på Sunderland, heier du virkelig på Sunderland. Her finnes ingen mellomting. I 2007 ble laget kåret til ligaens mest høylytte supportere. Det er du ganske så stolt av.

Det du er mindre stolt av, er 2005/2006-sesongen. Da laget tapte 29 av 38 kamper, bare vant én hjemmekamp, og rykket ned med 15 poengs klaring opp til nest dårligste lag. Den svei.

For når Sunderland først har en dårlig sesong, er de ordentlig ræva. Det synes du og. Men de stolte «Black Cats»-supporterne nekter å gi opp. Alt de trenger er en ny Kevin Phillips, et par borteseire mot Newcastle og livet smiler.

Swansea

Swansea fikk offisiell norsk supporterklubb så sent som i april i år. Kanskje ikke så rart, med tanke på at den walisiske storheten (i walistisk målestokk) bare har vært representert i Premier League de tre siste sesongene.

Dermed er du trolig en nyfrelst fotballelsker, som har falt for de hvite svanenes hurtige og angripende spillestil. Et lag fra Wales passer deg bra. Alle heier jo på lag fra England, sier du – før du drar deg i skjegget, retter på sixpencen og pusser brillene uten styrke.

Tottenham

Hvorfor har dette laget så mange norske fans, egentlig? Er det på grunn av draktene, kanskje? Du har i hvert fall fem av dem. En med «Gazza», en med Ginola, en med Klinsmann (favorittdrakta), en «fake» Iversen-drakt du kjøpte i Tyrkia og en Gareth Bale-drakt du føler du har fått altfor lite ut av.

Tottenham er laget som alltid «har noe spennende på gang». Det er ikke måte på hvor mange år på rad du har trodd – oppriktig, men lavmælt – at «dette blir året der vi skal heve oss fra den litt kjipe sjuendeplassen og kjempe om medalje». Også ender det med en ny sjuendeplass.

Kjæresten din tror forøvrig «White Hart Lane» er et Beatles-album.

West Bromwich

West Bromwich, West Brom, WBA, «Brommapojkarna». Kjært barn har mange navn. West Bromwich er ditt kjære barn.

Når folk spør deg hvorfor du heier med dem, svarer du at du ikke vet. Og det er faktisk et helt ærlig svar. Det finnes nemlig ingen logisk grunn for hvorfor å heie på West Bromwich.

West Ham

Du er «die hard» West Ham-fan, du. Dere synger om bobler i luften, føler dere beinharde som følger et lag med klengenavnet «The Hammers», og fordømmer sammenligningen med Aston Villa kun på grunn av drakt-likheten. West Hams drakter er selvfølgelig mye finere.

Bobler oppfører seg litt som West Hams fotballag. De flyr så høyt, nesten opp til himmelen. Også sprekker de. Akkurat som West Ham. Det begynner å bli mange sesonger på nedre halvdel av Premier League-tabellen.

Men dere er der. Sesong etter sesong. I år håper dere boblen flyr høyere enn på lenge. Heia straffesparkene til Mark Noble.

Bonus: Leeds

Halla, gammer'n. Jeg antar du er av den eldre garde, for Leeds har ikke vært «helt der oppe» på over 10 år. Ja, det har gått ti år nå. Men supporterne er mange og trofaste. Og opptatt av gamledager.

Trolig ble du Leeds-supporter på 1960- eller 70-tallet. Da troféene rant inn. Eller kanskje du ble betatt av Harry Kewell, Robbie Keane og Tony Yeboah da Leeds briljerte rundt tusenårsskiftet? Dere «lived the dream». Dere «enjoyed the dream». Og så raste luftslottet.

Du tør ikke innrømme det, men akkurat i dag angrer du litt på at du valgte Leeds. Du savner Premier League. Men du er for stolt til å bytte. Sånt gjør man jo bare ikke.

Men Peter Ridsdale kan ta seg en bolle.

• Kjenner du andre stereotyper på forskjellige lags supportere? Del gjerne i kommentarfeltet under!