Stabæk på topp med full pott. Brann nederst med null poeng.
Tabellen ser vel neppe slik ut etter 30 spilte kamper, men det er allikevel nok til at jeg sperrer øynene opp, da dette er høyst uventet selv etter bare to serierunder. NRK har som de fleste andre tippet Stabæk på sisteplass i årets eliteserie.
- Kamptfakta: Brann-Stabæk 1-2
Foruten Rikard Norling selv, og de mest optimistiske bergensere, er det vel svært få som tipper Brann på medaljeplass. Men at de etter to kamper mot på forhånd to tippede bunnlag står med smultring i poeng, er for meg overraskende.
Jeg har vært med lenge nok til at jeg vet at ting kan ta tid og at man må se bak resultatene i en prosess hvor nye ting skal utvikles. Jeg håper derfor det normalt utålmodige Brann-supporterne smører seg med tålmodighet og gir Rikard Norling tid.
Herlig uredd
Hvem er ansvarlig eller har «skylden» for at optimismen før årets sesong nådde uante høyder selv i Bergen?
Mange vil si Rikard Norling for å få en knagg å henge skylda på. Det er selvsagt en balansegang hvordan man trer inn i en ny jobb, men det er noe herlig uredd over Norlings inngang til denne jobben. Endelig er det en som tør å si at målet er å vinne og oppriktig mener det.
Mitt spørsmål er da, er det mulig? Svaret er ja, men hvor fort, hvordan og med hvilke virkemidler? Spørsmålene er mange og svarene likeså, men får han tid?
Typisk svensk
Brann spiller typisk svensk med tålmodighet, stor ballbesittelse og mange pasninger på tvers for å lete etter åpninger. Når man mister ballen i ugunstig posisjoner mens man bygger opp spillet, blir man straffet hardere enn i svensk fotball.
I Norge spilles ballen hurtigere i lengderetning, og lagene straffes oftere rett etter balltap mens de er i ubalanse. I de første sekundene etter de har mistet ballen må den vinnes tilbake om man ikke skal bli straffet. I Sverige går det kanskje en bakover og på tvers før man angriper og lagene rekker tidsnok hjem i på rett side og kan etablere seg i forsvar.
Dette er en faktor jeg mener Brann må ta større hensyn til, hvis poengene skal bli mange nok til at de for utvikle sin nye stil i fred uten at noen forlanger «trenerens hode på et fat».
Det er lett å se konturene av hvordan man ønsker å spille i Brann, men det kreves likevel poeng mot motstandere av den kaliber de har møtt hittil.
Huseklepp kan bli et offer
En spiller som Erik Huseklepp var glimtvis god i går, når Brann fikk rom og når de var direkte i spillet. Men han fort bli en skygge av seg selv og et offer for den nye måten å spille på, med lange angrep mot etablert forsvar. Han har sin desiderte styrke i en gjennombruddshissig stil med mye baller i bakrom og eller i et lag med mye kontringer.
Spørsmålet er da i hvor stor grad man skal ta hensyn til spillestil eller tilpasse den til enkeltspillere. Et svar kan være å dytte han ut på kanten hvor han havnet, i en del av kampen i går.
På pluss siden i går var at de skapte mange sjanser, men med liten uttelling blir det ikke poeng.
Drillo nevnte i går at Brann kan vinne ligaen og Stabæk kan rykke ned, og har selvsagt helt rett, men det er mulig å se tendenser av klare styrker og svakheter i begge lag.
Brann vil få uttelling på sjansene hvis de fortsetter å skape de som i går. Det var en helt annen energi i laget i går enn mot Sarpsborg 08. Forsvarsspillet trenger derimot en oppstrammer både individuelt og kollektivt. Forsvarsspillet ved Stabæk sine scoringer var under enhver kritikk.
Brann trenger poeng fort for å bevare troen på laget utenfor stadion porten og få arbeidsro til videre utvikling.
- Les også: NRKs tabelltips
«Smågale» Stabæk
Hva så med Stabæk?
Det har alltid vært noe herlig visjonært med «smågale» Stabæk. Hvem husker ikke da Stabæk-lederne i et slitt kjellerlokale sto og viftet med Champions League-flagget og sa de skulle dit i 1995, mens de var langt ned i divisjonene. De fleste erklærte dem som koko.
Når man på Hedmarken prøver seg med en visjon, sier de «det er mulig det, men jæ trur det blir vanskelig, det går nok itte». I Stabæk med Ingebrigt Steen Jensen i spissen ville man sagt: «Det der blir vanskelig, men jeg tror jammen det er mulig. Vi går for det!»
Like visjonært er det når de ansetter Bob Bradley, som ifølge nevnte Ingebrigt kan måle seg med Nelson Mandela.
Bradley lyser av autoritet både av vesen og merittliste. Han har tydelig fått laget, som var et hav bak Bodø/Glimt i fjor til, virkelig å tro på sin stil og ideer. Da vi alle tippet Stabæk rett ned, så du på hele fyren at han mente Stabæk ville holde seg i eliteserien.
Den berømte «flyten»
I kampen i går vartet de i likhet med Brann opp med svakt forsvarsspill, men med veldig gode tendenser offensivt og jeg er imponert over hva Bradley har fått til på kort tid. Det blir spennende å se lagets utvikling når motstanderen tar dem enda mer på alvor.
Stabæk er et lag som fort kan havne i den berømte flyten og fortsette å ta poeng nok til å holde seg, selv om jeg fortsatt mener de vil slite over en serie på 30 kamper. Til å motbevise dette har de blant mange unge, en meget spennende individualist i Franck Boli, som kan avgjøre kamper på egenhånd. Han har meget gode ferdigheter og en stoisk ro foran mål som han fikk vist til gagns i gårds dagens kamp mot Brann.
Det blir spennende å se om resultatene til Brann og Stabæk r tilfeldighet eller en klar tendens. De er ennå tidlig i sesongen.
Flere svar får vi allerede i neste runde, vi gleder oss!