Midt i debatten om hvordan man skal utvikle bedre fotballspillere i Norge, kommer Brede Hangeland med følgende salve:

Hva med litt ærlig og hardt arbeid!

Tar toget til trening

NRK.no snakker med Norges tidligere landslagsfører på telefon før han går på toget hjem fra Crystal Palace sitt treningsfelt i bydelen New Beckenham i London. Hangeland har parkert bilen og kjører kollektivt i god norsk sosialdemokratisk ånd. Under den timelange turen hjem på det privatiserte engelske tognettet, har han kanskje fått tid til tenke over tingenes tilstand i hjemlandet.

Kanskje var det fra lyden av togduren han fikk idéen til å skrive kronikken sammen med Marit Bjørgen som ble publisert i Aftenposten i forrige uke. Kronikken fikk navnet «Det mest vesentlige i idretten», og dreide seg om privatisering i norsk idrett, men også om breddeidretten som folkebevegelse.

Kronikken vakte reaksjoner og debatt. Og det er ingen tvil om at Norges tidligere landslagskaptein både liker, og tør å kaste seg ut i meningsutvekslinger. I tillegg viser det seg altså at han skriver både sine kronikker og illsinte debattinnlegg selv. Men selv om Hangeland etterlyser hardt arbeid, omfavner han også den norske breddemodellen.

– Poenget med idretten er jo ikke at noen skal nå til topps. Idretten skal være fellesskapet der mange kan delta på ulike nivåer, og finne glede i det. Få venner, lære å vinne og tape, og holde seg friske og sunne. Dette er jo langt viktigere enn at jeg klarte å komme meg til Premier League, sier Hangeland og fortsetter:

– Poenget med kronikken var at man må ta vare på idretten som bevegelse, midt opp i debatten om man skal toppe lagene med de beste eller ikke, sier Hangeland til NRK.no.

Indre drivkraft

Kanskje har han fått mer tid til å engasjere seg etter at han kuttet ut landslaget etter 91 landskamper. Karrieren er uansett på hell. Beina er litt stølere etter hver kamp. Det er stadig tyngre å stå opp av senga om morgenen etter 90 minutter. Og spesielt etter ekstraomganger og 3-2-tap mot Newcastle i ligacupen onsdag kveld.

Men når 33-åringen tenker tilbake på sine ungdomsår i moderklubben Vidar i Stavanger, var det hardt arbeid som gjaldt hele veien.

– I Vidar var holdningen at du måtte trene hardt. Og der har vi et forbedringspotensial i Norge nå. Det er en trend at man ikke er villig til å legge ned arbeidet som trengs for å nå til topps. Man må gjerne ha gode trenere som forteller deg at du må trene. Men drivkraften må komme innenfra skal du nå langt i idretten. Det nytter ikke at noen forteller deg at du skal springe 100 meter – du må også forstå det selv, og få det inn som en del av de daglige rutinene, fortsetter Hangeland.

– Hva gjorde du ekstra i treningsarbeidet?

– Jeg var ikke den som trente før skolen. Jeg var selvsagt med på organisert trening og deretter trente jeg mye med kompiser. Når jeg ser tilbake, hadde vi et bra miljø. Og ikke minst hadde vi et seriøst forhold til utvikling. Vi øvde mye. Vi stod gjerne igjen og øvde på pasninger og mottak og den type ting. Kondisjon og styrke trente vi allerede fra 12-13-årsalderen. Vi var strukturerte på hva vi holdt på med. Og igjen tilbake til dette med fellesskapet – dette var ikke noe jeg kunne gjort alene.

– Jeg var heldig og nådde langt med fotballen, men mine kompiser skal definitivt ha litt av æren for det, sier Hangeland som ikke ble oppdaget av det norske landslagssystemet før han ble tatt ut på U-21-landslaget.

– Sånn sett var jeg nok sent utviklet med tanke på å bli en toppspiller. Jeg var ikke et større talent enn de andre på laget. Men jeg fikk en fin balanse mellom trygghet og utfordringer opp igjennom årene. Det var perfekt for meg, erindrer Hangeland.

– Må være realistiske

Om cirka to uker skal Hangelands tidligere lagkamerater ut i to avgjørende EM-kvalifiseringskamper mot Malta og Bulgaria.

Landslagets resultater har vært like grå som en regnværsdag i Bergen. Norge har langt i fra pirret den norske folkebevegelsen. Hangeland sier at han ikke lengter tilbake selv om det «kriblet» i beina under 2-0-tapet mot Italia.

– Vi er nødt til å være realistiske på hvor gode vi kan bli i fotball. Men det er mulig å bli mye bedre enn vi er nå. Vi kan bli flinkere på talentutvikling. De beste kan få et bedre tilbud. Men i jakten på et sterkere fotballandslag må vi ikke glemme målet med breddeidretten, nemlig å holde barn og unge i aktivitet, sier Brede Hangeland.