Året 2009 er ikke første gang det er 16 klubber og skal spilles 30 serierunder i vår øverste divisjon.
Det skjedde også i 1961/62. Da brukte man halvannen sesong.
For da skulle Fotball-Norge samles til ett rike, og sesongen skulle følge kalenderåret.
Nasjonal serie
For inntil 1961 hadde Hovedserien blitt spilt som to avdelinger med en finale mellom vinnerne til slutt. Men fodi ikke alle de beste møttes, hadde publikumstallet gått ned de siste sesongene.
Og med bedre kommunikasjoner, var tiden inne for én serie - riktignok bare for Sør-Norge foreløpig. Dette skulle ordnes med at alle 16 lagene skulle spille i en serie, der de åtte beste gikk til den første "ordentlige" 1. divisjon i 1963.
Og i stedet for å spille høst/vår, skulle man følge kalenderåret.
Jevn toppkamp
Det var bakgrunnen for "maratonserien", som utviklet seg til å bli en svært så jevn affære. Brann hadde tatt ledelsen da seks runder gjenstod, men de klarte ikke helt å riste av seg forfølgerne.
Men i tredje siste runde slo de hardeste utfordrer Fredrikstad 4-1 i Bergen. Da økte de ledelsen til tre poeng (seier gav bare to poeng den gangen), og det var klart at med to poeng i neste kamp, mot Rosenborg på Lerkendal, var gullet "heme" for første gang.
Datoen var 14. oktober, og det drev snøbyger over Trondheim. Likevel hadde over 10.000 mennesker møtt fram - først og fremst for å se om Rosenbog kunne sikre plassen blant de åtte som fikk starte i 1. divisjon neste sesong. Og de hadde tross alt slått Brann i kvartfinalen i cupen bare tre uker tidligere.
Rått parti
Men for et Brann-lag i solid høstform virket verken Rosenborg eller vinterføret som noe problem. Anført av Roald "Kniksen" Jensen, og ellers med navn som Rolf Birger "Pesen" Pedersen og Trygve Andersen tok de kommandoen med én gang.
Brann tok en tidlig ledelse. Rosenborg utliknet riktignok, men en enorm Brann-oppvisning etter pause gav bergenserne en solid seier på 4-1. De frammøtte bergenserne på tribunen gikk amok.
En anekdote vil ha det til at "Kniksen" tok av seg skoene og spilte de siste minuttene i sokkelesten. Så glad var han.
Da kunne Brann juble uhemmet for sitt aller første seriemesterskap noensinne.
Helga etter kunne de la seg hylle av et fullsatt og øredøvende hjemmepublikum, og svarte med å slå Eik 3-0.
De skulle følge opp med å vinne året etter også. Deretter skulle det gå 44 år.
Og Rosenborg? De endte på niendeplass og fikk ikke være med i 1. divisjon. Først i 1967 kom de opp i det gjeveste selskapet.
