Hmm... Blant spørsmålene som ble stilt til en deppet Rafa Benítez på pressekonferansen etter gårsdagens clásico på Santiago Bernabéu, handlet et av dem om hvorvidt lagoppstillingen faktisk ble bestemt av treneren eller av styret.

Det var et typisk spørsmål i en fotballkultur hvor klubbpresidenter har mye makt. Og det virket spesielt relevant etter denne kampen.

Alt var spekulasjon, men 4-0-tapet representerte et fotballfilosofisk sprik mellom hva Benítez tror på som trener og hva som faktisk skjedde.

Den tidligere Liverpool-sjefen har bygget sin karriere på å drille inn en solid lagstruktur og nøytralisere motstanderen. Følger du ham på sidelinjen, kan du vanligvis se ham gjøre en bevegelse hvor han presser håndflatene mot hverandre.

«Kompakt, kompakt», sa han alltid i England. Budskapet kan aldri gjentas for ofte. Ligg tett, hold lagdelene samlet. Behold balansen.

Med andre ord: Det stikk motsatte av hva som skjedde mot Barcelona i går kveld.

Mye glimmer, lite gull

Kontrasten var stor. Siden Benítez ble ansatt har Real Madrid stort sett virket godt organiserte og vanskelige å bryte ned. I de første 14 kampene slapp de inn fire mål. Benítez har blitt anklaget for å være for defensiv: Både mot Atlético Madrid, Athletic Club og Paris Saint-Germain, la laget seg dypt for å forsvare gode resultater.

Symbolet på denne pragmatismen har vært Casemiro, brasilianeren som har blitt lagets vaktbikkje på midtbanen. Han har taklet, organisert og gitt laget mer stabilitet.

Han var ingen steder å se mot Barcelona i går kveld.

I stedet startet Benítez med en ellever i klassisk galáctico-stil. Alle stjernene var der. Gareth Bale lå i sin sentrale rolle bak Karim Benzema, mens Cristiano Ronaldo og James Rodríguez spilte på kantene. Sentralt startet Luka Modrić og Toni Kroos.

Store navn. Gull og glitter. Og en katastrofal prestasjon.

Rundspilt av Barça

Videoanalysen til Benítez i etterkant vil sannsynligvis ta litt tid. Fra avspark presset Real Madrid høyt, men et slepent Barça-lag spilte seg som oftest ut. Når katalanerne først hadde passert det første pressleddet, var de i stand til å holde ballen i laget mens vertene luntet imellom. Etter 22 minutter var ballbesittelsen 67 prosent i favør gjestene.

I utgangspunktet skulle det egentlig være mann mot mann, Real Madrids 4-2-3-1 mot Barças 4-3-3. Men 4-2-3-1 ble altfor ofte til 4-2-4.

Bale skulle markere Sergio Busquets, men lå ofte på feil side. Benzema klarte sjelden å tvinge frem feil hos Gerard Piqué. Real Madrid presset én og én, uten å stenge av vinklene og pasningsmulighetene. Samtidig lå de ikke og ventet heller. Det ble en mellomting mellom høyt press og en mer passiv sonemarkering.

De fire fremste hadde ikke den defensive disiplinen til å følge Barças spillere. Kontrasten til lagets hardtarbeidende byrival Atlético Madrid var stor. Bales defensive bidrag har minket, mens verken Ronaldo eller Benzema er kjent for å spurte hjemover.

Rodríguez jobbet mer, men foretrekker playmakerrollen i midten. Når heller ikke lagstrukturen er god, oppstår det fort farlige rom.

Et eksempel var åpningsmålet, hvor Barça holdt ballen enkelt i laget før Sergi Roberto smatt forbi Sergio Ramos og spilte en stikker til Luis Suárez.

Galácticos av verste sort

Heller ikke offensivt leverte de store stjernene. Bevegelsene var dårlige og samhandlingen fraværende.

Til pause hadde Real Madrid hatt ett skudd mot mål. I tillegg scoret Barça sitt andre mål ved at Modrić ble taklet på egen halvdel. I det han mottok ballen, lå fem medspillere i offsideposisjon. Fem! Ingen tok initiativer. Modrić hadde ingen å spille til.

Etterhvert oppsto store avstander mellom de fire fremste og resten av laget. De som var til stede på stadion vil ha sett flere situasjoner hvor Barça angrep, mens Bale, Ronaldo, Benzema og Rodríguez hang igjen helt fremme. De sto og så på.

Dermed hadde Barça tre midtbanespillere mot Kroos og Modrić. I tillegg stakk Sergi Roberto innover fra høyrekanten, og senere Lionel Messi, som kom inn i andre omgang.

Det tredje målet ble skapt ved at Neymar, Ivan Rakitić og Andres Iniesta dannet en tre-mot-to situasjon mot stakkars Modrić og Kroos. Det fjerde kom etter flere pasningskombinasjoner sentralt i banen.

Sjelden har et Benítez-lag vært så åpent og uorganisert. Dette var galácticos av verste sort: En gruppe individualister med en naiv slagplan.

Samtidig var Barça strålende, og denne saken kunne fint handlet om kunststykket de leverte. Neymar var ustoppelig, Suárez iskald, mens Andrés Iniesta ble klappet av banen av hjemmefansen. Busquets symboliserte laget – lynende intelligent, rolig med ballen og aggressiv uten – og det at spanjolen ikke er nominert til Gullballen virker fortsatt som en dårlig vits.

Upopulær president

Et fullsatt Bernabéu var ikke imponert. Til pause viftet fansen med hvite lommetørklær, og pipingen mot spillerne kunne ha sprukket glass. En kunne også høre rop om at president Florentino Pérez burde gå av.

Det var Pérez som tok den upopulære avgjørelsen å sparke Carlo Ancelotti i sommer. Klubben har kun vunnet én ligatittel siden Pérez tok kontroll i 2009.

Senere kom spørsmålene. Hvorfor hadde Real Madrid vært så offensive? Hvorfor hadde lagoppstillingen vært så naiv? Hvor var Casemiro?

Én kommentar som var interessant etter kampen tilhørte Fabio Capello, som var til stede i presseboksen. Italieneren mente at laget hadde brukt Ancelottis stil fra forrige sesong, men at dette ikke fungerte. Som trener er Ancelotti enhver presidents drøm: Hvor enn han er, ønsker han å innfri kravene om offensiv fotball, og at stjernene spiller sammen.

Dette er filosofien Pérez ønsker å se under Benítez. Laguttaket her kunne like gjerne tilhørt presidenten.

Spørsmål til Rafa

Derfor kunne en skjønne spørsmålet i etterkant om hvem som hadde valgt spillerne. Diario AS, en av de to store nasjonale sportavisene basert i Madrid, som lenge har kritisert Pérez, kalte uttaket «politisk motivert». Og det skulle jo bare mangle at Pérez ønsker å se stjernene i aksjon når han først har betalt så mye for dem.

Samtidig kan det være Benítez genuint trodde at dette var den mest effektive taktikken. Minnet går tilbake til en kamp Liverpool spilte mot Frank Rijkaards Barça i 2007, da de røde overrasket med skyhøyt press og tempo fra start. De tapte 1-0, men kunne ha ledet med flere mål til pause.

Forskjellen var at Benítez da hadde skapt sitt eget lag. Det fantes hardtarbeidende spillere som Xabi Alonso, Mohamed Sissoko, Steven Gerrard og Dirk Kuyt.

En annen teori er at Benítez kanskje ville svare kritikerne. Få pressekonferanser har funnet sted uten at treneren har fått spørsmål om sin «defensive» tankegang og hvordan denne ikke passer inn i Real Madrid. Dette var en sjanse til å vise at han er mer fleksibel enn folk tror.

Hvem vet. Hva enn Benítez tenkte, fungerte det ikke. Nå spørs det hvordan Pérez reagerer.