– Dette var en søndag, jeg hadde vært dårlig i to dager. Så gikk jeg og pissa på kvelden. Da hadde jeg to store meloner i lysken, fylt med væske. Da jeg klemte på dem, forsvant de ned i låret. Så slapp jeg, og da kom de opp igjen. Da tenkte jeg at «fy søren, dette er ikke normalt». Så da jeg reiste jeg til legen.

Øystein Pettersen (32) legger ingenting imellom når han for første gang forteller om det som skjedde for nokså nøyaktig en måned siden, 4. oktober.

• Les også: Pettersen innlagt på sykehus

Pettersens følgere på instagram våknet til følgende status neste morgen:

– Forventer å være dritbra

En rolig start på uka var ikke nok. Det går fortsatt litt saktere enn Øystein Pettersen skulle ønske. Men det går stadig bedre.

Torsdag morgen var NRK med da den olympiske lagsprintmesteren fra 2010 – som nå satser alt på langløp – kjørte en intervalløkt i staking.

– Formen er helt grei, sier han.

– Gi det et par uker nå, så blir det kjempebra. Blir det renn på Beitostølen i grønne omgivelser neste uke, håper jeg å gjøre et brukbart renn. Jeg har trent hele livet. Tre uker med litt vann i kroppen og ei god bok på senga, det skader meg ikke. Jeg forventer å være dritbra fra første stavtak i Ski Classics.

Mer om det litt senere. Men først tilbake til Ahus, og det de fant ut der.

Eller mer presist; det de ikke fant ut.

La på seg 12 kilo

– Det var ikke noe gærent med meg. Men jeg hadde ekstremt lav puls. Jeg lå og vaka på 24-25 mens jeg lå med EKG-måler, helt stille og rolig. Og det er jo ikke normalt, erkjenner Pettersen.

– Var du redd?

– Nei, jeg var ikke redd. Men jeg hadde følelsen av at jeg hadde vunnet julemiddagen, liksom. Den følelsen hadde jeg. At jeg hadde satt ny årsbeste i verden på julemiddag.

At han følte seg over middels mett, forstår man kanskje bedre når man legger til at Pettersen, populært kalt Pølsa, la på seg ti kilo på to dager. I løpet av sykdomsperioden gikk han opp tolv kilo.

Hvorfor det skjedde vet han fortsatt ikke.

– Symptomene lignet på noe som heter Rabdomyolose, sier 32-åringen, og henviser til Google for videre utdyping.

Der står å lese: «Rabdomyolyse er en sykdom som skyldes akutt ødeleggelse av store mengder muskelceller. Årsakene er mange. Akutt nyresvikt er en vanlig komplikasjon. De fleste blir bra, men for noen kan sykdommen bli alvorlig.»

Kroppen sa stopp

– Det som er sikkert er at jeg kom til et punkt der kroppen sa at «nå må du roe litt ned.» Det er jeg litt glad for. Jeg har utviklet en lidenskap for å pushe grenser. Elsker det å utvikle meg. Toppidrett handler jo om å ligge helt på grensa. Nå kom jeg til den grensa. Da er det greit å sveive det inn igjen, ta lærdom av det og bygge seg sterkere. Men jeg er ikke redd for å møte den grensa igjen.

Fysisk hadde Øystein Pettersen virkelig pushet grenser før hans veltrente kropp pumpet seg opp og sa stopp.

– Hvis folk hadde visst hva jeg gjorde hver dag fram til jeg havnet på sjukehus, tror jeg folk hadde blitt sjokkert, innrømmer tobarnsfaren.

Så var han da også i god høstform da smellen kom. I historisk god høstform.

– Rett før jeg ble syk, så var jeg ekstremt god. Så god skiløper har jeg aldri før vært. Nå er jeg helt grei. Jeg er ikke der hvor jeg var, men jeg har god tid, det er lenge til jeg skal gå viktige skirenn. Jeg bygger stein på stein, og målet det er å sjokkere, sier han – nokså ubeskjedent.

Derfor er han ikke så bekymret for at han er litt bak skjema, hvis han da i det hele tatt viser seg å være bak skjema når han er tilbake i normalt gjenge.

– Jeg begynner å bli en gammel mann. Men hvis folk blir syke en uke i oktober, eller to uker i september, så kan man liksom ikke forvente gode resultater før langt uti mars, eller kanskje ikke før neste år. Det tenker jeg ikke på i det hele tatt. Før jeg ble sjuk, var jeg sinnssykt bra. Nå har kroppen begynt å våkne til live.

– Målet er som sagt å sjokkere, gjentar han.

Vil vinne Kollen-femmila uten feste

Å legge bort skiene er overhodet ikke tema. Tvert imot har Pettersen akkurat kjøpt nytt hus på Lillehammer, og i juni går flyttelasset fra Nittedal. På Lillehammer lar skisatsing og familieliv seg kombinere enda bedre.

Og motivasjonen er god. Faktisk er det ingenting som engasjerer Øystein Pettersen enn å snakke om hva som driver ham.

Det er med et snev av eufori i stemmen og stjerner i blikket han forteller om drivkreftene – og de framtidige målene:

– Jeg har lyst til å utvikle langrennssporten, jeg har lyst til å vinne femmila i Holmenkollen om to år på blanke ski – stake! Jeg har lyst til å endre folks oppfatning av hva som er mulig. Jeg er jævlig stolt over at jeg vant Holmenkollmarsjen på blanke ski i fjor. Neste år kommer mange til å stake, ikke fordi løypa er annerledes, men fordi jeg har gjort det før dem og de ser det er mulig.

– Det er motivasjon! Jeg har fått utviklet en lidenskap for utvikling. En mann som er glad i utvikling, han skal du f... meg passe deg for!

– Du virker ekstremt glad i det du driver med?

Jeg skal ikke harselere over å havne på sykehus. Jeg oppfordrer ikke folk til å havne på sykehus, for det er bare dumt å si. Men jeg er ærlig på at jeg aldri har hatt det bedre. Jeg tar vare på familien, jeg trener og gjør det som er normalt for meg. Gjennom det har jeg sett hvilke muligheter det er. En av de tingene som er kulest, er at jeg har sluttet å bry meg om hva som er normalt for alle andre, sier Øystein Pettersen.

Den verbale toppformen er i alle fall konstant.