– Du skjønner at det ikke er det viktigste her i verden. Det finnes mye viktigere ting enn fotball, penger og berømmelse. Man får virkelig tenkt seg om når man kommer hit.
Martin sitter i venterommet til barne- og ungdomsavdelingen på Drammen sykehus, hvor han selv ble født. Han er kledd i blå Strømsgodset-overdel, dongeribukse og hvite sko.
Det ligger en stor bunke med bilder av ham på bordet. Han gjør som han har gjort så ofte dette året: Signerer autografer.
Igjen og igjen.
Med autografbunken i den ene hånden, og en pose med gaver i den andre, går Martin mot inngangen til avdelingen.
Han kan allerede høre små barneføtter som spiller fotball i korridoren på den andre siden av døren.
Utspilt
Tre år gamle Kiam Linnerud har leukemi. Han har tilbragt nesten halve livet på sykehuset her i Drammen. Forrige jul var han gjennom en så tung cellegift-behandling at familien måtte flytte julen til sykehuset.
Men denne julen skal bli annerledes.
– Nå er det julenissen som kommer her, sier Martin i det han går inn.
Kiam er ikke så opptatt av gavene. En grønn og hvit, rutete ball stjeler oppmerksomheten. Den er altfor stor for de små hendene.
Kiam har på seg Strømsgodset-drakt. Og nå skjønner Martin at Kiam mest av alt vil spille fotball.
– Skal du være keeper? spør Martin.
Det lille innebandy-målet står midt i den trange korridoren. Det gule lyset fra lysrørene skinner i det glatte murgulvet. Kiam snur seg rundt, tar tak i tverrliggeren og vender målet mot veggen.
Verdens beste 16-åring har ingen mulighet til å score.
– Litt uvirkelig
Strømsgodset-spilleren har lagt et sensasjonelt år bak seg: Tidenes yngste eliteseriespiller, tidenes yngste målscorer, tidenes yngste landslagsspiller for Norge, tidenes yngste spiller i en EM-kvalifisering.
Verdens største klubber ligger langflate. Denne høsten og vinteren har han besøkt klubber som Liverpool, Bayern München, Arsenal og Barcelona.
Kontrasten til livet på barne- og ungdomsavdelingen kunne knapt vært større. Her er det en kamp om å få lov til å være barn. Til å leke. Gå på skole.
Spille fotball.
– Det er egentlig litt uvirkelig å komme hit og se folk som har det mye verre enn seg selv. Men likevel er så positive og smiler og er glade. Det er fint å komme hit og se at man kan se positivt på livet selv om han har det tøft. Det er mye å lære her, sier Martin.
Artikkelen fortsetter under videovinduet.
– Gnistrer i øynene
Jostein Flo, sportssjef i Strømsgodset, er også med til sykehuset i Drammen. 50-åringen med 53 landskamper står litt i bakgrunnen når Martin gir av seg selv.
Han er mektig imponert over 16-åringen.
– Å takle medgang er noe av det vanskeligste for en idrettsutøver. Men han er unik og et forbilde for andre fotballspillere både når det gjelder trening, moral, holdninger og verdier. Der er han et av de beste forbildene jeg noen gang har sett, sier den tidligere utenlandsproffen.
Han er ikke bekymret over den enorme oppmerksomheten fra snart alle kanter av verden.
– Det er ikke vi som lærer han medietrening – det er han som lærer oss, sier sportssjefen og smiler.
Og Martin skal lære bort mer denne torsdagen: Keeper Kiam er nemlig en av få som ennå ikke har fått scoret. Ballen er litt for tung for de korte beina.
Men så får han hjelp av verdens mest ettertraktede tenåring. Martin løfter Kiam opp under armene, svinger ham mellom beina og skyter fart mot ballen.
3-åringen strekker armene i været og løper jublende rundt i korridoren.
– At han kan få glede i stedet for cellegift og medisin, er kjempefint, sier pappa Espen Linnerud.
– Det gnistrer i øynene hans. Legene sa at vi kan få et slitent barn mot slutten av behandlingen, men det ser jo ikke sånn ut da. Det er hyggelig.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Tenker på det som skjer nå
Pappaen synes selv det er stas å få møte 16-åringen. Han blunker og gir Martin et hint om at han må velge Liverpool, som er den store favorittklubben.
Det er også favorittklubben til Martin. Han smiler, men samtidig er det ingen tvil om at det etter hvert har blitt mange som har kommentert hvilken klubb han bør og ikke bør velge.
Uten at han lar det gå inn på seg.
– Jeg føler egentlig ikke noe press. Jeg er meg selv, og jeg føler det er godt nok akkurat nå, sier Martin.
Han har på forhånd gitt klar beskjed om at han ikke vil kommentere turneen i Europa, eller hvilken klubb som er nærmest signaturen.
Hvis det i hele tatt er noen ennå.
– Jeg går ikke og tenker så voldsomt langt frem i tid. Jeg har fokus på det som skjer nå, og jeg prøver å gjøre det beste ut av det som skjer nå, sier 16-åringen.
– Det er litt rart
Strømsgodset har tatt turen flere ganger til sykehuset for å gi barna en oppmuntring i hverdagen.
Men dette besøket gir nok ekstra inntrykk.
Noen sykepleiere, som kanskje skjønner at det kan bli lenge til neste mulighet, tar også med seg et bildeminne hjem. Barn tar mot til seg for å snakke med sitt store forbilde.
– Hvordan opplever du at det er Martin de drømmer om å se?
– Det er litt rart, egentlig. At det er så mange som ser opp til meg og synes jeg er flink, sier Martin.
Vertene gir 16-åringen en forsinket bursdagssang før han takker dem for at han fikk komme. Kiam står bak ham med en velfortjent matbit i hendene.
3-åringen har tatt av seg Godset-drakta nå. Liverpool-fargene kommer til syne.
Så står de der i korridoren. To gutter som har stått for så forskjellige, men likevel imponerende prestasjoner. Den ene har åpnet døren for et eventyr i Europa.
Den andre er sterk nok til å feire julen hjemme.