Det er ikke alltid lett å behandle aldrende legender. I sommer ble Iker Casillas kastet ut av Real Madrid, mens Steven Gerrard følte han burde fått en ny rolle i Liverpool. Sommeren 2014 dro Frank Lampard fra Chelsea; noen måneder senere scoret han for Manchester City.

Nå står Chelsea i fare for å tabbe seg ut. Og denne gangen handler det om John Terry.

• SAMLESIDE: Alle kommentarene til Thore Haugstad

Som med de nevnte tilfellene er situasjonen emosjonell, og muligens enda mer komplisert. Da Casillas, Gerrard og Lampard dro, var de ikke lenger nøkkelspillere, og i Gerrard og Lampards tilfelle var avskjeden frivillig.

Ingen av disse faktorene gjelder for Terry.

I tillegg er symbolikken blytung. Dette er London-gutten som ankom Chelsea som 14-åring og som har vært kaptein i mer enn elleve år. Skribenten Barney Ronay bemerket nylig i The Guardian at av de 25 store titlene Chelsea har vunnet, har 16 kommet med Terry på laget.

Det er 64 prosent. Og det sier litt om hvor midtstopperen står i klubbens historie.

Chelsea under press

Hvordan har situasjonen oppstått? Chelsea har en regel om at kontrakten til spillere over 30 ikke skal forlenges med mer enn ett år. Forrige måned ønsket Terry å gå i nye forhandlinger, men ble fortalt at han ikke vil få noe nytt tilbud per dags dato.

Det var aldri planen at dette skulle lekke ut. Men etter FA-cupkampen mot MK Dons i helgen fortalte Terry alt, og sa at han kom til å dra mot sin egen vilje.

Chelsea presiserte kjapt at situasjonen kunne endre seg de neste månedene, og understreket at svaret deres skyldes at de ønsket en ny trener først. Guus Hiddink, som stikker i sommer, sa i går at døren fortsatt er open for videre forhandlinger.

Dermed kan kontrakten fortsatt forlenges, men at avgjørelsen vil komme senere enn normalt. Terry likte tydeligvis ikke dette, og uttalelsene har lagt press på klubben, som nå ser ut til å ville gi slipp på sin legendariske kaptein.

Det hele er i beste fall en PR-floke for Chelsea. I verste fall lar de ham dra. Og da vil de fortjene kritikk.

The Old Guard

Det gir nemlig lite mening å kvitte seg med Terry, samme hvem den nye treneren blir. Han vil ikke gå til en rival uansett, men tomrommet blir vanskelig å fylle, på mange ulike måter.

Først har du lederegenskapene. Gjennom de mange trenerskiftene siden 2004, har Terry alltid beholdt kapteinsbindet. Carlo Ancelotti beskrev ham som «kapteinen av alle lagkapteiner», og han var også Fabio Capellos valg for England.

Slike kvaliteter er vanskelige å måle, men det sa litt at José Mourinho hentet tilbake Didier Drogba i 2014 delvis grunnet erfaringen ivorianeren bidro med i garderoben. Store personligheter teller.

Terry er i tillegg det siste gjenværende medlemmet av gruppen den engelsk pressen har kalt «The Old Guard» – Terry, Drogba, Lampard, Petr Čech og Ashley Cole, som har vært lagets ryggrad siden ligatittelen under Mourinho i 2005.

Skulle Terry gå, vil siste del av den gamle Chelsea-identiteten være borte.

Alternative kapteiner

Videre har ikke stallen spillere med halvparten av Terrys autoritet. De eneste over 30 er Branislav Ivanović, som sannsynligvis vil overta kapteinsbindet etter en ustø sesong; Gary Cahill, som nylig har blitt danket ut av Kurt Zouma; og tredjekeeper Marcos Amelia.

Helt fremme ofrer Diego Costa alt, men snakker så vidt engelsk. Bak forsvaret er Thibaut Courtois bare 23 år.

Heller ikke typer som Nemanja Matić, Willian, Pedro og Eden Hazard fremstår som potensielle ledere i nærheten av Terrys standard. Cesc Fàbregas er erfaren, men har ikke akkurat virket som en yndling på Stamford Bridge. Stallens eldste utenfor forsvarsrekken og Amelia er Falcao, som er 29.

«Dette føles som når vi mistet Drogba forrige sommer», sa en overrasket Zouma til The London Evening Standard nylig. «Terry er en enorm personlighet i Chelsea. Når du mister denne typen spillere, må du erstatte dem».

«Men jeg vet ikke hvordan Terry kan erstattes».

Terry 2009 = Terry 2016

Chelseas standpunkt kunne lettere forstås hadde Terry fremstått som gammel og avdanket. Men heller ikke sportslig sett gir avgjørelsen mening.

Selv i en alder av 35 år er han klubbens beste forsvarsspiller. Så sent som i mai vant han tittelen etter en ligasesong hvor han hadde spilt hvert eneste minutt. Han slet etter sommeren, men det samme gjorde hele laget. Det har vært få episoder hvor man har kunnet finne tegn til rust.

Fortsatt organiserer han laget med ro og rutine. Fortsatt forsvarer han straffefeltet med ruvende luftstyrke, klok posisjonering og modige blokkeringer.

Treg? Han var aldri rask uansett. Sannheten er at Terry knapt trenger å løpe når forsvarslinjen ligger riktig og får beskyttelse av midtbanen; i stedet fokuserer han på å markere, duellere, klarere. Noen av hans beste kamper de siste årene har kommet under Mourinho, da laget var så godt organisert at han knapt gjorde en takling.

Hiddink er storfornøyd med kapteinens form og sier at han ikke ser store forskjellen mellom Terry som spiller i 2009 og 2016. «Jeg han ikke se at han sakker av i det hele tatt», sa treneren nylig.

Cahill-saken

Om Hiddinks etterfølger likevel ikke skulle bruke Terry fast, vil kapteinen uansett være et verdifullt andrevalg. Kun fire andre forsvarere spiller nå regelmessig: Ivanović, Cahill, Zouma og César Azpilicueta. Rekkene er tynne.

Nye navn kan hentes, men Chelsea merket i fjor hvor tøft det er å finne gode stoppere. De fikk ikke John Stones og endte opp med Papy Djilobodji, som nylig dro videre på lån til Werder Bremen etter å ha spilt én kamp for klubben som innbytter i ligacupen mot Walsall.

Dessuten vil ungguttene dra nytte av Terrys erfaring, blant andre Matt Miazga, 20-åring fra New York Red Bulls, og Zouma, som er 21.

«Når jeg først begynte å spille i fjor, snakket han alltid mye til meg», sa Zouma om Terry, og la til: «Jeg har lært mye fra ham».

Det bør også huskes at Chelsea i desember forlenget Cahills kontrakt med fire år. Om en spiller som ikke er fast på laget beholdes til han nærmer seg 34, virker det rart å kaste ut Terry nå. Riktignok tjener han mye, men en eventuell avskjed kan bli langt mer kostbar.

• LES OGSÅ KOMMENTAREN: Endelig viser Fábregas gamle taker