27. november 1997: Rosenborg slår Real Madrid 2-0 på Lerkendal. De tre hjemmekampene i mesterligaens gruppespill dette året (de øvrige motstanderne er Porto og Olympiakos) gir ni poeng og 9-1 i målforskjell. Rosenborg har den beste hjemmestatistikken av absolutt alle lag i verdens største og viktigste fotballturnering for klubblag.

Det bringer Norge opp på en historisk 10.-plass på den europeiske nasjonsrankingen for klubblag foran 1998-sesongen, der Norge for første og hittil eneste gang får med to representanter i mesterligaen – Rosenborg og Molde.

Torsdag kveld løper nettopp Rosenborg og Molde ut til hver sin vanskelige bortekamp i kvalifiseringen til den nest gjeveste europacupen, europaligaen.

De er Norges to eneste gjenværende representanter i Europa. Ingen andre nasjoner med fem eller flere lag i europacup mistet mer enn ett lag før tredje kvalifiseringsrunde.

Norge har mistet tre: Strømsgodset, Haugesund og Tromsø.

Når ikke målet

Dermed holder det ikke at Molde eller Rosenborg eller begge tar deg videre til siste kvalifiseringsrunde og eventuelt gruppespill. De to lagene må rett og slett overgå seg selv gjennom vinteren om Norge skal nå sin europeiske målsetting.

I Norges fotballforbunds handlingsplan heter det nemlig at Norge innen 2015 skal være blant de 20 beste nasjonene på rankingen. På «lang sikt» skal Norge tilbake blant de 12 beste.

Norge var nummer 22 i handlingsplanens første år, 2010. Utviklingen har ikke vært som håpet og forventet. Tvert imot. I 2011 falt Norge til 26.-plass. Siden har plasseringene vært 26 (2012), 27 (2013) og 26 (2014).

Se 2014-rankingen her!

– Vi ligger dårlig an, erkjenner toppfotballsjef Nils Johan Semb.

– Jeg er alltid skuffet over mål vi ikke når, sier fotballpresidenten Yngve Hallén.

I høst har de blant annet fått se Tromsø ryke mot et lag fra Færøyene. Færøyene er nummer 51 av 53 nasjoner på den europeiske nasjonsrankingen for klubblag. Bare San Marino og Andorra er dårligere rangert.

– Det skal ikke skje. Selv om det er et lag som spiller på nivå to i Norge, så skal norske lag slå ut lag fra Færøyene. Det er naturligvis veldig, veldig skuffende, sier Semb.

Les videre under videoen.

Hva gikk galt?

Den norske fiaskoen reiser noen åpenbare spørsmål: Hva har gått galt med norsk klubbfotball? Hva må til for å snu trenden? Og hvorfor er det egentlig viktig at norske klubblag presterer i Europa?

Svarene er ikke enkle, men NRK.no utfordrer herrene Semb og Hallén til å prøve.

Stikkordene som oppsummerer det hele er dårlig økonomi, ustabile organisasjoner og manglende stabilitet i toppen, hvilket i sum har ført eliteserien til et sportslig bunnivå de siste sesongene.

– Vi har ikke hatt klubber som har vært stabilt gode nok. Vi har hatt klubber som luktet på nivået, og Rosenborg og Molde var inne i gruppespillet for to år siden og gjorde det rimelig bra, det var en bra sesong. Men det har vært ujevnt fra sesong til sesong, og derfor er rankingen sånn som den er, konstaterer Semb.

– Har målsettinga da vært for høy?

– Nå er det ikke så veldig langt opp til å ta steget inn blant de 20, men vi har også en lengre målsetting om å være inne blant de 12. Det er en veldig ambisiøs målsetting, men den er ikke helt urealistisk, for hvis norske lag over en femårsperiode hadde hatt de samme resultatene som Rosenborg og Molde for to år siden, så hadde vi faktisk luktet på en topp 12-13-plassering, sier Semb.

Økonomisk svekket

Slik beskriver toppfotballsjefen hva han mener må til:

– Først og fremst må vi ha mye større stabilitet i toppen, og ikke minst også kontinuitet. Når man får opp gode lag med gode spillere, er det veldig lett at spillerne blir plukket ut. Det laget du vinner serien med, det blir ganske ribba, og så må du starte på nytt igjen.

Semb peker på økonomisk stabilitet som helt avgjørende for sportslig stabilitet.

– Og den relative økonomien for toppklubbene i dag inn mot Europa er veldig mye dårligere i dag enn på 90-tallet. Det gjør at vi stiller svekket i konkurransen, sier han.

Fotballpresident Hallén mener klubbene som organisasjoner er for ustabile.

– Klubbene sliter fortsatt med å stabilisere seg og finne en fast og god organisasjonsform, der de får trygghet rundt sportslig satsing. Før vi får den stabiliteten, kan vi ikke forvente å oppnå målene i handlingsplanen, erkjenner Hallén.

Vil kutte eliteserien

Toppfotballsjef Semb har lenge tatt til orde for at en reduksjon av antall lag i eliteserien er et nødvendig virkemiddel. Han vil samle ressursene i færre klubber.

Før fotballtinget i 2012 satt han i en komité som foreslå å kutte fra 16 til 12 lag. Det ble imidlertid aldri noe forslag som kom opp på tinget. Å kutte antall lag i den øverste divisjonen var heller ikke tema på tinget i 2014.

– Foreløpig har det ikke skjedd noe. Men nå har klubbenes interesseorganisasjon Norsk Toppfotball (NTF) satt ned et utvalg som skal se på seriestrukturen. Jeg tror det er overmodent for å se på det, for jeg tror det må en konkurransestimulering til, sier Semb.

Men at Norsk Toppfotballs utvalg lander på samme konklusjon som toppfotballsjefen i Norges Fotballforbund (NFF), er ingen selvfølge.

For det første er det vanskelig å objektivt dokumentere at færre lag i ligaen gjør de beste lagene bedre. For det andre vil mange av medlemsklubbene i NTF uansett være opptatt av helt andre ting enn hvordan medaljevinnerne gjør det i Europa.

De fleste klubbene som ikke naturlig hører hjemme i medaljekampen i ligaen, vil logisk nok være vel så opptatt av å øke egne muligheter for å få spille på øverste nivå. Den muligheten er åpenbart større jo flere lag det øverste nivået består av.

– Vil utvikle fotballen

Og da er man framme ved spørsmålet som utgjør premisset for forbundets målsetting:

Er det viktig at norske klubblag hevder seg i Europa?

At svaret er ja, er verken Semb eller Hallén i tvil om. De har heller ingen problemer med å forklare hvorfor.

– For det første vil det utvikle fotballen i Norge hvis vi gjør det bra med klubblagene. Det er også klubblagene som leverer til landslagene. Selvfølgelig har vi flest utenlandsproffer, men de blir jo proffer gjennom klubblag og landslag. Så det å ha en høyt rangert liga gir oss en bedre konkurransemulighet med landslagene. Det er også de beste nasjonene som har de beste spillerne i de store ligaene, og som har de beste landslagene, så dette henger sammen, hånd i hånd, sier Nils Johan Semb.

Men en høyt rangert liga kommer altså Norge ikke til å få – i denne handlingsplanperioden.

Det står imidlertid ikke i veien for at Molde og Rosenborg kan skape noen fine øyeblikk i løpet av høsten.