Fenomenet Finn

– Han skulle alltid ha to dager hvile før samling og helst to dager hvile etter samling. Det var noe han absolutt måtte ha, og det var helt i orden. Men det er klart at da han etter to dager hvile gjennomførte en treningsøkt som besto av kanonball i gymtimen, da kunne vi begynne lure litt.

Disse ordene kom fra Roar Hjelmeset på Beitostølen i fjor. Den tidligere juniorlandslagstreneren snakket om sin tidligere elev, Finn-Hågen Krogh.

Fenomenet Finn.

• Les også: – De beskylder meg for å «fake» sliten

Den utrolige forvandlingen

For det er noe spesielt med 24-åringen fra Tverrelvdalen i Alta. Mannen som søndag tok karrierens første verdenscupseier i Davos, en uke etter at han ble nummer to sammenlagt i minitouren på Lillehammer.

Mannen som ikke har vært dårligere enn nummer fire i noe internasjonalt skirenn denne vinteren, og som akkurat nå ligger på andreplass i verdenscupen sammenlagt

Mannen som for en knapp måned siden gikk inn til 89.- og 92.-plass i den nasjonale sesongåpninga på Beitostølen …

Forvandlingen er så total at det sett utenfra er vrient å begripe at det er mulig.

– Vi har nå sett at det er mulig, konstaterer sprintlandslagstrener Arild Monsen overfor NRK.

Dette er hovedingrediensene i den forunderlige Finn-biffgryten: stort talent, relativt tynt treningsgrunnlag til langrennsløper på seniornivå å være, treningsjusteringer inn mot denne sesongen, en teknisk aha-opplevelse – og ikke minst et konkurransehode som ikke kan betegnes som helt A4.

Les videre under bildet.

– Slår av hode og kropp

– Når han går fra å bli nummer 90 til å gjøre dette i verdenscupen de tre neste helgene, handler det om motivasjon. Når kroppen ikke er i hundre, gir han opp og går litt for halv maskin, sier Monsen.

– Er det litt typisk for akkurat han?

– Ja, vi har sett det før. Så du kan vel si det er litt typisk at når han ikke er helt på, så piner han seg ikke mer enn nødvendig.

Hovedpersonen gjør ingen forsøk på å dekke over trenerens analyse.

– Det var nøyaktig sånn det var på Beitostølen. Det er typisk meg. Det er enten eller. Jeg slår av både hode og kropp når det går litt dårlig, bekrefter Krogh.

Derfor var han aldri bekymret over et par skrøpelige resultater i nasjonale renn. Han visste at han var bedre forberedt til sesongen enn han noen gang før har vært.

Midtpunkt i OL-farse

Folk som er litt over snittet interessert i langrenn, vil huske Finn-Hågen Krogh som mannen som kom fra intet og spurtet ned Dario Cologna i kamp om andreplassen i verdenscupfinalen i Falun tilbake i 2011.

Spesielt interesserte vil også huske at han gikk feil løype under 15-kilometeren i NM på Voss i 2012, en ikke utypisk manøver av finnmarkingen på en dårlig dag.

For folk flest er han nok likevel aller mest kjent for å ha blitt tatt ut til å gå OL-sprinten i Sotsji sist vinter – for så å bli vraket fra laget igjen, i en av de største uttaksfarsene i norsk langrennshistorie.

• Les også: Ledelsen angrer omstridt uttak – vraker Krogh

Etterpå varslet Finn-Hågen Krogh selv at han ville ut av allroundlandslaget og inn på sprintlandslaget – der mannen som vraket ham, Arild Monsen, altså er sjefen.

– Han var ikke min favorittperson de første timene i etterkant, sa Finn-Hågen Krogh da NRK møtte de to på Sognefjellet i juni.

• Les også: – Han var ikke min favorittperson

Men de har funnet tonen. Krogh er rett og slett strålende fornøyd med små, men sentrale, justeringer Monsen har gjort i treningsopplegget.

Les videre under bildet.

Den lille, store forskjellen

Én ikke uvesentlig detalj, er at de sammen knekte den tekniske koden i diagonalgang under høstens høydesamling i Val Senales. Resultatet så vi i jaktstarten på Lillehammer, der Krogh trippet så elegant i bakkene at ekspertene måpte og Martin Johnsrud Sundby måtte bruke nesten hele løpet på å spise opp luka mange så for seg at han bare skulle slurpe i seg som en østers.

Den viktigste endringen er likevel dette:

– De rolige turene har vært noen knepp roligere. Bare det å roe langturtempoet har gjort at jeg hele tiden trener med litt mer overskudd. Da får man hele tiden god kvalitet på den treninga man gjør. I fjor var jeg kanskje litt nedkjørt. Da går det veldig utover kvaliteten på hardøktene, sier Krogh.

– De rolige turene utgjør jo godt over 80 prosent av vår totale trening, så det er klart det er viktig at det som høres enklest ut å gjøre – de rolige turene – blir utført rolig. Det er nok vesentlig, bekrefter trener Monsen.

Å trene rolig nok, er også en forutsetning for at Finn-Hågen Krogh skal kunne trene mer. Det er et mål. Mens Martin Johnrsud Sundby trener over 1000 timer i året, stopper tellinga på rundt 700 timer for finnmarkingens del.

Det er tynt, vil de fleste eksperter hevde. Arild Monsen mener også at mye av forklaringen på Kroghs variable resultater er å finne nettopp her. Grunnlaget må bli bedre.

– Kan finne en snarvei

Samtidig ser ikke Monsen noe poeng i at Krogh skal kopiere Sundby.

– Det er mange veier til Rom, som vi sier. Og jeg tror nok at Finn-Hågen er en av dem som kan finne en snarvei til Rom. Han er et stort talent. Jeg tror nok aldri han trenger å trene 1000 timer, det ser jeg ikke for meg. Det som gjelder er at vi klarer å legge en plan med treninga som gjør at han ikke får de djupe dalene, sier Monsen – som beskriver Krogh som «en liten luring med godt humør».

Inntil videre må begge forholde seg til at Krogh har det treningsgrunnlaget han har. Det er det han må bruke for å realisere sine drømmer under VM i Falun.

Derfor dropper han for eksempel Tour de Ski. Det er viktigere å få fylt på med mengdetrening i jula.

I utgangspunktet skulle han ha vært hjemme for juleferie og mengdetrening allerede. Finn-Hågen Krogh skulle nemlig ha stått over verdenscupen i La Clusaz kommende helg.

Så ble løpene flyttet fra La Clusaz til Davos. Og programmet ble endret. Plutselig skal det gås en 15-kilometer i fristil.

Les videre under bildet.

– Det meste er mulig

Dermed ble helgens renn et viktig kvalifiseringsrenn til VM – der 15 km fristil og lagsprint er øvelsene Krogh satser mest på.

– Det ble veldig endringer i planene for min del. Planen var å dra hjem og ta juleferie. Men siden distansen ble 15 skøyting, var det ingen tvil om at jeg måtte endre planen og gå det løpet. Det er få sjanser man får til å overbevise på VM-distansene, så da måtte jeg bare bli her litt lenger og gå de to distansene til helga.

– Føler du at du må gå for å kvalifisere til VM?

– Ja, det føler jeg. Det er så mange norske som er gode, så du må ta enhver mulighet til å bevise at du er god nok.

God nok har Krogh vist at han kan være.

– Slik han holder på nå, ser det ut som det meste er mulig for Finn-Hågen, fastslår trener Monsen.

På godt og vondt.