Er Rooney egentlig god nok som spiss for United?

ANALYSE: Blant Wayne Rooneys mange rollebytter i sin karriere på Old Trafford, fant det mest treffende sted sommeren 2009. Cristiano Ronaldo hadde dratt til Real Madrid etter å ha puttet 66 ligamål på tre sesonger, så Sir Alex Ferguson prøvde å erstatte portugiserens matchvinneregenskaper ved å gi Rooney spissrollen.

Glem de pene pasningene; få heller ballen i nettet, var beskjeden. Rooney svarte ved å score 26 ligamål.

Den sesongen var hans beste i United-trøyen. Spissrollen løftet ham til nye høyder. Innen sommeren hadde både Dimitar Berbatov, Steven Gerrard og Carlo Ancelotti beskrevet ham som en bedre spiller enn Ronaldo og Lionel Messi.

To år senere fikk Rooney sin andre fulle sesong som ren spiss. Han leverte igjen, med 27 ligamål.

Nå står en tredje for tur. Mens rivalene stiller med Sergio Agüero og Diego Costa, har Louis van Gaal gjort Rooney til sin fremste målscorer i en sesong hvor kun førsteplass er godt nok. Men mye har forandret seg på tre år, ikke minst Rooney selv.

Ansvaret virker stort. Og mye tyder på at van Gaal trenger mer.

Rooney på topp = andreplass

Tradisjonelt sett har Rooney sjelden vært en ren målscorer. Den mest typiske rollen har vært som dyptliggende spiss, gjerne i en 4-4-2, hvor arbeidsoppgavene fordeles mellom å regissere og å avslutte angrep. Fra 2004 til 2009 scoret han aldri mer enn 16 ligamål, men heller aldri færre enn 11.

Faktisk insisterte Roy Hodgson på nettopp 4-4-2 da han ble England-sjef like før EM i 2012. Hvorfor? «Fordi vi har Wayne Rooney».

Likevel har rollene variert. Når Ferguson skulle presse inn så mange stjerner som mulig i startoppstillingen, var det ofte Rooney som ble dyttet ut på kant eller ned på midtbanen. Utenom i 2009/10 og 2011/12 har han blitt tildelt få lengre opphold i den posisjonen han mener er hans beste. Dét reflekteres i statistikken:

• 2009/10: 26 ligamål, 6 målgivende
• 2010/11: 11 ligamål, 11 målgivende
• 2011/12: 27 ligamål, 8 målgivende
• 2012/13: 12 ligamål, 10 målgivende
• 2013/14: 17 ligamål, 12 målgivende
• 2014/15: 12 ligamål, 5 målgivende

Hvorfor flytte på en spiss som scorer? I Uniteds tilfelle ble Dimitar Berbatov satset mer på i 2010/11, mens van Persie ble hentet som spydspiss i 2012/13. Suksessen til laget som helhet er også tellende: I Rooneys to beste sesonger, vant United kun en ligacup og en Community Shield.

I begge de to påfølgende sesongene vant de Premier League.

Umulig å benke

Denne trenden forandrer derimot ikke det faktum at van Gaal er lur som gjør Rooney til alenespiss. Nederlenderen sa riktignok i september at Falcao var et bedre alternativ på topp, samt at han «ikke var fornøyd» med hva Rooney hadde levert helt fremme, men situasjonen har siden forandret seg.

Midtbanen er sterkere enn på lenge. Når du har Bastian Schweinsteiger, Michael Carrick, Marouane Fellaini og Morgan Schneiderlin, bør tre brukes sentralt. I tillegg vil Memphis Depay spille like bak spissen.

Det blir dermed dumt å gi Rooney den midtbanerollen han ofte hadde forrige sesong.

Problemer skapes om en ny dyr spiss skal hentes. Van Gaal vil måtte vri om til et system med to fremme, etter å ha drillet Depay og Rooney i en 4-2-3-1 i sesongoppkjøringen. Alternativet er å spille med én spiss, og gjøre Rooney til andrevalg.

Men Rooney er både kaptein, lagets største profil, og innehaver av en kontrakt verdt 300 000 pund i uken frem til sommeren 2019.

Du kan ikke benke en slik spiller.

Fox in the box

Van Gaal må derfor håpe at Rooney leverer en lignende sesong som den for tre år siden. Selv om spilleren ikke er den samme.

For selv Rooney innrømmer at han er mindre bevegelig enn før. Løpene inn i boksen er færre. Mye av eksplosiviteten er borte. Det er slik som slites ned ved belastningen av å ha spilt på elitenivå siden han var 16. Paul Scholes sa i fjor at Rooney kanskje ville måtte legge opp innen han var 31 eller 32, på grunn av all fotballen han har spilt.

Akkurat dét virket noe pessimistisk, men Rooney er utvilsomt tregere. Og han blir 30 i oktober.

Målet må bli å rendyrke de kvalitetene han hadde som alenespiss. Selv på sitt skarpeste var han aldri en Ronaldinho som driblet seg forbi, eller en Thierry Henry som parkerte alle. Men han var lur, bevegelig, kald. Han var – og er fortsatt – en dyktig avslutter. Og headingene er undervurdert.

Dette gjør at arbeidsforholdene blir ekstra viktige. Han trenger innspill fra utenfor boksen, innlegg fra kantene. Om han får dette, skadene holder seg unna, og han forblir lagets straffeskytter, bør han kunne nå sitt personlige krav om 20 ligamål.

Det vil i så fall bety at han går forbi Sir Bobby Charlton som klubbens mestscorende spiller gjennom tidene.

Må bli Uniteds Agüero

Samtidig kan det fort hende at 20 ligamål blir for lite. City har Agüero, som har kapasitet til å score 30 ligamål, mens Chelsea har Diego Costa, Eden Hazard og landets beste forsvar. Arsenal har Theo Walcott, Mesut Özil, Alexis Sánchez og Olivier Giroud.

Hva med United? På midtbanen er det kun Juan Mata og Depay som er regelmessige målscorere. Mata hadde ni ligamål forrige sesong; Depay puttet 22 på 30 ligakamper for PSV i Nederland.

Dette er tynt, spesielt for en klubb som under Ferguson pleide å ha fire avsluttere i toppklasse. Stallen som vant trippelen i 1999 hadde Andy Cole, Dwight Yorke, Ole Gunnar Solskjær og Teddy Sheringham, mens senere utgaver har inkludert Rooney, Ronaldo, Carlos Tévez, Berbatov og/eller Louis Saha.

Van Gaal vet dette. Han har allerede etterlyst mer kreativitet og punch, og gjorde et eksempel av Ashley Young. «Young hadde en fantastisk sesong, men han er ingen Neymar», sa treneren. «Og det er i denne klassen vil må være».

Dette betyr med andre ord at Rooney kan prestere godt som spiss, med rundt 20 ligamål, uten at det nødvendigvis vil være godt nok. Med mindre United henter flere som kan bidra med mål, vil en sesong i samme klasse som Agüero fort bli minstekravet om tittelen skal returnere til Old Trafford.

Dét virker for mye å kreve av en spiller som har sett sine beste dager.