En umenneskelig form for trening

BLOGG: Det svir i lungene. Det er så ille at man blir tungpustet av å rusle noen få meter.

Så tynn er luften i denne høyden. Fra Val Senales, et trangt dalsøkk i de italienske alpene, tar Johaug, Bjørgen, Sundby og co. en gondol opp til en isbre. Der oppe, på det som føles som Europas tak, er det preppet en 6 kilometer lang skisløyfe.

Der spenner de på seg skiene, og trasker i vei. Runde på runde. Rolige stavtak. Av og til stopper de for å sjekke puls og laktatnivå (melkesyre i blodet). Så rusler de videre igjen.

Slik holder de det gående i flere timer. Gjerne 2-3 timer per økt.

Hver dag. I to uker.

Dette gjør de for å samle røde blodceller før sesongen. Økt antall røde blodceller gir økt oksygenopptak, enkelt forklart. Resultatet er en økt evne til å presse kroppen når de konkurrerer i lavlandet utover vinteren.

Jeg forsøkte meg på en liten joggetur i den velpreppede skiløypa, i mitt aller første møte med 3.000 meter-luft.

Testen var såre enkel: 2-300 meter lett jogg, deretter noen pushups og spensthopp. Totalt var jeg i aktivitet i kanskje 2-3 minutter.

Følelsen jeg satt igjen med var nesten skremmende.

Lungene skrek etter luft, jeg hev etter pusten – og den ubehagelige følelsen ble sittende i kroppen i lang tid.

Jeg begynte å hoste frenetisk og ble småsvimmel. Rett og slett uvel.

Når jeg skriver dette, trygt nede på 1.500 meters høyde, kjennes lungene fortsatt sprengt – 7-8 timer etter min mikroskopiske treningsøkt.

Når toppløperne trener i denne høyden, forsøker de å unngå å pådra seg melkesyre. De måler laktatnivå, og forsøker å holde seg under 1 (et tall på hvor mye melkesyre de har i blodet). Tanken er at musklene skal få jobbe uten å måtte kvitte seg med syre samtidig.

Jeg fikk målt laktatnivået mitt, jeg også. Jeg målte inn på nøyaktig 5. Altså fem ganger så mye som Sundby og gjengen måler. Ifølge landslagets fysiske apparat, som gjennomførte testen, var det «den høyeste målinga i Val Senales hele uka».

Og jeg beveget meg i 2-3 minutter – de går på ski i flere timer!

Mitt ørlille eksperiment var ikke spesielt nyskapende, men gir likevel et bilde på hvilke vanvittige belastninger våre toppløpere er i stand til å takle.

Jeg anbefaler ingen å prøve høydetrening. Men for en respekt jeg har for de som faktisk gjør det.