I 1920-åra brukte en skiløper mer tid på å koke skismurning enn på å trene.
Kvinnfolk klagde på at gubben kokte kvelden og natta før skirenn, de klagde på stank og smurning som fløt utover møbler og inventar. Det luktet svidd gummi der skiløpere overnattet før renn.
Det ble foreslått i Norge å smøre løypene eller å sette opp ei tønne ved start så alle fikk likt. Alle tenkelige og utenkelige midler ble tatt i bruk.
Saueblod og nøkkelost
Fra gammelt av brukte skiløpere saueblod, okseblod og nøkkel - ofte lå det en ost på toppen i hoppbakken. Gutta klinte litt under og satte utfor. Sild var også fint, og skiløpere konkurrerte med en halv sild på lomma.
Glismurningen Record fra 1904 var blant de første smurningene på det norske markedet. I Finland derimot, der langrennssporten foregikk på flater - vann og myrer, ble smurning tidligere en avansert kunst.
Da nordmenn ble slått grovt av finner i 1890-åra, klagde nordmennene på at finne "jukset", altså brukte glidsmurning. Men også nordmenn måtte innrømme at kismurning hadde effekt og ikke var juks.
Grammofonplater i blandingen ble populært i Norge etter 1910. Den tredoble olympiske mesteren Thorleif Haug hørte på plater og kokte de melodiene han mislikte.
Haug var også førstemann til å bruke gummislanger i koken, det skjedde i Trondheim i 1918. Da steg salget av sykkelslanger om vinteren i noen år.
Hemmelige oppskrifter
Gutta røpet ikke oppskriftene sine. De kokte på enerom uten å avsløre blandingene, men Thorleif Haug ga gjerne bort noe.
En gang etter et renn i Trondheim skrapet Ivar Aasen fra Lillehammer mye voks fra skiene til Thorleif Haug. Sju år senere var det like vanskelig føre, og Ivar ga det til Bernt Bergehagen, en av Lillehammers beste løpere."Her har'u ein god smorning. Denna vant Thorleif Haug med i Gråkallen ein gong."
Bernt så på smurningen. Det lå litt rusk og skitt i den, men en heiv ikke Hauern's kok. De beste skiløperne brukte også mest tid på å koke.
Ørevoks og likfett
I Os i Østerdalen brukte gutta ørevoks, samlet sammen ved å stikke fyrstikker i øret, og så la de det på. En kar hørte at likfett var bra, så før et viktig renn skjøt han bikkja og smurte likfett under skiene.
Flere kommersielle smurninger på det norske markedet fra 1920-åra reduserte egenkokinga, men det ble kokt skismurning lenge etter annen verdenskrig.
Klister oppstår
I desember 1913 tok Peter Østbye fra Kristiania patent på klister. Han kom til start i Holmenkollrennet i 1914, bærende på et spann med en seig, flytende masse.
"Se på det klisteret", sa folk og lagde et nytt navn. Flere konkurrenter fikk prøve det nye som både ga gli og feste på kram snø. Mange tvilte på klisteret.
Peter Østbye skrev: "Det var en hale efter mig av konkurrenter da jeg skulde prøve smøringen før starten. De vilde se hvorledes griseriet artet seg. Og da jeg sto bom fast i begynnelsen skal jeg si det var kaldflir. Men plutselig skled det unda og da var det også på høi tid."
Peter gliste hele løpet og vant sensasjonelt, foran skikongen Lauritz Bergendahl fra Sørkedalen. Broren Sverre var sjuk den dagen og ble nektet start av moren. Det var bittert, for han var en bedre skiløper.
Peter Østbye ble grunnrik på skismurning og "Østbye medium" og "Østbye Mix" ble legendariske merkenavn - den største skismurningsfabrikanten i verden før annen verdenskrig.
Svenske Swix
Swix ble lansert i Sverige 28. november 1946. Etter flere års eksperimentering presenterte firmaet AB Astra en ny smurning basert på vitenskap og kjemiske produkter, ikke tjære, harpiks og Reodor Felgen-aktig eksperimentering.
Astra hadde en navnkonkurranse der også navnet "Rimi" ble foreslått på produktet som ble hetende Swix.
Swix slo ikke igjennom i Norge straks. Det tok tid å overvinne fordommer mot et svensk produkt, men Sveriges suksess i skisporet i OL i 1948 ga Swix god reklame.
De over tjue norske skismurningsprodusentene merket konkurranse fra nabolandet. Sakte vant Swix en god posisjon på det norske markedet.
Swix ble etter hvert kjøpt opp av norske eiere. Fra 1978 eide familien Andresen hele Swix og hadde flyttet all produksjon til Norge. Men få vet at Swix egentlig var svensk.