Dette er bloddoping

Vi hører det hver gang noen blir tatt for juksing i idretten: Blodverdiene er unormale, ofte for høye.

Poenget med bloddoping er å blodprosenten. Altså få flere røde blodceller per liter blod. De røde blodcellene transporterer oksygen fra lungene og rundt i kroppen, blant annet til muskulaturen. En av de tingene som begrenser muskulaturens ytelser og fysiske anstrengelser er tilgangen på oksygen.

– Hvis du øker blodprosenten vil du får større kapasitet til å transportere oksygen fra lungene til musklene - og de vil kunne yte mer og bedre, sier Egil Haug til NRK.no.

Han er professor emeritus ved Hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus og medlem av Antidoping Norges medisinske fagkomité.

I de røde blodlegemene finnes det et stoff som heter hemoglobin. Dette stoffet bestemmer hvor mye surstoff som skal bringes ut til musklene våre.

– Blodet inneholder røde blodlegemer som igjen inneholder hemoglobin som tilfører musklene surstoff. Tapper man blod fra seg selv og tilfører det igjen noen dager senere, vil nivået av røde blodlegemer stige og dermed også hemoglobinet, forteller Lars Engebretsen, professor ved Det medisinske fakultet, UiO og sjefslege ved Olympiatoppen.

Tre metoder

Tradisjonelt har det vært tre velkjente metoder brukt ved bloddoping.

Den ene er at du får tilført fremmed blod akkurat som du gjør på sykehus når du har lav blodprosent.

– Den andre måten er at man tapper ut utøverens blod på et tidspunkt da det ikke er noen konkurranser, og tar de vare på det. Så får utøveren tilbake sitt eget blod i forbindelse med en konkurranse, sier Haug.

I dag er det mer vanlig med en type doping som tilfører stoffer, for eksempel EPO. EPO øker produksjonen av røde blodlegemer og dermed muligheten til å transportere oksygen.

– Den tredje måten å gjøre det på er ved å bruke et hormon som heter EPO. Det virker i benmargen slik at det stimuler cellene der til å dele seg fortere slik at det blir flere røde blodceller, forteller Haug.

Alternativt kan man oppholde seg i lengre tid i høyden eller høydehus.

– Men dette er ikke regnet som doping fordi man ikke tilfører kroppen stimulerende stoffer utenfra. Hensikten med alle metodene er å øke blodets oksygentransport fra lungene til musklene og dermed øke utholdenheten, sier Engebretsen.

Hvordan oppdage bloddoping

Den første måten er relativt enkel å påvise. Fordi det finnes forskjellige blodtyper, testes man før blodoverføring for å få blod som passer med ens blodtype. Men det finnes forskjellige «merkelapper» på de røde blodcellene, slik at man kan finne ut om de blodcellene som er i prøven man tar av utøveren er produsert i hans eller hennes kropp, eller om det er blodlegemer fra en annen person.

Metoden med å injisere tilbake eget blod er mye vanskeligere å oppdage og det er derfor man begynte med blodpass (se faktaboks).

– Blodpass vil også gjøre det mer presist å teste på EPO. EPO nedbrytes ganske fort i blodet, mens virkningen varer lenge. Et rødt blodlegeme lever i gjennomsnitt 100-120 dager, mens EPO nedbrytes i løpet av få timer i blodet. Vinduet til å påvise EPO er ganske kort etter at man har fått en injeksjon, sier Haug.

Mange har naturlig høye blodverdier. Men det betyr ikke at man kan dope seg ubemerket ved å skylde på dette.

– Naturlig høye blodverdier betyr bare at man har en høyere verdi i «passet», og eventuell doping vil i så fall føre til tilsvarende økning av verdiene i blodet til utøveren. Nå testes utøvere før konkurranser, og er verdiene unormale i forhold til basisverdiene i passet så får ikke utøveren gå og man vil prøve å avklare hvorfor verdiene var så høye, forteller Engebretsen.

– Høye blodverdier ikke bevis på doping

SVTs «Uppdrag Granskning» legger onsdag i en TV-dokumentar frem gamle resultater fra blodprøver av en rekke langrennsutøvere på 90-tallet.

På bakgrunn av helsetester som ble innført av det internasjonale skiforbundet (FIS) i 1986, blir det påstått at enkelte utøvere hadde for høye blodverdier. Det gjaldt løpere fra mange nasjoner, også nordmenn.

Er høye blodverdier fellende bevis på doping?

– Nei. Det er ingen automatikk i at høye blodverdier betyr at en person har dopet seg. I gamle dager tok man en prøve og risikerte å bli tatt på denne hvis verdiene var unormale. Etter at det ble påvist utøvere som hadde et naturlig høyt nivå av hemoglobin ble det innført sertifikater med basisverdier for hver utøver. Varierer disse verdiene for mye kan det føre til mistanke som igjen kan føre til etterforskning, sier Engebretsen.

Er høye blodverdier grunn til å anklage folk?

– Absolutt ikke. Blodverdiene varierer fra person til person og ut fra hvor man oppholder seg. De kan være høye fordi en person er bygd slik at han har høye verdier eller det kan være fordi en person har oppholdt seg i høyden og ikke vært lenge nok deretter i lavlandet til at hemoglobinet har kommet ned på et lavere nivå, forteller Engebretsen.