Hopp til innhold

– Du har stoffer som ikke skal være i kroppen

Hukommelsestap, skjelvende våkenetter og oppkast. Smørerne kan ha betalt dyrt for revolusjonen i skisporten.

Hukommelsestap, skjelvende våkenetter og oppkast er bare noe av det skismørere har opplevd etter å ha brukt fluorpulver. Nå forteller de for første gang hvordan det er å jobbe med pulveret som revolusjonerte skisporten. Og NRK ble med da skiskytternes nye smøresjef dro til legen for å sjekke om helsa er i orden. Reporter: Anders Rove Bentsen.

TUNG BESKJED: Her får skismører Tom Idar Haugen beskjed om at han har giftige stoffer i kroppen – selv om skisesongen er over. Se Dagsrevy-reportasjen i videovinduet over.

Han vingler bortover veien. Bruker halve bredden på å komme seg fremover. Han har ikke drukket en dråpe alkohol, men føler seg likevel rusa.

Året er 1989 og det er VM i nordiske grener i finske Lahti. Til sammen tilbrakte den norske langrennssmøreren Steinar Tormodsgard over 100 timer i smøreboden den første uka. Denne dagen har han som vanlig stått ekstra lenge i boden for å sikre best mulig ski til Vegard Ulvang, Pål Gunnar Mikkelsplass og de andre norske løperne.

I flere dager har han jobbet med et helt nytt pulver som skal gi Norge ekstra god glid. Nå trenger han luft og har bestemt seg for å gå den lille kilometeren fra stadion til hotellet. Men akkurat som de andre dagene blir turen alt annet enn avslappende. Han er svimmel og klarer ikke å gå rett.

Blodprøve

Tom Idar Haugen

Tom Idar Haugen (35) fikk vite at han har for høye fluorverdier i blodet da han var hos legen denne måneden. Haugen er nylig ansatt som ny smøresjef for skiskytterlandslaget.

Foto: Anders Rove Bentsen / NRK

På et legesenter på Skøyen i Oslo, 26 år senere, får en mye yngre skismører et stikk i armen og et lite reagensglass fylles med mørkerødt skismørerblod.

– Jeg håper denne prøven er bra, hvis ikke blir jeg virkelig bekymret, sier 35-åringen med nåla i armen.

En lang vintersesong er over og Tom Idar Haugen har tilbrakt utallige timer i en smørekonteiner med det som forskningen mener er for dårlig ventilasjon. Den avtroppende smøresjefen i kombinert vil derfor sjekke om han har for høye fluorverdier i blodet.

Reagensglasset vendes og blodserumet sprøytes over på et nytt glass som sendes til Sverige for analyse. Om en uke vil han få svar på om bruken av beskyttelsesutstyr har vært god nok denne vinteren.

Revolusjon

For å forstå hvorfor en voksen mann ikke klarer å gå rett og hvorfor en annen skismører er så bekymret for egen helse at han må ta en blodprøve, må vi tilbake til 1980-tallet.

Da kom det et nytt gliprodukt på markedet; et fluorpulver som revolusjonerte jakten på verdens beste ski. Fluorpulveret er fortsatt det som gir best gli, men baksiden av medaljen er helserisikoen smørerne løper ved å jobbe med det dag ut og dag inn en hel vinter.

Høsten 2014 kom det en doktorgrad som for første gang påviser en sammenheng mellom de farlige fluorstoffene i produktene og de helseskadelige fluorverdiene i blodet til skismørere.

Forskningen viser at det uten god ventilasjon og moderne avtrekksrom, er umulig å ikke få i seg det farlige stoffet.

Som NRK har fortalt tidligere viser forskningen at for høye fluorverdier kan føre til hormonelle endringer hos mennesker. Dessuten er det mistanke om at det er kreftfremkallende, og blant forsøksdyr har man også sett misdannelser på fostre.

Førstemann

Steinar Tormodsgard

Steinar Tormodsgard (69) var første nordmann som brukte fluorpulveret da det kom til Norge i 1988.

Foto: Anders Rove Bentsen / NRK

Da det beryktede pulveret entret en norsk smørebod for første gang, i 1988, sto Steinar Tormodsgard og tok det i mot. Uten beskyttelse, men som første nordmann og en av de første i verden.

Han visste lite om helsefaren ved bruken av stoffet.

– Det var Swix som hadde greid å få tak i det fra Italia, og Norge fikk førsteretten til å bruke det den sesongen. Men det var ingen som visste hvordan det skulle gjøres så vi måtte bare prøve oss frem, sier Tormodsgard som i dag er blitt 69 år.

Det verste med å legge på pulver er å puste inn dampen som kommer når man smelter det inn i skisålen. Fluordampen inneholder partikler som er så små at de sniker seg gjennom lungene og inn i blodet.

Da Tormodsgard reiste til OL i 1988 med det nye uutforskede pulveret i bagasjen, hadde han ikke smørejern med like høy temperatur som i dag. Konsekvensen var at han måtte dra jernet saktere bortover skisålen for å være sikker på at pulveret ble smeltet ordentlig inn i sålen. Men jo saktere jernet gikk, jo mer røyk det, og smørerne sto med nesa bare noen centimeter over sålen for å se at det ble gjort riktig. De fikk alt rett i fleisen.

– Jeg hadde tatt med meg et hvitt munnbind som jeg brukte gjennom hele mesterskapet, men senere fikk jeg vite at det bare var ment til bruk i fire timer. Jeg brukte det i over 40, forteller han.

På mesterskapets siste dag gikk det galt.

– Da gikk det helt rundt for meg. Jeg hadde fått nok og flata ut, sier han.

Bonden fra Ål i Hallingdal forteller om en tid da man ikke så den andre veggen i smørekontaineren på grunn av røyken fra smørejernene. Det var en tid da man måtte blåse maten ren for gliderstøv før man kunne spise den. En tid der man kun var tre stykker i smøreteamet til det norske langrennslandslaget og derfor knapt hadde tid til å forlate den tåkelagte kontaineren.

Steinar Tormodsgard har smurt ski for mange store norske langrennsløpere. Under OL på Lillehammer hadde han for eksempel ansvaret for skiene til Thomas Alsgaard som tok gull på tremila. 69-åringen er fortsatt aktiv smører, nå for landslaget for funksjonshemmede i langrenn og skiskyting. Han trives så godt at han nå går løs på en ny sesong.

Men han merker et langt smørerliv på kroppen. Tormodsgard har i dag redusert lungekapasitet og må stoppe i hver motbakke når han går på ski, og da han for noen år siden testet lungekapasiteten spurte legen om han var maler.

Utover på 90-tallet forsto Tormodsgard at fluorpulveret ikke var bra, og han vil derfor ikke skyve ansvaret for det han har utsatt seg for, over på noen andre.

– Jeg har gjort det med åpne øyne, så jeg har ingen å skylde på, sier han.

«Cera-sjuka»

Etter hvert som fluorpulveret spredte seg på 90-tallet opplevde flere smørere helseplager. De begynte å snakke om «Cera-sjuka» og fluorsjokk etter hvert som stadig flere fikk feber og kastet opp.

– Fluorsjokk har vi hatt mange ganger, sier en av Norges mest erfarne skismørere Ivar Michael Ulekleiv.

48-åringen har smurt for det norske skiskytterlandslaget siden 1990-tallet. Blant annet for Ole Einar Bjørndalen og Halvard Hanevold da de tok hvert sitt gull i Nagano-OL.

Han har opplevd ting ingen tv-seer noen gang har sett.

– Det er mange måter å reagere på, forteller han.

– Noen kaster opp, og en tidligere kollega visste ikke hvor han var hen. Han var helt borte vekk. Han husket ikke at han hadde kjørt bil. Husket ikke at han hadde handlet mat og vært i butikken.

– Selv har jeg opplevd å ligge i senga og bare riste med en fryktelig hodepine uten å få sove, sier han.

Ivar Michael Ulekleiv

Ivar Michael Ulekleiv (48) er sauebonde og skismører. De to siste sesongene har han jobbet for hviterussiske Darja Domratsjeva, men kommende sesong skal han igjen jobbe for de norske skiskytterne - slik han har gjort før.

Foto: Anders Rove Bentsen / NRK

Senvirkninger

I skiskytterleiren ble den norske landslagslegen Baard I. Freberg oppsøkt av bekymrede smørere med rennende øyne, vond hoste og en generell sykdomsfølelse.

Det var grunnen til at han i 2007 satte i gang det til nå mest omfattende forskningsprosjektet om helserisikoen ved å smøre ski. 45 smørere fra 13 forskjellige land ble testet fire ganger med 22 ulike produkter.

En av dem var Tom Idar Haugen. 35-åringens testresultater var da så nedslående at han ble kalt inn til re-testing.

– Jeg ble bekymret, sier Haugen i dag.

Nå er han blitt mer bevisst på bruk av beskyttelsesutstyr og håper det vil gi utslag på de ferske blodprøvene.

Han synes noe av det mest skremmende er å ikke vite hvor farlig dette kan være i det lange løp.

– Hvis jeg skulle tenkt mye på senvirkninger måtte jeg ha funnet meg noe annet å gjøre med en gang, sier Haugen.

Ifølge lege Freberg er det ikke forsket nok på senvirkningene. Bortsett fra hans doktorgrad er det generelt forsket lite på helsefaren ved å være skismører.

– Morsom jobb

Etter to sesonger som smører for den hviterussiske skiskytterdronningen Darja Domratsjeva skal Ivar Michael Ulekleiv kommende sesong igjen smøre for de norske skiskytterne. Der får han Tom Idar Haugen som sjef, etter at Haugen takket ja til jobben i for to uker siden.

– Dette er noe av det artigste jeg vet, sier Ulekleiv om smørerjobben.

Selv om han kaller det en lidenskap, legger ikke 48-åringen skjul på at han er bekymret for fluorverdiene i blodet. Under tiden i Hviterussland jobbet han i konteinere med til tider svært dårlig ventilasjon, derfor skal også han til legen om noen uker for å sjekke fluorverdiene i blodet.

Akkurat som Haugen har gjort nå.

Giftige stoffer i blodet

– Jeg er spent, sier Haugen når NRK møter han utenfor legekontoret til Baard I. Freberg.

Testresultatene er klare og det er mannen bak doktorgraden som skal tolke dem for den unge skismøreren.

De to er gamle kjente. Frem til og med Vancoucer-OL i 2010 smurte nemlig Haugen for skiskytterne, men så tok han en pause fra hele smøreryrket for å spare helsa. Etter et år ble han likevel lokket tilbake av et spennende smøreprosjekt i regi av Olympiatoppen og blir han altså igjen smører for skiskytterne.

De to hilser og Haugen følger etter legen opp en trapp og inn på et lite legekontor. De setter seg ned. Freberg tar tak i papirene med resultatene og sier med rolig og tydelig stemme:

– Det vi ser er at du har stoffer som normalt sett ikke skal være i menneskekroppen. Giftige fluoriserte forbindelser.

Haugen lytter.

– Det er en veldig stor sannsynlighet for at det henger sammen med jobben som smører.

Ordene blir hengende litt i luften.

– Det var ikke all verdens, sier Haugen etter hvert.

– Jeg hadde trodd det skulle være bedre svar på denne tiden av året.

Det er ikke lenger sesong og Haugen har ikke vært utsatt for fluordamp på lenge, men det hjelper ikke, ifølge legen.

– Nedbrytingstiden på det fluorstoffet du har mest av, er på sju til åtte år, forklarer Freberg.

– Jeg ville ikke følt meg tilfreds med å gå rundt med disse giftstoffene i kroppen. Det er grunn til å være bekymret, legger han til.

Han forklarer at problemet med mange av fluorstoffene er at de er tungt nedbrytbare og derfor hoper seg opp i kroppen. Forskningen viser at jo lengre du har smurt ski, jo lengre tid tar det å bli kvitt stoffene.

Haugens prøver er bedre enn de han avga under doktorgradsarbeidet, men ting er altså fortsatt ikke bra selv om han i hele vinter har brukt beskyttelsesmaske. Noe av grunnen er at fluorpartiklene er så små at de aldri lander, men i stedet svever rundt i rommet. Når Haugen tar av seg masken i et rom uten tilstrekkelig ventilasjon, puster han inn det farlige stoffet.

Fortsetter som smører

Klokka bikker halv fem og Haugen og legen skiller lag. Svarene er ikke til å misforstå. Det er fortsatt en helserisiko å smøre ski, men Haugen velger å fortsette.

Han vil fortsette å jobbe for å bedre arbeidsforholdene.

– Nå har jeg valget mellom å enten gjøre alt for å få det best mulig eller å slutte som skismører å finne på noe annet. Per dags dato er det skismører som er min jobb og da må jeg prøve å gjøre det beste ut av det, men vi skal ta dette seriøst, sier han og legger til:

– Foreløpig er ingen av oss blitt ordentlig dødssyke. Bank i bordet.

Hukommelsestap, skjelvende våkenetter og oppkast er bare noe av det skismørere har opplevd etter å ha brukt fluorpulver. Nå forteller de for første gang hvordan det er å jobbe med pulveret som revolusjonerte skisporten. Og NRK ble med da skiskytternes nye smøresjef dro til legen for å sjekke om helsa er i orden. Reporter: Anders Rove Bentsen.

Siste nytt

  • To Carlsen-seirer i Tyskland

    Sjakkstjernen Magnus Carlsen vant begge sine partier torsdag og ligger alene på toppen av Chess Classic i tyske Karlsruhe etter seks runder.

    Nordmannen står med fire poeng etter de første seks rundene og har ett poeng ned til sine nærmeste konkurrenter. Torsdagens seirer kom mot Vincent Keymer (Tyskland) og Richard Rapport (Romania).

    Turneringen spilles i formatet «rask klassisk», som betyr at spillerne har 45 minutter på klokka og får ti sekunder ekstra for hvert trekk.

    Alle de seks deltakerne skal møte hverandre to ganger hver innledningsvis, før det er finale, kamp om tredje- og femteplass 2. påskedag.

    Det er første gang turneringen arrangeres etter koronapandemien. Carlsen har vunnet turneringen to ganger tidligere og er tittelforsvarer ettersom han vant i 2019. (NTB)

    Magnus Carlsen Samarkand
    Foto: Lennart Ootes / Fide
  • Medier: Liverpool gir opp Alonso-jakten

    Både The Times og The Telegraph skriver torsdag kveld at Xabi Alonso neppe blir Liverpool-manager når Jürgen Klopp gir seg i sommer.

    Den nåværende Bayer Leverkusen-treneren skal nemlig ønske å bli i den tyske klubben etter sesongen.

    Alonso er i ferd med å lede Leverkusen til klubbens første seriemesterskap. Med åtte kamper igjen av Bundesliga, leder de med ti poeng ned til Bayern München.

    Begge avisene skriver at det er to navn som skiller seg ut for Liverpool når Klopp går av etter ni år i jobben. De er Brighton-manager Roberto de Zerbi og Sportings Ruben Amorim.

    Xabi Alonso
    Foto: Thilo Schmuelgen / Reuters
  • Leicester sparket treneren – skal ha hatt forhold til spiller

    Leicesters kvinnelagstrener Willie Kirk har mistet jobben. Ifølge engelske medier skal grunnen være et forhold til en av klubbens spillere.

    Leicester bekrefter sparkingen på sine nettsider torsdag kveld.

    «Etter en grundig intern disiplinær prosess, har det blitt avdekket at Willie har brutt lagets etiske retningslinjer», heter det i uttalelsen.

    The Guardian og The Athletic melder at Kirk skal ha hatt et forhold til en spiller. Kirk ble suspendert tidligere i mars da klubben skulle etterforske påstandene, og nå har de kommet til den konklusjon at Kirk må gå.

    Kirk ble direktør i klubben i juli 2022 og tok noen måneder senere over treneransvaret.

    Assistenttrener Jennifer Foster og førstelagstrener Stephen Kirby får det midlertidige ansvaret for klubben som er nummer ni i den engelske toppdivisjonen. (NTB)

    Willie Kirk
    Foto: ANDREW BOYERS / Reuters

Sendeplan

Kl. Program Kanal