Derfor var Steira helt spesiell for sjefen

– Jeg må si at støtten Kristin har gitt meg gjennom alle år har vært viktig. Det har vært en spesiell utøver for min del, sier Egil Kristiansen.

Rett før helga fikk landslagstreneren beskjed fra Kristin Størmer Steira om at veteranen avlutter sin karriere som topplangrennsløper.

• Les også: Steira legger opp

Det var ikke helt uventet, etter at den siste sesongen ble til et sammenhengende skademareritt. Likevel var det vemodig.

Gikk ut med støtte

For Steira har kanskje vært Kristiansens aller viktigste støttespiller blant løperne på laget. Da ryktene gikk etter Liberec-VM i 2009 om at løperne ville ha Kristiansen fjernet som trener, gikk Steira som den eneste ut i media og ga sjefen sin fulle tillit.

– Jeg håper Egil fortsetter like lenge som meg. (...) Han har tatt tak i problemet vi har hatt i laget, og er en ressurs på mye, blant annet teknikk. Han har dessuten egne erfaringer i forhold til trening, konkurranser og mesterskap. Han er seriøs og snill, men streng når det trengs, sa Steira i et intervju med Nettavisen.

Hun fikk altså ønsket oppfylt. For samtidig som Steira nå legger opp, har Kristiansen bestemt seg for å ta enda et år som trener for det mest suksessrike langrennslandslaget i norsk skihistorie.

– Hun har vært en fantastisk støttespiller for meg også de årene det ikke gikk så bra for min egen del, sier Kristiansen.

OL-medaljen størst

– Hva sa hun til deg om årsaken til at hun legger opp?

– Det er et ønske om å prioritere litt annerledes. Kristin har hatt sine med- og motganger, og de siste årene har det vært veldig mye motgang. Det er sikkert en ting som veier tungt når man skal ta en avgjørelse, sier Kristiansen.

For ham er det ett øyeblikk som rager over alt annet når han skal se tilbake på Steiras karriere. Det var da hun en gang for alle kvittet seg med stempelet som «den evige firer» i OL-sammenheng.

– Sportslig er det uten tvil da hun fikk den individuelle medaljen på 30-kilometeren i Sotsji. Det er noe hun har trent og lagt ned vanvittig mye arbeid for, så det var vanvittig fortjent, fastslår Egil Kristiansen.