I Milano i kveld vil Atlético Madrid spille sin andre mesterligafinale på tre år. I samme periode har de tatt en sensasjonell La Liga-tittel og vært fire poeng unna å gjenta bragden.
Det skal knapt være mulig.
Men under Diego Simeone har det ekstraordinære for lengst blitt ordinært.
Kontekst er viktig når man skal verdsette Simeones bragder. Øverst i Europas fotballhierarki troner superklubbene Barcelona, Bayern München og Real Madrid, som til sammen har nådd 15 av 18 semifinaler i de siste seks årene.
Deretter kommer Paris Saint-Germain og Juventus, som begge har vunnet ligaen fire år på rad. Så har man de engelske lagene, med sine enorme ressurser.
Og så, et nivå nedenfor, kommer Atlético. De handler ikke fra øverste hylle og må slåss for å beholde sine stjerner.
Strengt tatt skal de ikke ha noe i en slik finale å gjøre.
Tjener mindre enn Tottenham
Det at de likevel er her – igjen – er et resultat av en arbeidsmoral og en vinnervilje som har kompensert for de finansielle forskjellene mellom de europeiske klubbene. I La Liga har Barça og Real Madrid budsjetter som er omtrent tre ganger så store som Atléticos.
Ifølge Deloitte lå Atlético på 15. plass i Europa med hensyn til inntekter i 2014/15, med 187,1 millioner euro. De havnet bak Tottenham, Liverpool og Schalke.
Summen var kun 49,9 millioner euro mer enn Leicesters.
Med slike forutsetninger skulle det knapt være mulig å utkonkurrere Barça og Real Madrid over 38 kamper. Før 2014 hadde ingen andre lag vunnet La Liga siden Valencia i 2004, og da var det økonomiske landskapet jevnere.
Året før hadde Atlético vunnet cupen og havnet på tredjeplass, 24 poeng unna toppen. Og dét var en god sesong. Det var der de hørte hjemme.
Tittelen i 2014 ble derfor rangert blant de største overraskelsene i spansk fotballhistorie.
To unormale år
Dette var stort nok i seg selv. Samme år utmanøvrerte også Simeone lag som AC Milan, Barça og Chelsea for å nå mesterligafinalen, hvor Atlético var sekunder unna å løfte tittelen.
Det virket som den eneste sjansen de ville få på lenge. To år senere er de her på nytt.
Denne jevnheten er enormt imponerende. Simeone har ikke bare overprestert i én sesong; han har løftet laget opp på et permanent elitenivå, med en spillergruppe som ikke har hatt en eneste representant blant de 23 nominerte til Gullballen de siste to årene.
Sesongen i fjor var riktignok mer «normal», da Atlético havnet langt bak teten og røk ut i kvartfinalen.
Men i år har de havnet tre poeng bak serievinnerne samt slått ut Barça og Bayern fra mesterligaen. Spesielt hjemmekampene mot de to lagene var blant de beste defensive prestasjonene i europeisk fotball de siste årene.
Har mistet stjerner
DRO: Arda Turan forlot Diego Simeone og Atlético.
Foto: Andres Kudacki / ApHar noen annen topptrener overprestert i samme grad over samme periode? Pep Guardiola har tre ligatitler og to cuper på tre år med Bayern, mens Luis Enrique har ført Barca til en trippel og en dobbel, samt ledet Celta Vigo til en sterk niendeplass.
Det er sterkt, og kun Atlético har stoppet duoen fra å ta trippelen i år. Utenom det kunne Luis Enrique knapt ha gjort det bedre.
Samtidig forventer man troféer av trenere som kan håndplukke de beste spillerne. Ikke bare har Simeone hatt mindre penger; han har mistet flere stjerner. Nøkkelspillere som Filipe Luís og Diego Costa dro til Chelsea i 2014.
I fjor sommer stakk lagets mest kreative midtbanespiller, Arda Turan, til Barça.
Nye spillere, samme stil
Og likevel har argentineren gjenoppbygget laget med lure kjøp som Jan Oblak, Antoine Griezmann og Augusto Fernández. Utskiftningene i stallen har vært enorme de siste tre årene.
Faktisk har dagens Atlético kun seks av spillerne fra finaletroppen i 2014.
Det er ingen tilfeldighet at tre av disse er forsvarere – Diego Godín, Juanfran, Filipe Luís – og at de tre andre er arbeidshester som Tiago, Gabi og Koke. Angripere har kommet og gått, men gladiatorene som symboliserer lagets oppofrende mentalitet har blitt værende.
Disse har ivaretatt kulturen som rår under Simeone og hjulpet nykommere med å tilpasse seg det kompakte og direkte 4-4-2-systemet.
– Real Madrid har ikke forandret seg stort siden 2014. Vi har forandret oss mer, men vi har den samme strukturen, sa Simeone i går.
Best som kollektiv
Dette gjenspeiler det faktum at det er Simeone som er drivkraften bak hele prosjektet. Det er han som er inspirasjonen, motivatoren og arkitekten; det er han som løfter spillerne til nye høyder.
Flere kan vinne med Bayern og Barça. Fjerner du Simeone, faller Atlético sammen.
En del av hemmeligheten bak stabiliteten er den taktiske formelen. Simeone har drillet inn et system hvor rollene er så veldefinerte at flere spillere kan bekle dem. Da Atlético møtte Real Madrid i cupen forrige sesong, manglet de tre av førstevalgene i forsvarsfireren.
Likevel merket man knapt forskjellen. Atlético vant 2-0.
Mot Bayern i semifinalen i år manglet de Godín, lagets beste midtstopper. Null problem: Stefan Savić gitt rett inn på laget og temte Robert Lewandowski; Atlético vant 1-0.
Nylig sa Godín at Atlético er verdens beste mannskap «som lag». Han hadde rett: Ingen er så mye bedre kollektivt enn det de individuelle ferdighetene tilsier.
Og det er kanskje det største komplimentet du kan gi en trener.
«Cholismo»
Man skal heller ikke undervurdere mentaliteten Simeone gjennomsyrer laget med. El Cholo var en aggressiv ballvinner som ga blaffen i stilkarakterer så lenge han vant, og konseptet om at alle lag gjenspeiler trenerens mentalitet er så definitivt sant for Atlético.
De kjemper og slåss til siste slutt. De vil vinne for enhver pris. De er akkurat som Simeone selv.
POPULÆR: Diego Simeone kastet i lufta av spillerne etter cupgull i 2013.
Foto: Andres Kudacki / ApDenne robuste kombinasjonen av rå vinnervilje og direkte spill har fått et egen navn basert på Simeones kallenavn, som om det skulle vært en slags filosofi: Cholismo. Denne uken ble Godín spurt om å definere uttrykket.
– En gruppe spillere som følger treneren til døden, som har tro på det gjør og som forbereder seg nøye for å slåss mot store lag, svarte stopperen.
En ny krig vil finne sted i Milano i kveld. Atlético har aldri vunnet mesterligaen, men et tap vil uansett ikke redusere verdien av Simeones arbeid de siste tre årene. Andre trenere har vunnet mer, men ingen har fått så mye ut av så lite som El Cholo.
