Derfor er prologen viktigere enn du tror

• 10.45: Se kvinnenes prolog i Tour de Ski
• 12.40: Se mennenes prolog i Tour de Ski

Det viser seg nemlig at hvert år har minst én, og gjerne flere, av de som havner på pallen på prologen på herresiden også havnet på pallen til slutt. Det forteller statistikk som er hentet inn av Tour de Ski-arrangøren.

– Oi, det var overraskende, sier Morten Aa Djupvik, NRKs langrennsekspert, og utdyper:

– Prologen er ikke representativ for konseptet Tour de Ski, hvor distansene etter hvert blir både hardere og lengre enn den. Jeg er overrasket over at de som viser seg å være sterkest til slutt, etter ni dager og syv konkurranser, også er de som er best på en distanse som prologen.

Jespersen bryr seg ikke

De siste årene er Tour de Ski blitt åpnet av prolog på rundt fire kilometer, som følges opp av en jaktstart dagen etter. Noen av løperne ønsker selvsagt å prøve å sikre seg et lite forsprang allerede på åpningsdistansen, men mange har også et ganske avslappet forhold til prologen – som nesten kan oppleves som en oppvarmingsøvelse.

– Prologen bryr jeg meg fint lite om. Ikke bare fordi jeg vanligvis ikke hevder meg så ofte på så korte distanser, men også fordi feltet stort sett blir samlet igjen med det samme dagen etter, sier Chris Jespersen.

Han er imidlertid selv et eksempel på at statistikken stemmer: Jespersen ble nummer tre i prologen i fjor – før han til slutt ble nummer to i sammendraget bak vinneren Martin Johnsrud Sundby (som riktignok ble nummer seks i prologen).

Logisk forklaring

I 2012 vant Petter Northug prologen foran Dario Cologna. I sammendraget til slutt byttet

de plassering – Cologna vant sammenlagt og Northug ble nummer to. Året etter ble Aleksandr Legkov nummer to i prologen, og endte med å vinne touren. Denne tendensen har gjentatt seg i alle årene touren har startet med en prolog.

– Det er ingen logisk grunn for at så mange av de beste i prologen også skal være best til slutt, så det var en litt fascinerende statistikk. Prologen er generelt litt annerledes enn alt annet, og derfor utfordrende for mange. Den er litt for lang for sprintere og litt for kort for distanseløperne, forklarer Djupvik.

Jespersen har en ganske enkel forklaring:

– Det er jo fordi de som gjør det bra i prologen stort sett er ganske raske og sterke løpere.