Konfliktene som gjør at Northugs nei er endelig

Han takket nei til å bli intervjuet, Petter Northug, da han kom av flyet i Kuusamo onsdag kveld, ikledd den røde jakka som viser at han er ute på representasjonsoppdrag for Norge. Så ble han stående ved en vegg, alene. Etter hvert slo han av en prat med NRKs ekspertkommentator Torgeir Bjørn. De snakket fag. Trening.

De tidligere landslagskollegaene satte seg et helt annet sted i lokalet. Northug lot dem sitte i fred.

• Les også: Slutt på Northugs privilegier

For to uker siden ble Northug og Norges skiforbund enige om en avtale som gjør at Northug får representere Norge i internasjonale renn, selv om han ti måneder i året velger å stå utenfor fellesskapet og profilerer en sponsor som er i bransjekonflikt med forbundets egne sponsorer.

Forbundet hevder de kunne satt foten ned for Northugs Coop-avtale med hjemmel i sitt eget regelverk, og kanskje har de rett i det. At de valgte å inngå et kompromiss, skyldes sannsynligvis at alternativet var det som er kommet fram i media i løpet av de siste ukene – en sesong der Petter Northug ville blitt å se i langløp.

• Les også: Kunne nektet Northug å gå OL
• Les også: Et spill med Northugs OL i potten

Diplomatisk Northug

Derfor står også Skiforbundet overfor en stor utfordring når det allerede murres i rekkene om at Northug ikke bør få kjøre et tilsvarende løp fram mot VM i Falun i 2015. Kanskje vil skisportens høyeste organ, Skitinget i 2014, tvinge Northug til å velge mellom Coop-avtalen og internasjonal renndeltakelse.

– Det tenker jeg ikke på før det eventuelt skjer, sa Northug da NRK.no konfronterte ham med et slikt dilemma under sesongåpningen på Beitostølen i forrige uke.

På spørsmål om det kan bli aktuelt å gå tilbake på landslaget, svarte han:

– Ikke som status er ved dags dato, sier Northug.

• Les også: Northug utelukker landslagsretur

Det var diplomaten Northug som svarte. NRK.no vet at han overfor sine nærmeste støttespillere har vært helt tydelig på at det ikke under noen omstendighet er aktuelt å bli landslagsløper igjen. Om så Coop skulle gå inn som sponsor for forbundet, slik at bransjekonflikten ikke lenger eksisterer, vil ikke Northug tilbake på landslaget.

Konflikt på konflikt

Bakgrunnen for Northugs landslagsavskjed er nemlig langt mer omfattende enn det som er kommet fram.

Kritikerne har hevdet Northugs motiver i all hovedsak er økonomiske. Og det er ingen tvil om at Northug tjener bedre som privatløper. Ikke minst innebærer Coop-avtalen inntektsmuligheter som strekker seg langt utover den aktive karrieren.

Selv har Northug gang på gang understreket at han trengte en endring og mer innflytelse over sin egen hverdag for å få nok motivasjon til å satse videre.

Årsaken til at Northug følte behov for disse endringene, er i liten grad belyst. Det handler nemlig om en lang rekke enkelthendelser og småkonflikter – samt noen store konflikter – over flere år som i sum har fått Northug til å lande på at det var, og er, umulig for ham å være på et landslag i regi av Norges skiforbund.

Det startet allerede i Northugs siste sesong som junior, i 2005/06, da den offensive trønderen hadde en drøm om å komme til OL i Torino. 19. november 2005 ble Northug nummer 21 i verdenscupåpninga på Beitostølen, et meget sterkt resultat på hans svakeste distanse – 15 km klassisk intervallstart. Likevel fikk han ikke gå stafett for noen av de fire norske lagene dagen etter.

OL-vrakingen

Han fikk heller ikke gå 30 km fellesstart i fristil i Val di Fiemme senere på vinteren, hans kanskje aller beste distanse på den tiden, til tross for at han hadde friplass som leder av skandinavisk cup. Dette var en uke før OL-uttaket, som altså endte med storbråk.

For da uttaket kom 21. januar, var ikke Northugs navn med på lista, selv om han samme dag knuste hele norgeseliten på OL-distansen 30 km fellesstart med skibytte under NM på Heistadmoen.

Dette tok Northug svært tungt, og han har flere ganger sagt at han den dag i dag ikke har tilgitt landslagstrener Krister Sørgård for det som skjedde.

I april 2008 måtte Petter Northug stå til rette overfor landslagskollegaene. Under sesongevalueringen ble han refset for å bidra for lite på trening. Allerede den gangen var Northug mer opptatt av å trene i riktig intensitetssone enn å dra lasset på vegne av gruppa. Northugs manglende innsats på treningssamlinger har flere ganger etterpå vært et tema.

Refs og bot

I november 2008 måtte Northug igjen tåle kritikk fra landslagskollegaene, og denne episoden var vanskeligere å svelge enn den sportslige kritikken. Northug møtte opp i TV-showet «Grosvold» på NRK med sponsormerke for en personlig sponsor. Det likte lagkameratene dårlig.

Det endte med at han fikk bot fra Norges skiforbund.

I februar 2009 måtte Northug igjen finne seg i å bli vraket fra et løp han veldig gjerne ville gå. Selv mente han sprinten var en av hans største gullmuligheter under VM i Liberec, en vurdering allroundlandslagstrener Morte Aa Djupvik støttet.

Men sprinttrener Ulf Morten Aune fant ikke plass til Northug på laget i mesterskapet der Northug tok tre gull.

Høsten 2009 inntraff det som virkelig førte til isfront mellom Northug og Norges skiforbund/Norges idrettsforbund – Red Bull-bråket. Skiforbundet prøvde å stoppe Northugs private avtale med energidrikkprodusenten, og det til tross for at alpinist Aksel Lund Svindal hadde en avtale med samme firma.

Skipresident Sverre Seeberg truet med å inndra Northugs startlisens. Idrettspresident Tove Paule mente en slik avtale ville sende ut uheldige moralske signaler.

Ville legge opp

Det er senere blitt kjent at Northug vurderte å legge opp da det stormet som verst rundt Red Bull-avtalen. Han fikk til slutt beholde avtalen, men prosessen opplevde han som en like stor urett som OL-vrakingen i 2006.

Under Vancouver-OL i 2010 handlet bråket om Northugs ski. På den innledende 15-kilometeren var han sjanseløs på grunn av utstyret. Det ble spekulert i om skiene var ødelagt, og fra Norge begynte pappa John Northug – sammen med tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl – å dra i trådene for å få Northugs ski slipt på nytt under mesterskapet. Hva som egentlig skjedde, og hvem som hadde gjort hva med skiene Northug til slutt tok to gull på, er det fortsatt ingen som kan bekrefte – men at temperaturen var særdeles høy underveis, er ubestridelig.

I april 2010 gikk generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund knallhardt ut mot Petter Northugs hobby, poker. I denne saken fikk Northug støtte av sine egne i skiforbundet, men han opplevde det likevel som at det etablerte Idretts-Norge blandet seg inn i hans private sfære.

Rasende etter offentlig gapestokk

I mai 2010 var det atter tid for å bli plassert i det Northug opplevde som en offentlig gapestokk. Denne gangen måtte ikke Northug bare forklare seg overfor sine egne lagkamerater, men overfor utøvere fra alle de store vinteridrettene under en samling i regi av Olympiatoppen. Northug hadde meldt forfall fra samlingen på grunn av sykdom. Så viste det seg at han hadde spilt fotballkamp for Mosvik samtidig som han var «sykemeldt».

NRK vet at Northug var harmdirrende forbannet etter seansen der han blant annet måtte dementere rykter om at han hadde reist til Mallorca i stedet for på samling.

I desember 2010 var det Vegard Ulvang som pådro seg Northugs harme ved å si at det var «flaut å være norsk» etter at Northug kom for sent til en premieutdeling i La Clusaz. Ulvang har ingen rolle i Norges skiforbund, men oppfattes likevel av Petter Northug som et talerør for den etablerte langrennssporten i kraft av sin posisjon som leder i den internasjonale langrennskomiteen.

Kalt feig av lagkamerat

Under Tour de Ski sist vinter ble det diskusjoner om Petter Northugs private buss og personlige støtteapparat. Northug fikk ingen hjelp av skiforbundet til å få bussen inn på akkreditert sone, men fikk til slutt lov å ta med bussen.

Underveis valgte imidlertid forbundet å nekte Northug å benytte bussen, på grunn av frykt for smittefare etter at manager Lars Gilleberg hadde vært lett forkjølet. Selv ikke etter at bussen var desinfisert fikk Northug ta den i bruk igjen, og da ble det åpen krangel i media mellom landslagssjef Vidar Løfshus og Gilleberg.

Under NM sist vinter måtte Petter Northug finne seg i å bli kalt feig av lagkamerat Martin Johnsrud Sundby etter tremila i Vang. Episoden ble glattet over, men Northug satte på ingen måte pris på betegnelsen fra en av sine egne.

Måtte kjempe for prøve-OL

På samme tid følte Northug at han måtte kjempe hardt for å få lov til å reise til prøve-OL i Sotsji. Northug følte selv at dette var en nødvendig del av forberedelsene til OL, mens landslagsledelsen mente løpere som skulle til VM i Val di Fiemme ikke burde reise. Til slutt fikk han gjennomslag for å dra, men han var misfornøyd med måten saken ble håndtert på.

Sist vinter var det også stadige diskusjoner om Northugs ski. Nylig bekreftet Northug overfor NRK at han ikke hadde konkurransedyktige ski på VM-femmila. NRK kjenner til at han heller ikke traff med skiene verken i VM-tremila eller femmila i Holmenkollen. Under verdenscupfinalen i Falun var det skioppvask på kammerset.

I tillegg har Petter Northug følt at han har måttet ta en større del av støyten enn de andre landslagsløperne overfor sponsorer og media.

Alt dette i sum har gjort at irritasjonsbegeret til slutt fløt over. Og det er denne tilværelsen Northug ikke vil tilbake til.

Vil bestemme selv

Northug vil selv bestemme hvilke samarbeidspartnere han skal ha. Han vil selv bestemme hvor mye tid han skal bruke på dem. Han vil ha full kontroll over omgangen med media. Han vil bestemme sitt eget treningsopplegg. Han vil selv bestemme hvilke konkurranser han skal gå.

Og ikke minst vil han slippe å bli brydd av omgivelsene – akkurat som han selv vil slippe å være til bry. For Northug er fullstendig klar over at oppstyret rundt ham ofte også har kastet negative skygger over andre.

Med dette som bakgrunn, er det til å forstå at det også skurrer i Northugs ører når generalsekretær Stien Opsal allerede nå varsler at utfallet kan bli et annet når Northugs avtale skal reforhandles til våren.

Til slutt blir det spørsmål om prinsipper skal gå foran praktiske løsninger. Foran OL-sesongen vi står overfor, valgte altså Skiforbundet å fire litt på prinsippene for å finne en praktisk løsning. Så gjenstår det å se om Skitinget lar sitt eget styre og sin egen administrasjon få lov til å legge seg på samme linje også neste gang.

Alternativene av det ene og det andre utfallet, begynner etter hvert å bli godt kjent for alle som er interessert i langrenn.