Idrettsstjernens dødsfall førte til rush på legevakta

Alexander Dale Oen var på et treningsopphold i Flagstaff i USA da han døde.

Dødsfallet kom overraskende på alle i hans nærmeste omkrets, verken idrettskollegaene, trenerne eller Olympiatoppens lege ante at skulderplagene som han hadde slitt med i lang tid forut for sin død, skulle være symptomer på sykdommen som til slutt tok livet av ham.

Les mer: – Smertene satt i ansiktet, øret, skuldrene, ryggen, brystet og armen
Les også: – Vi står igjen med noe tragisk som vi må lære av

– Mange med samme bekymring

Rapportene og informasjonen som kom i tiden etter dødsfallet, har trolig skremt mange. For i ukene etter Dale Oens død opplevde leger økt pågang fra friske, unge mennesker som fryktet at de kunne være rammet av samme sykdom.

Les mer: Dale Oen døde av hjerteinfarkt: - Uforståelig, sier legen

– Rett etter dødsfallet var det et stort antall unge gutter som kom inn med frykt for hjertesykdommer lik Dale Oens. Det var et par stykker hver dag som kom til oss med samme bekymring, så ja, vi la ekstra merke til det, forteller seksjonsoverlege ved legevakta i Oslo, Harald Vallgårda.

Og erfaringene er like ved legevakten i nabokommunen Bærum.

– Det som skjedde var at yngre, veltrente menn tok kontakt med legevakten for en EKG, fordi de hadde opplevd ubehag i brystet eller hjertebank under trening, forteller avdelingsleder ved Kardiologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Erik Kongsgård.

– Svært uvanlig

Legene understreker at det i Dale Oens tilfelle var snakk om klassiske infarkt-symptomer, og at unge, friske menn ikke uten videre har grunn til å bekymre seg for dette. Men at det er enkelte som bør passe ekstra på.

– Vi har ikke gått ut med anbefalinger eller bedt folk om å foreta risikovurderinger. Men personer med opphopning av hjertesykdommer eller forekomst av plutselig død i familien bør sjekkes før de begynner å trene mye, sier Kongsgård.

Obduksjonsrapporten av Dale Oen viste at svømmeren hadde kransarteriesykdom, det vil si trange blodårer i hjertemuskelen på grunn av betydelige åreforkalkninger, og at han også hadde forandringer i hjertemuskelen forenlig med små infarkter 1-2 måneder før sin død.

Overlege Eivind Berge ved Hjertemedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål, kom med beroligende uttalelser i en pressemelding etter dødsfallet:

– Det er svært uvanlig at så unge mennesker får kransarteriesykdom og hjerteinfarkt. De vanligste årsakene til kransarteriesykdom er røyking, høye kolesterolnivåer i blodet, høyt blodtrykk, overvekt og inaktivitet.

– Vanlig reaksjon

Kongsgård ved Rikshospitalet forteller at slikt hysteri gjerne kommer etter store mediesaker som omhandler helseproblematikk.

– Dette er en ganske vanlig reaksjon. Vi pleier å se lignende situasjoner etter at det har vært fokusert på temaer som for eksempel flått eller føflekkreft. Da tar pasienter kontakt med fastlegene sine, legevakten eller sykehusene for å bli sjekket.

– Kan det være positivt at flere tar kontakt med legen?

– Om det er sånn at én av 100 000 er rammet av samme sykdomsbilde som Dale Oen, og akkurat de tar kontakt, så er det vel verdt det, sier Vallgårda.

– Men det er jo veldig få som har det samme problemet som Dale Oen hadde, legger han til.