– Jeg er veldig opprørt over de påstandene som SVT fremsetter, sier Bjørn Dæhlie til NRK.no.
Den svenske rikskringkasteren kommer til å sende dokumentaren «Blodracet» onsdag kveld, der det rettes sterke dopingmistanker mot de norske skiløpernes prestasjoner på 1990-tallet.
Aller verst går det utover Bjørn Dæhlie, som blir beskyldt for å ha hatt «unormalt høye blodverdier» under ski-VM i 1995.
Dæhlie tok tre individuelle sølvmedaljer i mesterskapet, i tillegg til gull på herrestafetten.
I dokumentaren påstås det at alle medaljevinnerne under VM i Thunder Bay i 1995 hadde blodverdier på over 17,5 - og at et så høyt hemoglobinnivå ikke er mulig å oppnå uten juks.
Dæhlie får støtte
45-åringen er krystallklar på at han aldri har jukset, og at suksessen han har oppnådd i langrennssporten skyldes hard, systematisk trening. Nordmannen underbygger også sin uskyld ved at han var i verdenstoppen over en lang periode, og aldri hadde store svingninger i prestasjonene.
Dæhlie vant verdenscupen sammenlagt seks ganger, først i 1991/92-sesongen, sist i 1998/1999.
Dæhlie får støtte av svenske Peter Hemingsson, som var FIS' medisinske sjef i Thunder Bay-VM og overvåket dopingkontrollene.
Han avkrefter at Bjørn Dæhlies blodtest fra VM i 1995 var utenfor normalnivå.
– Det stemmer at det var unormalt høye blodverdier under VM i Thunder Bay, men testene som virkelig var unormale, tilhørte hverken nordmenn eller svensker, det er jeg sikker på, sier Peter Hemingsson til NRK.no.
- Les også: SVT: – Vi står inne for dokumentaren
Usikker om han klarer å renvaske seg
Til tross for støtten fra Hemingsson, tviler Dæhlie på at han aldri klarer å legge dopingbeskyldningene mot seg død, en gang for alle.
Det finnes nemlig lite eller ingen dokumentasjon på nordmannens dopingprøver fra hans aktive periode.
- Bakgrunn: Dette er bloddoping
– Jeg er sannelig ikke sikker på om jeg klarer å få til det. Når det går an å være forsker å fremsette udokumenterte påstander, er det ikke lett for meg å motsi det. Det er FIS som må komme på banen, noe de har gjort. De har jo gått ut og sagt at det ikke var noe galt med mine prøver fra 1995, sier Dæhlie.
– Tror du at du må leve med mistankene resten av livet?
– Isåfall ser jeg mørkt på det. Jeg tror jeg alltid, og det gjelder for alle som lykkes i toppidrett, må leve med en form for beskyldninger. Dessverre, sier Dæhlie.
– Andre utøvere som bør forhøres
Hemingsson ser heller ingen åpenlagt vei for skiløpere til å renvaske sitt navn.
– Det er vanskelig for de ulike skiløperne å bevise sin uskyldighet. Fokuset bør heller flyttes mot dem som ikke er navngitt. Det er mange løpere der ute som det bør stilles spørsmål til, sier Hemingsson.
– Hvilke løpere er dette?
– Jeg kan ikke nevne navn, men jeg kan si at det er løpere fra nasjoner øst for Skandinavia, sier han.