– Jeg har ikke noe imot å spille sjakk, men jeg vil ikke spille bare for pengene, sier Magnus Carlsen til NRK.no.
21-åringen er nemlig svært ettertraktet, og blant dem som vil ha én-til-én-tid med den norske 21-åringen er rike forretningsmenn. Flere har tilbudt store summer for et parti sjakk med vidunderbarnet.
Hundretusenvis av kroner er blitt lagt på bordet. Carlsen sier nei hver gang.
– Det kommer stadig henvendelser fra rike russere som vil betale hva det skal være for et parti med Magnus. Vi kan nesten bestemme prisen selv. Men det blir nedprioritert, sier Agdestein til NRK.no.
Liker ikke å snakke om penger
Spørsmålet er hvorfor. Men økonomi er ikke akkurat Carlsens favorittema.
Selv til han å være, virker den betenkte østlendingen å dra ekstra på svarene når penger er tema.
– Det er klart det er morsomt med sånne henvendelser, men det er mer interessant å spille mot de beste i verden. Selv om det er forskjellige økonomiske grunnlag, sier Carlsen etter litt betenkningstid.
Manageren forsøker å forklare.
– Hvorfor sier han nei til så enkle penger?
– Det blir en ny forpliktelse. Vi kunne fylt opp kalenderen hans hver eneste dag, men vi må prioritere. Sponsorer og media skal også ha sitt, sier manageren.
– I tillegg fokuserer vi veldig på at Magnus skal ha perioder der han har helt fri, fortsetter han.
Medieyndling
Det er nemlig ikke bare rike russere som kniver om tiden til lommedølingen. Også mediehus over hele verden står i kø, og med så mange henvendelser må Carlsen være selektiv.
Da NRK.no fikk en halvtime med ham i forbindelse med denne artikkelen, var det ifølge manageren faktisk det lengste intervjuet han har gjort med et norsk mediehus noensinne.
Carlsen har gjestet diverse talkshows gjennom sin karriere, sist på tv-programmet som ble sett av 1,2 millioner amerikanere, Colbert Report. Da 60 minutes laget dokumentar om Carlsen ble den sett av over 15 millioner seere.
Likevel har få journalister Carlsen på sin toppliste over lette intervjuobjekter. Unggutten er sjakkspiller helt inn til beinet, og kalkulerer rolig neste «trekk» i enhver hverdagslig situasjon.
Helst vil Carlsen likevel bruke dagene på å spille fotball og poker med kompisene, i tiden før hans neste turnering. I Mikhail Tal Memorial-turneringen venter blant annet verdenstoer Levon Aronian fra Armenia.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tjener rundt 8,5 millioner
Få vil nok mene et gudegitt sjakktalent er sidestilt med en smekkfull bankkonto, men Carlsen er den i verden som tjener best på å flytte brikkene rundt.
Ifølge en 60 minutes-dokumentar om Carlsen tjener han rundt 8,5 millioner kroner i året. Men sjakkvidunderet må jobbe for pengene.
– Jeg har rundt 200 reisedøgn i året, jeg håper det blir litt mindre i år. Det blir veldig mye reising, forteller han.
Husker sine siste hundre spill
Mellom turneringer og sponsoroppdrag rundt om i verden har Carlsen også gjort seg kjent som modell. Til tross for alle disse distraksjonene, hevder han at spillet ikke blir påvirket.
– For meg har fokuset aldri vært noe problem. Spesielt under turneringer, der jeg er helt nødt til å fokusere. Det har skjedd at det har vært mye annet, og at jeg ikke har forberedt meg skikkelig. Men når turneringen begynner er jeg helt inne i det, sier Carlsen.
For å sette fokuset litt i perspektiv: Mens en sjakknovise vil slite med å huske sine 10 siste trekk, husker Carlsen sine siste hundre sjakkpartier.
Neste store turnering for sjakkspilleren avholdes i Moskva 7.–19. juni, før han skal spille Kings Tournement i Romania like etter.
Verdenstoer Levon Aronian er som nevnt ventet på førstnevnte turnering, noe nordmannen er veldig klar over.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Slapper av i Oslo
Frem til den turneringsstart skal Carlsen ta det med knusende ro med familien i utkanten av Oslo. For første gang på en stund er ikke hver dag planlagt i hjel.
Det er hovedpersonen selv veldig glad for. Han gliser av tanken på noen måneder med fotball på løkka og poker med kompisene.
– Jeg er ikke så bevisst som mange andre når jeg har fri. Jeg kunne blitt flinkere på å systematisere fritiden, men det er jeg ikke, ler han.
Trener hardt
Man trenger ikke å kunne sprette tennisballer på bicepsene eller å ta klesvasken på magemusklene for å spille sjakk. Likevel trener Carlsen mye.
Mer enn de fleste av hans motstandere.
– Det er veldig viktig å ha en god form i bunn, for å ha nok energi. En ting er at det er lange partier. I de største turneringene kan hvert parti vare opp til syv timer. Da er det viktig å holde ut, forklarer Carlsen.
– Selve turneringene varer også veldig lenge. De varer gjerne opp til to uker. Når vi spiller så lenge blir folk slitne. Å da kunne være den som utnytter motstanderens feil fordi han er sliten, heller enn å være den som blir utnyttet, er en enorm fordel.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sjakkstudenten Magnus
En annen viktig del av sjakktreningen, er å studere sine motstandere. Alt fra helt ferske sjakkpartier til partier spilt av gamle stormestere blir studert til det kjedsommelige.
Det hender nemlig også at selv Magnus Carlsen blir sjokkert.
– Men det hender også ofte at jeg plukker opp ting i midtspill og sluttspill som jeg tenker ”Wow, hvorfor har jeg ikke tenkt på det før”. Å studere åpninger er det mest konkret viktige, fordi der går det faktisk an å avgjøre partier ved å ha studert hjemme, sier Carlsen.
– I tillegg er det viktig å lese bøker om samlinger av klassiske partier. Der kan man lære mye.
– De går ikke i strupen på meg
Litt som fotballaget han forakter, Barcelona, får verdens beste sjakkspiller ingenting gratis. Han må ta sine forholdsregler, rett og slett fordi han er nummer en.
For husk: det er fullt mulig å spille uavgjort i sjakk. Resultatet har bare et kulere navn enn i fotball. Carlsen vil for alt det er verdt unngå å spille «remis».
– Jeg får ingenting gratis. Motstanderne går sjeldent i strupen på meg, smiler han.
Verdenseneren forklarer at å være verdens beste sjakkspiller er et tveegget sverd, rent spillemessig.
– Det er både en fordel og en ulempe. Det er en fordel fordi jeg kan ta større sjanser, Jeg vet motstanderne ikke tør spille så aggressivt som de må for å kunne straffe meg. Men jeg får også mindre muligheter, siden de ikke tør. Jeg må skape alt selv. Hvis man ikke har noen klar fordel er det ofte sånn at man må ta sjanser, og da er det også større sjanse for å tape.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Dårlig taper
Carlsen er kjent som rolig, betenkt og kalkulerende. Men bak steinansiktet skjuler det seg en unggutt som hater å tape.
Fotball, poker eller sjakk. Det er «samme ulla». 21-åringen vil bare ikke tape.
– Jeg er en utrolig dårlig taper. Men jeg lar det heldigvis bare gå ut av meg selv. Jeg blir veldig motivert til å slå kraftig tilbake.
– For meg er det ingen andre alternativer enn å slå tilbake. Det er det eneste som gjelder. Jeg vil ikke roe det ned, spille noen remiser, som mange gjør. Jeg går rett på. Jeg vil slå tilbake.
Blir avskrevet – slår tilbake
Sjakkjournalister, som alle andre journalister, elsker en skandale. Hvis Carlsen har en dårlig periode, eller bare et par dårlige partier, er de ikke sene til å avskrive han.
– Hvor ofte taper du?
– Hvis jeg spiller lynsjakk kommer jeg til å tape hele tiden, fordi det er mer utslag der. Men i langsjakk skjer det veldig sjeldent. Fra juli 2009 til januar 2010 tapte jeg ingen partier. Det er litt uvanlig. Jeg taper kanskje et parti hver turnering, forklarer Carlsen.
Seirene nordmannen har fått etter å ha blitt avskrevet, blir av hovedpersonen selv beskrevet som de aller beste.
– Det er morsomt av og til. Hvis jeg gjør det dårlig i en periode blir jeg raskt avskrevet av sjakkpressen. Men jeg vet jo selv at jeg kommer tilbake. Så ender det opp med at jeg vinner uten at noen skjønte hvordan, gliser Carlsen.
– Det er den beste måten å vinne på.