Sløste med sjansene til å skape sjanser

Det har tatt litt tid, men Liverpool nærmer seg nå noe som ligner stabil form under Jürgen Klopp. De røde står med fire strake seire og har bare tapt to av de siste 17 oppgjørene over 90 minutter (altså ekskludert ekstraomganger).

De siste seks hjemmekampene har de slått Manchester City (3–0), Manchester United (2–0), Stoke (4–1), Borussia Dortmund (4–3) og Everton (4–0).

Mot Everton vant de skuddstatistikken 37–3, som er bemerkelsesverdig selv når man tar med at Funes Mori ble utvist etter 50 minutter. Så overlegne var de røde at lokalavisen Liverpool Echo sammenlignet oppgjøret med en treningsøkt.

Dette er nye takter fra Liverpool. Før var det ikke slik.

For så nylig som i starten av mars sto de med to seire på ni kamper – mot Aston Villa og Augsburg. Men endringene som siden har tatt Klopps prosjekt i riktig retning, er ikke like dramatiske som resultatene tilsier.

Verre enn Brendan

Det var nemlig noe merkelig med Liverpool mot slutten av februar, da den ujevne formen antydet at Klopp slet med å forbedre laget. Tyskeren hadde et lavere poengsnitt per ligakamp denne sesongen (1,44) enn Brendan Rodgers (1,5).

De røde hadde scoret 1,38 mål per hjemmekamp i ligaen under Klopp. Det virker uhørt når man ser på hva Anfield har kost seg med de siste ukene.

Som ble skrevet på NRK, fantes det videre statistikker bak resultatene som antydet at Liverpool faktisk allerede hadde hevet seg under Klopp.

Det forrykende presset han hadde blitt kjent for i Dortmund, kvelte spillet til motstanderne og lot de røde dominere store deler av banen. Kun Arsenal og Manchester United hadde hatt ballen mer.

Dette ble gjenspeilet i antallet skudd, hvor det viste seg at Liverpool hadde den beste differansen for skudd for/imot i ligaen siden Klopp tok over i oktober.

Men målene uteble. Liverpool var rett og slett ineffektive.

Byggmester Klopp

Hva var årsakene? En av dem var at Liverpool hadde skapt en rekke lovende situasjoner utenfor straffefeltet, uten å omsette dem til sjanser. Playmakere som Philippe Coutinho, Adam Lallana og Roberto Firmino lå på mellom 1,3 og 1,7 nøkkelpasninger per kamp, som er beskjedne tall for kreative spillere i offensive posisjoner. (Mesut Özil ligger for eksempel på 4,1.)

– Vi har mange situasjoner hvor, hvis vi bare hadde vært kaldere og fått hodet opp, kunne sett at det er en spiller som for eksempel er ledig like ved femmeteren og som kan score enkelt. I disse situasjonene gjør vi feil for ofte, sa Klopp i januar.

Det var ikke det at Liverpool sløste med sjanser. De sløste med sjansene de fikk til å skape sjanser.

Samtidig var ikke dette en drastisk feil. Liverpool var strålende mellom begge straffefeltene; om bare problemene rundt dem kunne bli fikset, var potensialet enormt.

– Om du bare ser på resultatene, vil du si at noe er galt, men det er ikke det. Dette er noe vi kan bygge på, sa Klopp til SkySports senere i mars etter 1–1 hjemme mot Tottenham.

«Normale» tall

Klopp hadde åpenbart rett, for siden den uttalelsen har Liverpool vunnet fire av fem kamper. Unntaket var uavgjort-kampen borte mot Dortmund, et lag som ligger kun syv poeng bak formidable Bayern München i Bundesliga.

Ser man på noen av de mer generelle statistikkene, har ikke Liverpool endret seg stort. Før starten av mars hadde de løsnet 16,1 skudd per ligakamp og sluppet til 9,7. Nå ligger de på 16,7 og 10,2.

Ballbesittelsen var den tredje høyeste i ligaen. Nå ligger den på sjetteplass.

Men målforskjellen er helt forvandlet. Før hadde Liverpool 30 mål for og 26 imot under Klopp i ligaen, som ga pluss fire. Siden februar har de scoret 18 og sluppet inn syv, som gir pluss 11.

En kan si at de sistnevnte tallene er de «normale» som samsvarer med Liverpools generelle dominans. Det gir tross alt lite mening at et lag skal dominere skuddstatistikken i lange tider uten å score mål.

Samtidig er det heller ikke tilfeldig at Liverpool har blitt mer effektive.

Samspillet sitter

Det er nemlig logisk at laget har blitt mer samspilte i banens siste tredjedel. De første månedene under Klopp var fulle av stygge feilpasninger og horrible valg i situasjoner hvor Liverpool var én god pasning unna å skape en stor sjanse.

Nå har spillere som for eksempel Coutinho og Lallana økt sitt snitt over nøkkelpasninger per ligakamp med 0,4 hver.

Bevegelsene og leveransene er mer koordinerte og samstemte. Klopp sier forbedringene har kommet fordi spillerne nå har jobbet sammen lenger og kjenner hverandre bedre. Det er tross alt ikke bare arbeidet uten ball som skal sitte.

– Vi er ikke bare et lag som presser, vi er også et lag som liker å ha ballen, og det er en utfordring å smi alt dette sammen. Vi jobber fortsatt med det, sa han nylig.

James Milner dro frem en lignende forklaring etter Everton-kampen:

– Trenerens stil føles litt mer automatisk nå enn for noen måneder siden. Vi vet nå hvordan han ønsker å spille og alle skjønner opplegget. Det tror jeg du kan se på prestasjonene våre.

Rene toner

En annen faktor har vært skadene. Liverpool slet med en rekke fravær like før og etter jul, men nå har flere profiler returnert med friske bein.

Disse har også vist god form. Coutinho var ute nesten hele januar, men kom tilbake i februar og har nå scoret fem mål på seks kamper siden midten av mars. Divock Origi var ute mellom 26. desember og 9. februar, og sto med fem mål på fem kamper da han ble kvestet av Mori.

Også Daniel Sturridge kom tilbake 9. februar, etter å ha vært ute siden 6. desember. England-spissen har nå tre mål på fire kamper og virker stadig skarpere.

Dette har åpenbart hatt en stor effekt på Liverpools skarphet rundt straffefeltet. Kombinasjonen av fotrappe playmakere og mobile spisser er nettopp det Klopp ønsker, og de resultatene som nå leveres er en konsekvens av passende spillertyper, friske bein og forbedret samspill.

Strengene som spilles på er altså de samme som før; de måtte bare stemmes litt. Klopps prosjekt er fortsatt på stø kurs.