– Jeg fikk med meg det viktigste, men ikke alt. Jeg så hoppene på 250- og 251,5 meter. Men selve rennet var ikke spennende å se på, sier Espen Bredesen til NRK.
Fem av verdens lengste skihopp gjennom tidene ble gjennomført i Vikersundbakken denne helga. Likevel var det ikke mer enn 5.000 publikummere til stede da Anders Fannemel satte verdensrekorden på 251,5 meter på søndagen - det på en stadion med kapasitet til 20.000 mennesker.
Avslutningen av søndagens hopprenn var til gjengjeld det mest sette sportsarrangementet på NRK i løpet av helga - med over 800.000 seere som fulgte de siste hopperne.
- Les også: Verdensrekorden er norsk igjen
– Gadd ikke se rennet
Totalt var det 15.000 tilskuere som denne helga besøkte skiflygingsbakken i tettstedet utenfor Drammen, hvor det bor om lag 3.000 mennesker. At det ikke var flere besøkende har ikke Bredesen veldig vanskelig for å forstå.
– Underholdningen er så som så. Selve rennene er kjempekjedelige å se på. Noen hopper ordentlig langt - det er gøy - men veldig mange hopper kort. Det er et veldig sprik på kvalitet, forklarer han.
– Jeg er relativt interessert i idrett, men i første omgang kjørte jeg til butikken og var ikke tilbake før det var igjen ti hoppere. Jeg gadd ikke å se på rennet. Det gjenspeiler kanskje litt av underholdningen, at når jeg fikk se de siste var det greit, utdyper den legendariske norske hopperen.
- Les også: Evensen mistet rekorden
Anders Fannemel sørget for at verdensrekorden fortsatt er norsk, ved å hoppe 251,5 meter i Vikersund søndag.
Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix– God reklame
Norges hoppsjef Clas Brede Bråthen stiller seg imidlertid uforstående til Espen Bredesens kritikk.
– At en tidligere skihopper ikke synes det er gøy med hopp lenger kan vi leve greit med. Det ble hoppet over 250 meter på ski i helga. Det er den beste reklamen sporten kunne fått, sier han til NRK.
– Du er ikke redd for publikumsoppslutningen i Vikersund, når dere kunne fått plass til tre ganger så mange mennesker i helga?
– På et så lite sted var det mange som så rennene, men det er plass til flere. Det er i motsetning til hva det er i lignende renn i Polen, Slovenia, Østerrike og Tyskland - hvor det er fryktelig mange folk. Jeg lurer på om det norske publikummet er mer bortskjemt en det utenlandske.
– På hvilken måte?
– Det er vanskelig å si. Jeg føler oppmerksomheten vi får i forkant av så store idrettsbegivenheter som dette - et av de mest historiske øyeblikk i norsk idrett noen gang - at man ikke klarer å få det fram godt nok, i kamp med forskjellige typer bloggere og andre som skaper overskrifter for ingenting, sier Bråthen.
– Lørdag 14. februar 2015 kommer til å stå lenger i historiebøkene en at Brå brakk staven, hevder sportssjefen.
Slovenske Peter Prevc satte ny verdensrekord med å hoppe 250 meter i Vikersundbakken lørdag.
Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix– Du frykter ikke at det kan være skadelig for hoppsporten at så mange lander langt oppe i bakken?
– Det er ikke få som kan hoppe langt. Men når farta blir så presset, med ekstreme forhold, er det sånn at man ser veldig stor forskjell på de som er ekstremt gode og de som er veldig gode.
– Noen ganger må man vente litt på det gylne øyeblikket. De som dro på butikken og handlet gikk glipp av noe, sier Bråthen.
– Kun for de beste
Espen Bredesen mener det er flere faktorer om spiller inn for den varierende hoppingen i skiflygingsbakken. På grunn av den store kulen og fasongen på unnarennet i verdens største hoppbakker sliter mange av hopperne i verdenscupsirkuset med å komme seg helt ned. Dermed blir forskjellen på best og nest best enda tydeligere enn til vanlig.
Stort sett var det hoppere som slovenske Petr Prevc, tyske Severin Freund og vår egen Anders Fannemel som imponerte mest i helga.
Men i innledningen hoppet den ukjente prøvehopperen Sigurd Nymoen Søberg 236 meter, før russiske Dimitry Vassiliev klinket til med 254 meter og fall på søndag.
Russiske Dimitry Vassiliev hoppet 254 meter i prøveomgangen søndag, men falt.
Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix– Bakkene er bygd slik at noen få får til gode lengder, mens andre ikke greier å gjøre det. Det er ganske kjedelig å se på, gjentar Bredesen.
Den negative tonen liker ikke Clas Brede Bråthen, som mener alt lå til rette for ei spennende helg i forkant av Vikserund-rennene.
– Jeg kjenner jeg blir trett av denne typen argumentasjon. Det er pussig når det blir satt to verdensrekorder og vi aldri har sett flere hopp på over 240 meter. Dette var ei fantastisk helg. Å klare å fokusere på noe negativt i den sammenhengen er... Ja, ja. Lykke til, sier hoppsjefen oppgitt.
– I helga hoppet vi i verdens beste bakke, med en arrangør som la ned et fantastisk arbeid i et kjempeflott arrangement. Vi hadde i tillegg med verdens beste skihoppere, og kunne få verdens lengste hopp - og det fikk vi.
Lavere nivå i skiflyging
Landslagstrener Alexander Stöckl innser at nivået i skiflyging ikke er like høyt som i «vanlig» skihopping.
– Det er kanskje bare ti stykker som er gode i skiflyging. De andre er for svake. Forskjellen i lengde er ganske stor, sier han til NRK.
– De beste kommer seg over kulen og hopper derfor bakken nesten helt ned.
- Les også: Prøvehopper perset med 100 meter
– Vanskelig jobb for juryen
På grunn av nivåforskjellen mener østerrikeren det derfor er veldig vanskelig for juryen å sette fart for hopperne.
– De gjorde en veldig god jobb i helga. Det ble en kjedelig start på søndag, men det var riktig. Eller kan det plutselig skje at en hopper stikker av og går for langt - som vi så med Vissiliev, forklarer Stöckl, og får støtte av Espen Bredesen.
– Det er vanskelig å sette fart for juryen. De kan gå opp på fart for mengden, men det er alltid en og annen luring som plutselig får det til. Derfor tør de ikke sette fart for de heller, forklarer Bredesen.
