Bolt til NRK: – Jeg tenkte at nå er dette personlig

– 200-meteren ligger veldig nær hjertet mitt. Så da han sa det, tok jeg det veldig personlig, sier Usain Bolt.

Den nykronede verdensmesteren var krystallklar i intervjuet med NRK etter den overbevisende seieren på 200-meteren torsdag kveld:

Det betød noe ekstra å slå Justin Gatlin.

Bolt: – Yo, Justin...

Jamaicaneren hadde nemlig merket seg at amerikaneren hadde antydet før løpet at de to var likeverdig rivaler på 200-meteren.

– Jeg hørte Justin sa at 200-meteren kom til å bli noe spesielt. Da tenkte jeg at dette var personlig. Da tenkte jeg: «Yo, Justin, 200 er annerledes. Det er ikke som 100-meteren». Jeg tar 200 veldig seriøst. Jeg har bare tapt én 200-meter siden 2007, sier Bolt kontant.

Elsker 200-meteren

Verdens raskeste mann svarte ved å knuse Gatlin på oppløpet. Han kunne roe ned de siste meterne og peke på sin egen brystkasse idet han vant på tiden 19.55 - to hundredeler foran Gatlins årsbeste.

– Hvorfor er 200-meteren så viktig for deg?

– 200 er alt jeg kjenner til. Jeg løp 200 da jeg først begynte med løping. Så løp jeg 200 og 100, så løp jeg 200 og 400, så gikk jeg tilbake til 200 og 100 igjen. Så det eneste konstante i livet mitt har vært 200-meteren. Jeg har trent og trent, og utviklet en kjærlighet til distansen. Jeg vil nesten si jeg har perfeksjonert den, sier jamaicaneren.

– Han snakker for mye

På pressekonferansen etter løpet var det god stemning mellom de to rivalene. Gatlin spøkte og tullet med Bolt, og jamaicaneren svarte med samme mynt.

– Usain pleier å kalle meg gammel når vi varmer opp. Så da vet dere det. Usain Bolt kaller meg gammel, lo 33-åringen Gatlin.

– Jeg tror det var Justin som hadde hyret inn han kameramannen for å «ta meg ut», sa Bolt og siktet til mannen som krasjet i ham under æresrunden.

Men også på den lystige pressekonferansen nevnte Bolt uoppfordret at han føler amerikaneren er litt vel løsmunnet.

– Jeg liker Justin. Det eneste er at han snakker litt for mye, sa Bolt lattermildt - og etter uttalelsene til i NRK-intervjuet å dømme, kanskje ikke helt uten alvor.