– Har hatt private utfordringer som har vært krevende

Tidenes vinterolympier forlenger skiskytterkarrieren i ytterligere to år. Dermed avslutter han karrieren med VM på hjemmebane i Holmenkollen i 2016. Det var VG som meldte dette først.

– Timingen ville vært perfekt ved å gi seg nå etter en god sesong og mitt nest beste OL, men iveren og lysten til å fortsette er så stor at jeg synes det er bedre å sette punktum for en lang karriere i Holmenkollen, sier Ole Einar Bjørndalen til avisen.

På Facebook-profilen sin forklarer han mer om hva som fikk ham til å fortsette, og hvorfor resultatene ikke har vært så gode som ønsket de siste tre årene (les hele meldingen nederst i artikkelen).

– Har vært vanskelig å prestere

Bjørndalen har vært gjennom en tung tid på det personlige planet de siste årene. I 2012 døde faren av hjerteinfarkt, og senere samme år kom meldingen om at han og kona Nathalie Santer skilte lag.

– De siste tre årene har jeg ikke vært dyktig nok fysisk og mentalt til å holde det nødvendige nivået. Skal du være i verdenstoppen må alt fungere optimalt, og jeg har hatt skader, sykdom og private utfordringer som har vært krevende. Disse utfordringene har bidratt til at det har vært vanskelig å prestere på det nivået jeg har ønsket, skriver Bjørndalen.

Medaljegrossist

40-åringen har tatt 39 VM-medaljer siden sitt første mesterskap i 1995. 19 gull, 11 sølv og 9 bronsemedaljer.

I tillegg har han tatt 13 OL-medaljer. Åtte av dem er gull, fire sølv og en bronsemedalje. Til sammen har han altså utrolige 52 mesterskapsmedaljer.

• Les også: Kongen: – Den fyren er ganske spesiell

Den første OL-medaljen tok han i Nagano i 1998, mens det ble to gull så sent som i OL i Sotsji.

– Det føles riktig å fortsette. Jeg kan ikke stoppe nå. Jeg har så mye «power» enda at jeg vil forsøke å få ut det jeg er god for. Jeg har mer å gå på og har virkelig lyst til å gjøre dette, sier han.

– Har ikke mye å tape

De siste årene har ryggskader og virusproblemer ødelagt satsingen. Men i 2013/14-sesongen har han nesten fått trent 100 prosent uten avbrekk. Han er ikke redd for å feile når han nå har valgt å fortsette.

– Jeg er overbevist om at jeg kan få et løft og bli enda bedre. Hadde jeg ikke trodd det så hadde jeg gitt meg nå.

– Jeg føler ikke at jeg har så mye å tape. Jeg er villig til å gå på trynet og jeg er mindre redd for å mislykkes enn noen gang, sier Bjørndalen, som har trent

seriøst siden han var 12 år gammel.

Hanevold: – Klok beslutning

Den opprinnelige planen var å sette punktum for en 20 år lang karriere i verdenstoppen etter verdenscuprennene i Holmenkollen denne måneden.

Nyheten om at han nå velger å fortsette komme likevel ikke direkte uventet, og NRKs ekspertkommentator Hallvard Hanevold tror det var en klok beslutning av Bjørndalen å fortsette.

– Ja, det tror jeg. Han hadde jo et fantastisk OL og var bedre enn noensinne, så jeg skjønner at han ønsker å prøve dette litt til. Alle kan risikere å gå på en smell, men jeg synes at den utviklingen Ole Einar har hatt, også langrennsmessig, har vært betryggende i forhold til å ta to år til, sier han til NRK.no.

VM blir viktigst

Hanevold tror at Bjørndalen nå først og fremst vil konsentrere seg om VM, og at han vil stå over en del verdenscuprenn.

– Alt vil bygge opp mot det å ta et siste VM-gull på hjemmebane, og det tror jeg han kan klare, tror han.

– Jeg antar at det blir strategien til Ole Einar, sier han.

– Tror du at han kan fortsette til OL i 2018?

– Ja, det tror jeg. Men jeg er temmelig sikker på at han har bestemt seg for å slutte etter VM. Hvis han velger å fortsette til neste OL, så spørs det om han strekker strikken litt langt, forteller Hanevold.

• Les også: Bjørndalen vald inn i IOC
• Les også: Interessen for Bjørndalen har tatt helt av

Bjørndalens Facebook-melding:

«OL i Sotsji er over, og jeg har kommet tilbake til Østerrike, hvor jeg den siste uken har trent, slappet av og tenkt på fremtiden. Jeg nådde mine høye mål i Sotsji, og er ekstremt fornøyd med det. Det var både rått og uvirkelig å oppleve å komme så sterkt tilbake etter flere år med motgang.

Før denne sesongen bestemte jeg meg for at dette skulle være min siste i internasjonal skiskyting, blant annet fordi det føltes riktig å gi seg i en alder av 40 år, og fordi det har vært krevende for meg å nå toppnivået i verdenscupen.

De siste tre årene har jeg ikke vært dyktig nok fysisk og mentalt til å holde det nødvendige nivået. Skal du være i verdenstoppen må alt fungere optimalt, og jeg har hatt skader, sykdom og private utfordringer som har vært krevende. Disse utfordringene har bidratt til at det har vært vanskelig å prestere på det nivået jeg har ønsket. Jeg har rett og slett ikke vært god nok. Men årets sesong har blitt noe helt annet, og bedre enn jeg kunne drømme om. Det er jeg takknemlig for.

Da jeg før jul begynte å se at det kunne gå rett vei, var det viktig for meg å holde meg til planen om at dette skulle være min avslutningssesong, for at jeg ikke skulle begynne å drifte i fokuset mitt i forberedelsene til OL, og underveis i Sotsji. Derfor har både hodet mitt, og all kommunikasjon, vært rettet mot at jeg skulle gi meg i april i år.

Etter å ha kommet hjem fra Sotsji med gledelige resultater, og fått OL-erfaringene litt i perspektiv, satte jeg meg ned sammen med teamet mitt, og diskuterte ”hva nå?”. Skulle jeg holde meg til den opprinnelige planen, og legge opp, eller viste OL-prestasjonene at jeg også i fremtiden kan hevde meg i toppen? Den indre drivkraften min er jo fremdeles sterk, og det jeg har erfart det siste året, er læring som jeg ikke har vært i nærheten av i hele karrieren min.

På grunn av min iver etter å utvikle meg videre og strekke meg mot nye mål, har jeg, gjennom mange samtaler med teamet mitt, bestemt meg for at jeg vil fortsette karrieren, og gå for VM i Holmenkollen i 2016! Jeg har oppriktig tro på at jeg kan prestere på høyt nivå i to år til, og mener at VM på hjemmebane vil bli et bedre og riktigere punktum for meg enn å legge opp nå.

Allerede nå ser jeg fram til å starte opptreninga for en ny sesong, men først gleder jeg meg til årets tre siste verdenscuprunder, med avslutning i Holmenkollen.

Det kjennes behagelig og riktig å ha tatt denne beslutningen. Jeg gleder meg skikkelig til de to neste årene, for jeg elsker jo det jeg holder på med!».