– I dag fikk vi se vitenskapsmannen Magnus Carlsen

– Man snakker om sjakk som både sport, kunst og vitenskap. Magnus har hele tiden vært mest sportsmann. Men i dag fikk vi se vitenskapsmannen Magnus Carlsen, sier en overrasket manager Espen Agdestein til NRK.

Carlsen prøver vanligvis unngå de velkjente, teoretiske åpningene som Anand har pugget på forhånd.

På mandag gjorde han det stikk motsatte.

Åpningen Anand har studert mest

Nordmannen gikk med vilje rett inn i Berlinerforsvaret, den åpningen sjakkfolk har forsket aller mest på de siste årene. Åpningen Anand har brukt tusenvis av timer på å «forske» på.

– Siden VM i 2000 har hele sjakkverdenen forsøkt å finne en måte å knekke Berlinerforsvaret på med hvite brikker, uten å egentlig lykkes helt. Dette er en gjennomanalysert variant, sier Agdestein.

Carlsen var åpenbart forberedt til fingerspissene før han gikk inn i løvens hule mot «Tigeren fra Madras». Han brukte nesten ingenting av tenketiden før det 29. trekket.

– Vitenskapelig arbeid ligger bak

– Han ville aldri gått inn i denne varianten hvis de ikke hadde funnet noe nytt. Han spilte laboratoriesjakk, sier manager Espen Agdestein.

– Hva mener du med det?

– Det ligger vitenskapelig arbeid bak et sånt parti. Magnus og sekundantene hans må ha vært på laboratoriet og forsket og analysert og jobbet med denne varianten. Han kommer til brettet med noe de har forsket seg fram til, sier manageren.

Alle timene med forberedelser hjalp Carlsen til et drømmescenario: et langt, slitsomt sluttspill med muligheter for seier og liten fare for tap. Til slutt greide Anand å redde remis, men ikke før han ble presset i over seks timer.

Aner ikke hvorfor Carlsen gikk bort fra egen suksessoppskrift

VM-kamper i sjakk har tidligere vært fulle av slike teoretiske dueller, hvor begge spillerne prøver å finne nye, geniale trekk i de gamle, velkjente variantene. Finner man et slikt trekk i en VM-match, må motstanderen jobbe døgnet rundt med å finne det beste motsvaret til neste parti.

En av de mest kjente teoretiske duellene, VM-kampen mellom Vladimir Kramnik og Garry Kasparov i 2000, handlet om nettopp Berlinervarianten. Kramnik fant et smart forsvar med svart, og Kasparov greide aldri å bryte gjennom.

Men med Magnus Carlsen har de gamle «vitenskapelige» duellene blitt mindre viktige. Han vil heller spille en ukjent åpning, så begge spillerne må improvisere.

– Magnus Carlsen har startet en revolusjon i sjakken, hvor forberedelser ikke er så viktig. Men i dag gjorde han et unntak. Jeg aner ikke hvorfor, men han gikk inn i en vitenskapelig duell, sier Leontxo Garcia, sjakkjournalist i El Pais.

– I dag ser vi hvordan sjakken kan bli i det 21. århundre. Ikke så kunstnerisk, men analysert med supercomputere, sier spanjolen.

• Les også: Ekspert om blikkene: – De har funnet en terrorbalanse