I går lanserte Tyskland et lovforslag der det blir foreslått en straff på inntil tre års fengsel for utøvere som blir dømt for doping. Det ønsker ikke sjefen for Verdens antidopingbyrå.
– Jeg vil ikke at utøverne skal i fengsel. Jeg vil at de utestenges fra all idrett, sier Reedie til NRK. – Og idretten selv skal ta seg av dopingstraffene.
I Norge fikk vi i fjor en ny lov som ikke er like streng som den tyske. Den kriminaliserer bruk og besittelse av doping med fengsel i inntil seks måneder.
Loven gjelder for både profesjonelle og amatører, og daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, ønsker den nye loven velkommen.
– Samarbeid med politi og tollvesen
- Jeg ønsker den nye lovgivingen velkommen, sier Anders Solheim. Han er daglig leder for Antidoping Norge, en organisasjon som får skryt av WADA-presidenten
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix– Den lovgivningen som ble vedtatt for ett år siden, må vi få satt ut i livet. Vi må jobbe sammen med politi og tollvesen for å bekjempe doping i treningsmiljøene både i bredden og i toppen, sier Solheim til NRK.
Det tyske antidopinglovforslaget kan tre i kraft allerede første del av 2015. I forslaget, som kan sende doptatte utøvere i fengsel i tre år, foreslås det at leger og teamet rundt en utøver som driver systematisk doping, kan fengsles i inntill 10 år.
– Lås bakmennene inn
– Ikke fengsle dopingtatte utøvere. Det er nok å stenge dem ute fra all idrett, sier WADA-president Sir Craig Reedie.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpixStreng straff for bakmennene hilser nemlig Wada-presidenten velkommen.
– Det er godt. Lås dem inn. Jeg tror ikke utøvere doper seg på egen hånd. Det er alltid noen rundt dem. Hvis det er systematisk doping organisert av folk rundt en utøver, skal vi stoppe det. Idretten selv kan ikke stoppe det, men myndighetene kan, sier Sir Craig Reedie.
Reedie kaller Antidoping Norge en sterk alliert. Da lederen for WADA møtte pressen mot slutten av sitt korte Norges-besøk, pratet han varmt om
Norges antidopingarbeid.
– I Norge har vi en sterk alliert i Antidoping Norge. De er en spesielt effektiv antidopingorganisasjon og er blant annet tiende høyest på antall blodprøver. Det er ganske bemerkelsesverdig med tanke på innbyggertallet, sa Reedie.
– Jeg er også imponert over organisasjonen hva gjelder utdanning, la han til.
To utfordringer
Brorparten av det drøyt ett døgn lange besøket ble brukt til å diskutere WADAs nye antidopingkodeks som trer i kraft 1. januar 2015. Overfor NTB utdyper Reedie organisasjonens to største utfordringer som de håper å løse gjennom kodeksen.
– Det første er at vi må få alle til å spille etter de samme reglene. At kodeksen blir implementert av myndigheter, olympiske komiteer og andre organisasjoner. For det andre må vi prøve som best vi kan å få de forskjellige elementene i antidopingarbeidet til å jobbe sammen. Blant annet at internasjonale og nasjonale myndigheter samarbeider med antidopingorganisasjoner. Det har
ikke alltid vært saken, og der må vi bli bedre.
– Hva er den enkleste måten å få gjennom dette?
– Den enkleste måten er på bakgrunn av dette tekniske dokumentet
(kodeksen), slår Reedie fast.
Strengere straff
På pressekonferansen fortalte Reedie at rundt 180 land har anerkjent kodeksen, men ikke alle gått med på å implementere den. Kodeksen vil ifølge WADA bidra til at antidopingarbeidet drar i samme retning og større samarbeid på tvers av
organisasjoner og myndigheter.
Noe av det WADA oppfordrer til gjennom denne avtalen, er fire års utestengelse dersom utøvere blir tatt for bruk av enkelte stoffer.
– Det er utøverne som har argumentert for dette. Mer enn noen andre sa de at de ønsket lengre straff, sier Reedie.
