Tor Arne Hetland: - Tror vi snart får se løpere som staker 15 kilometer i verdenscupen.
Foto: Junge, Heiko / SCANPIX15 løpere fikk skriftlig advarsel etter sprintprologen i Drammen onsdag, på grunn av «smugskøyting» på blanke ski i klassisk. Ytterligere to ble plassert sist i sine kvartfinaler av samme årsak.
Dermed viser Det internasjonale skiforbundet (FIS) at de har tatt tak, etter at Vegard Ulvang kom med et kraftig varsko under OL i Sotsji.
Lederen i den internasjonale langrennskomiteen sa til NRK.no at han er bekymret for om klassisk som stilart vil overleve.
Ulvang refererte ikke bare til «smugskøyting» i sprint, som er det største problemet i dag. Ulvang frykter at verdens beste langrennsløpere skal bli så sterke i staking at de om noen år går klassisk uten festesmurning også på lengre distanser.
- Les også:
– Har sin plass
Den spådommen støttes av Tor Arne Hetland.
– Jeg tror vi snart får se løpere som staker 15 kilometer i verdenscupen, sier han.
Men mannen som i sin tid var en pioner på utvikling av staketeknikk i sprint, deler ikke Ulvangs bekymring for at det skal gjøre klassisk stil overflødig.
– Det er et tegn på at sporten utvikles videre, sier Hetland – som nå er landslagstrener i Sveits – til NRK.no.
– Men hva er vitsen med klassisk stil hvis man skal gå med skøyteski?
– For meg er å se skiløpere gå diagonal i en bakke noe av det vakreste som finnes. Men å se to løpere i en stakeduell, som den mellom Ola Vigen Hattestad og Pål Golberg her i Drammen, er også vakkert. Det har absolutt sin plass i langrennssporten, fastslår Hetland.
Ble disket
Han ble i sin tid disket av Vegard Ulvang under en sprint i Stockholm. Hetland hadde utviklet en ny teknikk som gikk ut på å la skiene gli ut i små skøytebevegelser for hvert dobbeltak i motbakke.
Den trenden satte Ulvang, som var juryleder i det aktuelle løpet, en effektiv stopper for.
Selv om Tor Arne Hetland mener utvikling av stakeferdighetene er positivt for langrennssporten, er han enig i at mer konsekvent juryarbeid må til.
– Det er viktig at løperne vet hvor grensene går, påpeker han.
Samtidig tror ikke Hetland at det er blitt mer «smugskøyting» som en konsekvens av bedre stakeferdigheter blant verdens beste langrennsløpere.
Var verre før
– Jeg vil si det var mer skøyting i klassisk på Ulvang sin tid, på slutten av 80-tallet og 90-tallet. For da var det mye mindre kontroll. Nå er det faktisk ganske god kontroll.
– Skal det bli enda mer konsekvent regeltolkning, må man vurdere om det er eksakt samme jury som reiser rundt på alle verdenscuprenn. Først da vil identiske situasjoner, sier Hetland.
Da NRK.no intervjuet Ulvang under OL, la han heller ikke skjul på at skøyting i klassisk har vært en utfordring helt siden man fikk to stilarter i langrenn midt på 80-tallet.
– Under VM i Lahti i 2001 var det så mye skøyting i klassisk at det var helt uholdbart. Vi hadde ikke klare nok regler. Etterpå laget vi regelen jeg vil hevde berget klassisk langrenn. Den er slik at der det er satt spor, har du ikke lov til å ta retningsendrende tak, sa Vegard Ulvang.
Lørdag er det 50 km klassisk i Holmenkollen. Den løypa vurderer ingen å gå på skøyteski.
I hvert fall ikke i 2014 …
- Les også:
