– Det er imponerende, men jeg vil ikke si at prestasjonen er større enn seieren i Milano – Sanremo i fjor. Kanskje var den enda litt større, ettersom han da ikke var blant favorittene. Det var han i år, sier Schanke til NRK, dagen etter at den norske syklisten i Belgia søndag.
Det var Kristoffs andre seier i et monumentritt. Ingen andre nordmenn har vunnet noe monumentritt før.
I sitt nettbrev Kyllingposten skriver Schanke at det er uenighet om hvilket av de fem monumentrittene som er det største. Han henviser til en artikkel i Aftenposten fra 2012 der fire kjente sykkelproffer ble bedt om å rangere monumentrittene, og kom opp med helt ulike svar.
– Derfor velger jeg å sidestille de fem, sier han.
OL- og VM-gull alltid det største
Schanke sier at det nærmest er umulig å sidestille idretter når man skal vurdere prestasjoner opp mot hverandre. Men han holder først OL-gull, deretter VM-gull som det største. Dermed går ikke Kristoffs resultater helt til toppsjiktet i norsk idrettshistorie, selv om han har OL-bronse fra 2012.
– Som idrettshistoriker må jeg ha noen parametre for å sammenlikne prestasjoner, mener Schanke.
«Hvis han skulle vinne Paris-Roubaix, og dermed vinne to monumenter på rad, nærmer han seg vel legendestatus i sykkelsporten. Men ikke i norsk idrett totalt sett. For å få det må han holde på i flere år til og vinne flere store ritt. Helst i VM og OL», skriver Schanke i Kyllingposten.
– Om vi holder oss til sommeridretter, er det derfor mange enkeltprestasjoner som er større. Størst av alt er det å forsvare et OL-gull, og det har både Jon Rønningen, Andreas Thorkildsen og Olaf Tufte gjort, og kanskje framfor alt Eirik Verås Larsen som faktisk kom tilbake og tok et nytt OL-gull etter at han hadde lagt opp.
– I tillegg har vi jo Vebjørn Rodals OL-gull på 800 m i OL i 1996, som jeg betrakter som norsk idretts aller største enkeltprestasjon noensinne, mener Tom A. Schanke.
Knudsen og Hushovd gull større
Og dit er det fortsatt et godt stykke for Alexander Kristoff.
– I sykkelsammenheng kommer derfor både Knut Knudsens OL-gull på bane i 1972 og Thor Hushovds VM-gull i 2010 foran Kristoffs seier i går. Og går vi langt nok tilbake, finner vi også at det var en syklist som tok Norges aller første VM-gull i noen idrett – Wilhelm Henie, Sonja Henies far. Han tok VM-gull på 100 km banesykling (!) i 1894. Men fordi det ikke fantes noe norsk sykkelforbund på den tiden, konkurrerte han for Danmark, sier idrettshistoriker Schanke.
Som likevel er full av beundring for Kristoffs prestasjon.
– Han er utvilsomt akkurat nå. Og vi skal glede oss over at vi har fått en ny internasjonal toppsyklist, som er en verdig arvtaker etter Thor Hushovd. Husk at det er VM i USA i høst og OL i Rio neste sommer, sier Schanke.
